En avis og terror 6.12.011 Aftenposten, russlands beste avis i Norge
Aftenposten har en sjefredaktør fra det gamle stalinistpartiet AKP (m-l), Hilde Haugsgjerd og en politisk redaktør som heter Harald Stanghelle, som i tillegg til en frynset fortid, er giftet inn i familien Gerhardsen. Sammen lager de Russlands beste avis i Norge.
Før 22. juli hadde avisen et leserforum som het "Debattsentralen". Jeg skrev aldri noen innlegg der, men før terroren i sommer var jeg ofte innom for å lese om meg selv. Det ble ført en intens kampanje mot meg i lengre tid på bakgrunn av meningene mine og hva jeg fortalte om norsk politikk. Jeg fikk den ene diagnosen etter den andre heftet på meg. Uten hold og uten noen forbindelse med virkeligheten. En partisekretær i Arbeiderpartiet, Bjarne Eikefjord, førte an i hetskampanjen mot meg. Den var godt organisert.
At kampanjen mot meg var satt i gang på grunnlag av at jeg fortalte om de virkelige maktforholdene og Russland bruk av Norge til etterretning mot andre land, forsto jeg, men ikke hvorfor dette hardkjøret skulle komme den gang og da. Svaret fikk jeg altså senere på sommeren. Da det sa pang.
Det var i et mål i seg selv å prøve å ødelegge troverdigheten min slik at jeg ikke skulle ødelegge de falske problemstillingene som Aftenposten blant andre har vært de ivrigste til å befeste etter bomben og massedrapene. Terroren 22. juli er ikke relevant for innvandringsdebatten, den er forsøkt gjort relevant på et usant grunnlag som er laget og bevisst dratt i gang. For å maskere det virkelige målet som er å befeste Russlands maskerte kontroll over Norge. Denne prosessen medvirker særlig Aftenposten og TV 2 til, og det skjer under dekke av presse- og ytringsfrihet.
Alle narrespillene over samme lesten etter Berlin-murens fall, Lundkommisjonen var sentral i så måte, snudde utfallet av den kalde krigen på hodet, med ditto følger for det politiske livet i Norge. De som hadde tapt den kalde krigen ute, vant den her hjemme, og de som hadde vunnet ute, tapte den her hjemme. Jeg hørte til den siste gruppen. Siden jeg sto godt plassert på høyresiden i Arbeiderpartiet med hensyn til forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Jeg var en disiplene til tidligere forsvars og utenriksminister Johan Jørgen Holst, og jeg er i tvil om at han ble drept på en maskert måte da han fikk en rekke hjerneblødninger og døde i 1994. Året etter i 1995 var turen kommet til meg, hardkjøret ble satt inn for alvor tidlig i 1996. Jeg var da sjefredaktør for Rogalands Avis i Stavanger, en avis innen A-pressen. Det ble kort tid etter satt i gang en operasjon mot en annen av Johan Jørgen Holsts tidligere sekretærer, Anne Orderud Paust. Hun ble til slutt skutt sommeren 1999. Jeg vet hvem som utførte disse drapene. Jeg kjenner mange av russiske FSBs folk.
Hvilket grunnlag hadde Aftenposten for å mobbe meg i spaltene før terroren? Det er helt riktig at jeg i 1996 endte opp på psykiatrisk sykehus, og at jeg i årene fram til 2005 regelmessig endte på sykehus. Jeg fikk også noen diagnoser som nå er fjernet. Hvorfor fikk jeg diagnosene? Fordi jeg var forferdelig syk og psykiatere ikke forsto at jeg var forgiftet og manipulert med gamle sovjetiske metoder som alltid er blitt brukt når psykiatri benyttes til politiske formål. Det ble ikke forstått før etter 2005.
