Alfred Henningsen, AP- fra arkivet

Selvskudd i organisasjonen NEI til EU! Hvorfor vil ikke nei til eu fortelle oss om Europabevegelsen inne på stortinget? http://bmonline.no/html/eu_69.html
Fhv Stm. Gro Harlem Brundtland måtte lyve for å innføre EØS-avtalen:
http://bmonline.no/html/eos_04.html Merk dere at Russland la ned sin union og opprettet en ny union, les EU.
Forumregler
Eu spørsmålet i Norge. Folket sa NEI til EU, følgelig skulle Gro H Brundtland og Støre ikke innført EØS avtalen, men beholdt fri-handelsavtalen. Hele AP har bidratt til en forbrytelse mot statens selvstendighet ved ikke å respektere Grunnlovens §§ 1 og 112.
http://bmonline.no/html/eos_04.html
De blir derfor automatisk rammet av Strl § 83.

Alfred Henningsen, AP- fra arkivet

UNREAD_POST BmOnline » Ons Jul 07, 2021 9:10 am

Nå var det mange baller i luften rundt 60-70 tallet om dette EF maset, og her var Alfred Henningsen opprinnelig fra Kirkenes en ivrig propell å få oss bundet i lenker mot mørket. Men han var ikke alene, "skuffen var full av disse nikkedukkene":

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 23 med stor interesse de kloke og alvorlige resonnementer som hr. Stray gjorde gjeldende.

Jeg kan ikke se at der på et eneste punkt kom fram noe som ikke en middels begavet politisk journalist burde kunne resonnere seg fram til på egen hånd. Det sier jeg så meget mer som jeg på forhånd, før vi fikk disse notatene og før vi kom i gang med denne diskusjonen her i dag, faktisk var kommet inn på de fleste av hans resonnementer. Jeg er redd for at debatten vil gå videre uansett hva som skjer. Da kan man også reise spørsmålet om det er riktig at denne debatten skal gå helt vilt, uten noen offisiell erklæring fra norsk regjeringshold eller fra ansvarlige politikere. Jeg bare [363] nevner dette. Jeg har ikke noen gode råd å gi, men min erfaring fra tidligere saker er at jo mer de ansvarlige myndigheter forsøker å holde kjeft og dysse ned en sak, desto verre blir utslagene i massemedia. Og her blir det ikke bare snakk om norske massemedia, men også utenlandske. Formannen: Hr. Willoch har bedt om ordet til en ganske kort bemerkning før forsvarsministeren får ordet. Kåre Willoch: Jeg bad om ordet fordi jeg nå er nødt til å forlate møtet. Jeg vil gjerne si før jeg går, uten at det skal oppfattes som noe innlegg om selve saken, at jeg er blitt stadig mer betenkt over tanken om et stortingsmøte vedrørende denne sak mens forhandlingene i Brussel fortsetter. Det er likevel klart at hvis Regjeringen finner at situasjonen tilsier at den gir en erklæring i Stortinget, hvis Regjeringen gjerne vil gi en slik erklæring, så er det en sak som er helt i orden, og jeg vil ikke på noen måte motsette meg det. Men jeg ville nøle med å være med på å presse frem noe åpent eller hemmelig stortingsmøte på det nåværende tidspunkt. Jeg tror det ville føre til en slags dramatisering av saken, som jeg tviler på at forhandlingene ville være tjent med. Hvis det ikke fremkommer nye momenter i de nærmeste dager fremover, er jeg derfor nærmest av den oppfatning at det bør ha sitt forblivende med et møte her. Det er klart at situasjonen kan utvikle seg slik at man demper saken best ved å holde et stortingsmøte, men jeg kan ikke se at utviklingen hittil tilsier dette. Avholdelse av et hemmelig stortingsmøte er i teorien et helt ubetenkelig tiltak. Jeg er ikke sikker på at det vil være det i praksis, for da vil vel media være fulle av referater fra dette hemmelige møte, noe som ytterligere vil bidra til å blåse saken opp. Statsråd Johan Kleppe: Formannen stilte to spørsmål. På det ene vil jeg svare at pressetjenesten i Forsvarsdepartementet fikk en henvendelse angående opplysninger om Crotale fredag i forrige uke, like før jeg skulle reise til Danmark etter invitasjon fra den danske forsvarsminister. Det dreier seg om forretningsforhandlinger vedrørende forsvarsmateriell, som man av naturlige årsaker må holde mest mulig fortrolig. Jeg mente at det av nasjonale hensyn ikke ville være heldig å få for mye offentlige skriverier omkring Crotale, og jeg ville derfor ikke [364] uttale meg noe om spørsmålet til pressen. Jeg gav beskjed om at hvis det kom spørsmål angående Crotale som måtte besvares mens jeg var i Danmark, så skulle
