HV-11 bedriver politisk forfølgelse

[BmOnline]

HV-11 bedriver politisk forfølgelse

Undertegnede har tjenestegjort i Heimevernet siden 1987. Siden 2005 i Møre & Fjordane HV-distrikt 11 (HV-11) sin Innsatsstyrke Archery. Ved nyttår var den første 3-års periode avsluttet, men etter skriftlig forespørsel fra sjef Innsatsstyrke Major Ole Johan Sæther, hadde jeg sagt meg villig til å tegne ny kontrakt for ytterligere 3 år.

Tidligere var jeg blitt innkalt til HV-ledelsen for samtale vedr. sikkerhetsklarering. Dette var våren 2008. Slike samtaler er vanlig praksis, og gjaldt i mitt tilfelle engasjementet i organisasjonen Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI). Jeg ble bekreftet klarert og anså ”saken” som ferdig. Likevel valgte sjef Innsatsstyrke, i telefonsamtale desember 2008, å trekke tilbudet om ny kontrakt i Innsatsstyrken tilbake med begrunnelsen: ”mine holdninger til det inkluderende fellesskap”. Jeg fikk da ikke tilbud om ny kontrakt pga. mitt politiske standpunkt vedr. norsk innvandringspolitikk – altså mitt verv i FMI.

Etter å ha henvendt meg til HV-11 på nyåret 2009, der jeg bad om å få tilsendt beslutningen om å trekke tilbake tilbudet om ny kontrakt ved Innsatsstyrken skriftlig, fikk jeg i slutten av januar svar fra distriktssjef Oberstløytnant Ove Staurset, at videre begrunnelse på avslaget om ny kontrakt ikke var nødvendig fra deres side. Men han forsøkte i stedet å bortforklare avslaget som tillitsbrudd mellom sjef Innsatsstyrke og undertegnede. Uten å påpeke hva ”tillitsbruddet” bestod i. Han skrev i tillegg at telefonsamtalen med Major Sæther i desember 2008 ikke var et avgjørende moment for HV-11 sin avgjørelse.

Undertegnede har et prikkfritt rulleblad og har heller aldri tidligere fått signaler fra verken overordnet befal, offiserer eller områdesjefer om at mitt virke i Heimevernet har vært klandreverdig. At HV-11 måtte bruke nesten 1 1/2 måned på å ”begrunne” avslaget om ny kontrakt i Innsatsstyrken, samt koble inn HV-staben – HV sitt øverste organ – når likevel Major Sæther i telefonsamtale i desember i fjor muntlig hadde begrunnet avslaget, viser at det dreier seg om politisk forfølgelse.

Major Sæther og Oberstløytnant Staurset vet begge at de med sine holdninger og beslutning i nevnte sak, bryter med Grunnlovens § 100, samt Verdenserklæringen om menneskerettighetene Art. 19 og 20.1. Videre støtter de en antinasjonal politikk som igjen bryter med Grunnlovens § 1. Etter mitt syn kvalifiserer dette til straffeforfølgelse iht. Straffelovens § 83.

Norske myndigheter ynder å fremstille Norge som et foregangsland når det gjelder støtte til demokratiseringsprosesser i tidligere udemokratiske regimer, være seg Øst-Europa eller 3. verden. Likeså bruker våre prektige statsoverhoder å ha på plass representanter fra kongeriket når disse landene gjennomfører demokratiske valg. Min sak viser igjen, at Norge er et land der ytringsfrihet og demokrati ikke gjelder for alle!


Bjørnar Røyset

Kristiansund

Politisk forfølgelse 240209