Hva skjedde i 2005? Året var en milepæl Jeg var da kommet så langt i etterforskningen av hva som var hendt med meg og andre at jeg kunne fortelle stadig mer detaljert om fremgangsmåten som russerne bruker fra skyggene. For å beholde kontrollen over Norge. USA oppdaget som følge av mine funn at Norge var en russisk dobbelagent, at supermakten var nettopp lurt med teknikkene innen bedrag som jeg hadde identifisert og hva psykiatere og andre i Norge hadde ment var vrangforestillinger ble oppfattet som briljante forestillinger innen vestlig etterretning. Jeg hadde løst et mysterium som vestlige land hadde strevet med i alle år. Nemlig hvordan Moskva gjennomførte perfekte bedrag. De perfekte forbrytelser.
Det ble i 2005 slutt på all politisk forfølgelse ved hjelp av norsk psykiatri. Det var ille nok at den kunne ha latt seg bruke så lenge som ni år, jeg får aldri disse årene tilbake i livet. Ikke det at jeg levde trygt i Norge etter 2005, det skal gudene vite at jeg ikke har gjort, men den personlige sikkerheten er blitt mye bedre og jeg blir igjen sett på som et menneske. Uten merkelapper som kan brukes mot meg.
Likevel gjorde Aftenposten det rett før terroren 22. juli. Noe så voldsomt, kampanjen mot meg varte i ukevis på Debattsentralen. Avisen hentet opp informasjon fra tiden da russiske FSB lyktes å benytte psykiatri mot meg og benyttet følgene mot meg i nåtid. Aftenposten gikk med andre ord seks år tilbake i tid og presenterte dette falske grunnlaget fra den gangen som om det skulle ha vært et sant grunnlag i dag. I 2011. Noe som ikke gjør fundamentet for en slik svertekampanje sannere.
Dette fundamentet er like usant, men teknikken er å lappe nye bedrag over gamle, og lapper du lenge nok blir løgn oppfattet som sannhet. Dette er det klassiske opplegget innen kommunistisk fremgangsmåte. Kommunisme som ideologi kan være død de fleste steder, men ikke teknikken. Den lever. Blant annet i Aftenposten, hvor sjefen sjøl er en gammel kommunist. Hva som var usant i går, kan da presenteres som sant i dag. Hvis du ikke er bundet av noen av rasjonalitetens lover. Hvis du bedrar lesere. Når hensikten helliger ethvert middel.
Hva som var bemerkelsesverdig med Aftenposten før terroren var blant annet denne målbevisste terroren mot meg med fullt navn i spaltene på Debattsentralen på grunnlag av bare usannheter. Noe slikt har aldri hendt før i norsk presse. Hva skjedde med Debattsentralen etterpå? Den ble stengt som følge av sorg, først midlertidig, men ettersom det midlertidige bare er noe som ennå ikke er gjort permanent hos russiske FSB, ble hele Debattsentralen rett og slett borte her i høst. Også denne graven ble kalket - i bedragoperasjonen med innlagt terror - som begynte før 22. juli og fortsatte etterpå.
I narrespillet mot Politiets Sikkerhetstjeneste siste ukene under skalkeskjul av at sjefen er for dårlig, er det plutselig gått langt tilbake i tid i hendelsesforløpet i sommer for å finne en knagg å spinne på. Med den følge at nåtiden blir kamuflert.
Slike hopp i tid er karakteristisk for fremgangsmåten innen denne typen russisk bedrag. Jeg har altså opplevd å bli forsøkt drept av FSB og mobbet inn på sykehus, denne metoden med disse følgene ble benyttet mot meg med jevne mellomrom fra 1996 til 2005, og forbryterne henter altså opp skadene som de selv påførte meg i ni år, og fordi tid flyter sammen for folk, er de frekke nok til å benytte dem mot meg igjen seks år etter i 2011. Som en del av en enda større bedragoperasjon hvor blodet skulle flyte i et omfang som vi ikke har sett siden krigen.
Aftenposten er en avis som dekker over blodflekkene som følge av å medvirke til kontinuerlig bedrag, avisen skjuler virkeligheten. Ikke tro heller at aviser som denne vil skrive mye om at russiske krigsskip er langt oftere å se i norske farvann enn vestlige. Det er ikke til slike formål som Aftenposten er til for. Egentlig.