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 24 general Hamre gjøre det, som fører forhandlingene for departementet på embetsmannsplan. Det andre spørsmålet formannen stilte, var om jeg ikke fant det naturlig også å orientere utenrikskomiteen på samme måte som jeg hadde sørget for at handelsministeren ble orientert om framdriften når det gjaldt Crotale-forhandlingene. Til det vil jeg svare at det ikke har falt meg inn. Etter at den franske ambassadør hadde vært på besøk, mente jeg at det var min plikt å orientere utenriksministeren og handelsministeren om det som var blitt nevnt. Jeg sørget da senere for at handelsministeren fikk et notat fra general Hamre som fortalte om framdriften når det gjaldt forhandlingene om Crotale, og hvor vi stod. Forsvarskomiteen i Stortinget har vært fullt orientert om framdriften når det gjelder Crotale-forhandlingene. Så var det stilt et spørsmål om ting som står i notatet. Jeg vil bare si at notatet selvfølgelig er helt korrekt. Jeg har hverken noe å tilføye eller trekke fra det som står der. Gunnar Alf Larsen:Men det var ikke dette jeg egentlig forlangte ordet for å si. Jeg forlangte ordet fordi hr. Vigestad kom til å si en del ting som jeg ikke kan la stå uimotsagt. Jeg skal ikke oppta så mye av medlemmenes tid. Jeg vil bare ha understreket at det går helt klart fram av de utrykte dokumentene vi har hatt, og det står også i det trykte dokumentet, at denne saken skulle legges fram for og avgjøres av Stortinget, og at denne saken før kontrakt ble undertegnet, skulle legges fram for forsvarskomiteen. Det er helt på det rene at det var forsvarskomiteen som skulle ta standpunkt her. Dette sier jeg ikke på grunn av noe som er sagt øverst ved bordet, men på grunn av en uttalelse fra et av forsvarskomiteens medlemmer. Jeg må bare få si i anledning av den siste bemerkningen som forsvarsministeren kom med, at det kan selvfølgelig være riktig ut fra forsvarsministerens syn. Hvorvidt det er riktig ut fra en bedømmelse fra forsvarskomiteens side, er en annen sak. Men det er riktig som det er gjengitt, at vi talte bl.a. om den saken i et møte den 30. januar. Vi talte om den sammen med en rekke andre saker, vi talte ikke spesielt om den. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at forsvarsministeren ikke i noen forbindelse har bedt om å få redegjøre spesielt for Crotale. [365] Så må jeg få lov til å komme med et par hjertesukk. Det er jo så at jeg for min del slutter meg i store trekk til det som Trygve Bratteli sa om dette. Jeg synes det skarpt og klart nok gav uttrykk for hva vi på vår side mener om det, og jeg gir min hele og fulle tilslutning til det. Jeg synes det rett og slett er galt, det som her er gjort. Så får andre mene noe annet om det. Men når vi får et innlegg fra hr. Garbo som setter det hele på hodet, et innlegg hvor han sier at det omvendte ville vært galt, da må jeg si at jeg blir virkelig sjokkert over at det fins sånne meninger. Det er ikke noe å gjøre med at de fins, men jeg vil gjerne ha sagt at sånt noe er etter mitt beste skjønn – ja, hva for et uttrykk skulle en bruke for ikke å få påtale? – Jeg synes det er aldeles galt, for å si det slik.
