PRESSEMELDING - erstatning til Løvaas

[Atle Johan Løvaas]

Hei til alle venner og kjente og alle som har støttet meg i en lang hekseprosess.

Endelig er norgeshistoriens verste tragikomiske hekseprosess i moderne tid over. Nå kan jeg og min familie endelig slappe av og slikke våre sår. I full forvissning om at det ikke dukker opp flere sivilkledde politimenn - og arresterer meg på mitt kontor og slenger meg på overnatting i glattcelle. Til beskuelse for et fullsatt venterom.

Slik som det skjedde den 5. mai 2005.

Jeg har nå mottatt erstatning og oppreisning fra ett eller annet statlig sivilrettslig vesen. Et beløp som kanskje dekker femteparten av det jeg egentlig tapte på galskapen. Det får så være. Penger er ikke alt. En plasterlapp fra statens side er ikke mer enn hva man kan forvente. Men den symbolske siden av saken er nok viktigere. Det er tross alt på plussiden. De har motvillig måttet krype til korset og innrømme at dette var en ren hekseprosess. Det er det som teller.

Men tro nå ikke at det kommer noen ord som ligner eller er i nærheten av ordet "unnskyld" fra noen som helst av den statlige eller fylkes-kommunale administrasjon. Ingen telefon fra fylkeslegen. Heller ikke fra aktoratet som prøvde å kjøre meg i senk i ting- og lagmannsretten. Neida. Verken statsadvokaten eller hans løpergutt Rudolf Christoffersen, stikker nå sine røde og mediekåte neser frem i pressen, og sier "unnskyld vi tok feil".

Neida, de gjømmer seg nok heller på sine kontorer. Og leser BT med senket blikk.

Og pressen? Ledet an av mirkofonstativet Bergens Tidende? Som kjørte et råkjør mot meg? Er de bedre? Neida. Ikke engang BT som intervjuer meg om saken i denne uken, klarte så mye som å stotre frem et ord som lignet på unnskyld. Eller at hele saken i det minste var kjedelig. Eller tragisk.

Jeg glemmer ikke pressekorpset i retten. De sto opplinet med sine meterlange objektiver og skulle klipse alle de skadelidde pasientene mine, som liksom skulle gå i mot meg i retten. Men som jeg ikke hadde krummet et hår på. De var alle gamle forskjemet kåner som aktoratet hadde tvunget inn i retten. De ble behørig avfotografert og intervjuet på gangen.

Men kom igjen da mine 21 fornøyde vitner entret salen. Én etter én. Da forsvant hele saueflokken av et pressekorps stormende ut dørene. Det hele var nærmest komisk.

Jeg får benytte anledningen til å takke alle som støttet meg i en vanskelig tid. Til tider så kjøkkenet og stuen vår hjemme i huset ut som et gartneri av blomster. Sympatien strømmet på. Blomsterbudet var helt oppgitt. Han skjønte ingenting.

Den jeg i retten husker best var mitt kronvitne Vilhelm Schjelderup. Han fortalte at han nå var kommet til Bergen for å forhindre en ny hekseprosess. I motsetning til hva hans to forfedre med samme etternavn, hadde utført, ved å være med å eksikutere og brenne Anna Pedersdotter på bålet, ute på Nordnes for over 400 år siden. Hans to forfedre skal ettersom jeg husker ha vært biskop i domkirken, og den andre visstnok prest.

Anna ble dømt fordi hun kurerte folk med urter. Og fordi hun angivelig skulle ha fløyet over byfjellene i Bergen på et kosteskaft. Dette sverget i alle fall hennes husfrue på i lagmannsretten.

Like etter at Høyesterett hadde foretatt pokespillet sitt ferdig ved å erklære at jeg var forfulgt av "feile myndigheter" - som en innebygget nødutgang for å forhindre at jeg skapte presidens - brente like godt huset vårt ned den 7. november 2007.

Nå i disse dager står huset igjen klar til innflytting. De syv magre år får vi nå håpe er over. Det var VG som i pinsen 2004 åpnet ballet mot meg og skrev dritten sin om at jeg: "hadde stilt falsk dødsdiagnose".

Jeg vil i all beskjedenhet tolke hele saken som en seier for alternativ medisin her i landet.

Send gjerne dette videre.

Med vennlig hilsen.

Atle Johan Løvaas.

http://www.fritthelsevalg.com/helsevalg ... il-lovaas/