Norulv Øvrebotten » Tir Mar 24, 2020 8:50 pm
Norulv Øvrebotten
En strøm av journalister og redaktører til fengsel straks spillet deres sprekker
En av dem er politisk redaktør Hanne Skartveit i Verdens Gang med bakgrunn fra AUF, og som har spunnet bedrag på likene av vergeløse barn fra Utøya og AUF i seks og et halvt år.
Hun arbeider i en avis knyttet til medieselskapet Schibsted som har bevist grundig at mediekonsernet utgjør en viktig del av infrastrukturen for statens terror i Norge og følgene kommer til å bli deretter.
Nå er journalistikken drept og ligger flat på bakken som et annet vergeløst offer i politikken, og omgjort til et redskap for udemokratiske krefter i Stay Behind i den russiskkontrollerte doble staten som Norge har vært siden mellomkrigstiden, og som indirekte er blitt styrket i disse årene gjennom bedrag spunnet på likene fra både myndigheter og medier.
Hanne Skartveit og andre journalister har bevisst løyet om terrorangrepet i Norge. Det finnes det ikke tilgivelse for i dette yrket.
Feil er lov å gjøre, og de er unngåelige, men å lyve sammmenhengende og uten blygsel slik Hanne Skartveit gjør og frekt kaller seg både journalist og redaktør likevel, er forkastelig.
Verdens Gang har vært blant de fremste til å maskere og hvitvaske den store forbrytelsen som det norske folk er rammet av.
Det er helt latterlig at slike pressefolk som Hanne Skartveit tror at de kan påberope seg en pressefrihet som de grovt misbruker til blodige politiske formål, for å unnslippe straff for medvirkning.
At alt fra politi og påtalemakt til domstoler innen lov og rett helt bevisst har gjort det samme, og aldri mer kommer til å bli stolt på av det norske folk, er ikke noe formildende, tvert imot, for Hanne Skartveit skulle ha avslørt det også, hvis hun var en ekte journalist, men som hun ikke er.
I den siste runden med bedrag som hun og VG stiller opp i, er det intet i hva Sylvi Lysthaug skrev som hadde noe med 22. juli 2011 å gjøre, og Hanne Skartveit vet utmerket godt at det er advokat Johan Fredrik Remmen som snekrer illusjonene som Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og andre politikere bruker til å bygge ut denne sammensvergelsen mot eget folk.
Anders Behring Brevik kan ikke skyte og allerede der sviktet VG og Hanne Skartveit, for selv de dummeste vet at du må kunne skyte for å drepe noen, og om han hadde vært en veldig flink skytter og utdannet spesialsoldat, ville dette kunststykket ha vært umulig for ham å gjøre.
Ingen kan skyte med to våpen to flyktende barn og ungdommer på en relativt stor øy i minuttet, som regel med to skudd, og absolutt ikke fra flere retninger til samme tid, slik det er bevist skjedde fra lydfiler.
Vitneutsagn om det samme er underslått av den samlede norske pressen.
Alt som VG har bygget på en nonsens og illusjoner, og Hanne Skartveit har sveket både seg selv, sin profesjon og fedreland.
Denne kommentaren hennes er et nytt eksempel på grovt svik.
Igjen bygger hun på en illusjon av et premiss som er produsert av en dyktig mafiaadvokat som er ekspert på KGBs spill i det negative rom.
Søkelyset skulle ha vært på ham og de andre juristene og frimurerne i Oslo som står bak hele statens terror og bedrag mot den norske befolkningen.
Det får bli en oppgave for neste generasjon journalister. Når nye pressefolk har fått igjen pressefriheten og de gamle propagandistene i dagens etablerte medier som medvirker til terror og massedrap på eget folk, er plassert bak murene for den store forbrytelsen som de har begått.
Sammen med dommere og andre jurister som har gjort det samme, og som heller ikke har nølt med å handle stikk imot sitt eget eksistensgrunnlag og retten til å få lønn og honorarer.
Begrepet konspirasjonsteori er en russisk fabrikasjon som er plantet fra øst hos politiske venner og uvitende mennesker i Vesten for å være et skjold for konspirasjon, som er navnet på faget som Kremls hemmelige tjenester selv bruker og som jeg kan alt om, etter hvert.
Dette som en saksopplysning før du leser dette siste skriftet innen propaganda i den psykologiske krigføringen mot det norske folk som Schibsted generelt og Harald Stanghelle i Aftenposten og Hanne Skartveit i Verdens Gang hele tiden holder på med i stedet for å drive ærlig sannhetssøkende journalstikk. Som de skulle ha gjort.
For å oppfylle selv de mest elementære krav til å ha titlene sine.