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 25 En bemerkning til hr. Haugstvedt samtidig, som sa at dette er helt normalt når det gjelder privat business. All right. Men dette er ikke privat business. Dette er stater som forhandler som stater, og da må en ikke komme og dra dette inn på den måten som det her er gjort. Mer skal jeg ikke si om det. Bare én ting til, til slutt. Det er til statsministeren. Dette går jo nå offentlig, og det er forskjellige framstillingsformer som benyttes. Jeg kunne tenke meg at det ville ligge nær å spørre hva statsministeren mener at offentligheten bør vite om dette fra dem som egentlig steller med det, og at det kanskje kunne være betimelig å spørre statsministeren om det ikke ville være naturlig at offentligheten også fikk noe greie på dette. At «Stortingets organer» blir orientert, er greit nok, men hva med offentligheten?Paul Thyness:Så vil jeg få lov å si til forsvarsministeren at det kanskje er å trekke det noe langt, å si at forsvarskomiteen til enhver tid har vært «fullt orientert» om Crotale-saken. Vi har fått et par nokså tilfeldige oversikter over denne saken, som regel på forespørsel ledet ut fra andre ting. Siste gang denne sak ble nevnt for forsvarskomiteen, var i forbindelse med en melding om gjennomføringen av langtidsplanen, hvor dette spørsmål nokså naturlig kom opp. Å kalle dette en full orientering synes jeg er å ta munnen litt full. Jeg vil også gjerne få komme med en bemerkning i anledning av det hr. Vigestad uttalte om at han ikke hadde inntrykk av at det var Stortinget som avgjorde disse kjøp. Det er selvfølgelig Stortinget som avgjør disse kjøp ved sine bevilgninger. For enkelte av disse kjøps vedkommende er forholdene slik at man vanskelig kan detaljinformere Stortinget på forhånd. Men forsvarskomiteen er detaljinformert, alle partigrupper i Stortinget er representert i forsvarskomiteen, og det er ganske klart at hvis det var et kjøp forsvarskomiteen ønsket å gjøre anmerkning ved, ville saken bli brakt videre til Stortinget. Dertil kommer at dette kjøpet selvfølgelig står i en helt annen stilling enn de mer rutinemessige anskaffelser i forsvaret, som økonomisk sett betyr langt, [366] langt mindre enn dette som vel er en av de aller største forsvarsanskaffelser vi har stått overfor. Så har det vært fremhevet her mange ganger at Stortinget i denne sak står fullstendig fritt. Da vil jeg få lov til å komme tilbake til det spørsmål som hr. Gunnar Alf Larsen stilte meget tidlig i dette møte, nemlig følgende: Hva ville ha skjedd dersom vi på basis av dette ved forhandlingene hadde oppnådd en modifikasjon av de franske standpunkter når det gjaldt aluminiumsplafonder og tollsatser? Ville vi da fremdeles ha stått fritt til å avslå å kjøpe Crotale etterpå? Jeg tror ikke noen kan si at vi ville ha stått fritt. Jeg håper og tror at vi står fritt i dag, at disse tingene ikke er ført så langt at vi har bundet oss. Jeg vil for mitt vedkommende si meg i og for seg tilfreds med den redegjørelse som statsministeren har gitt, og med den vurdering han efterpå gav. Og som et indrepolitisk forhold er jeg for mitt vedkommende tilbøyelig til å mene at saken dermed kan ha sitt forblivende. [367] Når det gjelder vårt forhold til andre land, er jeg tilbøyelig til å mene at vi bare ytterligere vanskeliggjør det hvis vi lager et stortingsmøte på saken, hvor det jo vil være mange slags innlegg som vil bli holdt, og med forskjellige overtoner. Jeg
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 26 tror ikke vi får den fulle belastning av denne sak så lenge den bare verserer i pressen. I andre land har man vent seg til presseforhold som vi lykkeligvis stort sett har vært forskånet for, og pressen har ikke der riktig den samme tyngde som vi kanskje er vant til å tillegge den i større politiske spørsmål. Jeg tror vi tjener vårt lands interesser i denne sak best ved nå å la den hvile med det som her er skjedd. Jeg vil i likhet med hr. Willoch reservere meg mot at det ikke skjer mer i dette spørsmål eller i beslektede spørsmål som gjør at denne sak nødvendigvis må opp igjen, men for mitt vedkommende og slik som den står akkurat i øyeblikket, tror jeg at vi kanskje gjør klokest i å la den ha sitt forblivende med dette. Formannen: Før jeg gir ordet til dem som står igjen på talerlisten, vil jeg minne om at vi har en sak til som den utvidede utenrikskomite skal behandle. Jeg vil be om komiteens tillatelse til at ekspedisjonssjef Ribu får være til stede. Ekspedisjonssjef Ribu ble her gitt adgang til møtet. Gunnar Garbo: Jeg vil for referatets skyld få bemerke at jeg ikke uttalte meg fullt så bastant som hr. Gunnar Alf Larsen skildret det i sitt innlegg. Odd Vigestad: Det var berre til det som hr. Thyness og hr. Gunnar Alf Larsen sa. Dei må ha misforstått meg, for det eg spurde om var: skal Stortinget ta standpunkt til kvalitetar eller velje mellom alternativ når det gjeld forsvarsmiddel? Ikkje eingong forsvarskomiteen gjer det. Knut Frydenlund: Bare ganske kort til spørsmålet om den videre behandling. Det har vært reist spørsmål om et møte skal finne sted eller ikke, om det eventuelt skal være et åpent eller lukket møte. Jeg vil bare for vår del for ordens skyld si at vi forbeholder oss å vurdere den videre fremgangsmåte og behandlingen av denne sak nærmere i lys av de opplysninger som nå er lagt fram. [368] Johan Østby: Bare et praktisk spørsmål. Skal disse dokumentene samles inn eller ikke?Bernt Ingvaldsen:En ting er dette med det interne oppgjør, men jeg er litt spent på å høre om man har noen oppfatning av hvorledes man vil håndtere dette spørsmål den 2. og 3. april når man skal ta opp forhandlingsmandatet. Det forekommer meg at det er der man vil møte de virkelige problemer. Jeg skal ikke forlange noe svar nå, men jeg vil be om at man overveier den situasjon meget nøye. Jeg mener de bør samles inn. Formannen: Det er ikke lett for Regjeringen å si noe om håndteringen i forhandlingene nå.
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 27 Bernt Ingvaldsen: Jeg forlangte ikke det, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at etter min oppfatning må man der være meget varsom. Formannen:Jeg går ut fra at når det gjelder det Regjeringen mener den kan legge fram offentlig, vil det være en sak som statsministeren – eventuelt i samråd med de andre statsråder som særlig er involvert i saken – tar seg av, og at det blir Regjeringens sak å ta stiling til hva den finner grunn til å offentliggjøre på dette stadium. Jeg vil igjen for ordens skyld understreke at vi her i denne komite handler under den taushetsplikt som ellers gjelder, og at det ikke kommer noe ut herfra. Jeg har ikke flere på talerlisten. Tor Oftedal: Jeg er selvfølgelig helt innforstått med det, men jeg akter ikke å la være å komme med en uttalelse om saken på grunnlag av det som foreligger offentlig. Formannen:Så er det spørsmålet om den videre behandling. Jeg har fått henvendelse fra en rekke representanter, inklusive et medlem av Presidentskapet. [369] Det ville vel være en tanke om man i Presidentskapet drøfter om man anser det nødvendig med et møte – eventuelt et lukket møte – jeg forstår at de fleste mener det i tilfelle måtte være formen. Eller skal man på dette stadium la saken bero med det som nå er kommet fram her, og eventuelt se tiden an hvis det skulle skje ting som gjør at noen vil reise saken på nytt og kreve en bestemt form for behandling av den. Jeg forstår at det er vanskelig å treffe endelig avgjørelse om videre skritt, men det er vel mer Presidentskapet enn dette forum som i tilfelle får vurdere om det skal være et åpent eller lukket møte. Så vidt jeg forstod, var statsministeren villig til begge former. Det jeg sa, går utelukkende på forhandlingene i komiteen. Det er klart at man har anledning til å kommentere saken som sådan – med det utgangspunkt som foreligger – i den utstrekning man finner det tjenlig. Leif Granli: Når det gjelder Presidentskapets kompetanse med hensyn til å fastsette hva som skal gjøres i Stortinget, har Presidentskapet etter min mening ingen som helst foranledning til i denne sak å bestemme om det skal være et åpent eller lukket møte. Det er en politisk sak på høyeste hold, og det må være statsministeren selv som etter min mening avgjør hva som egentlig kan sies i denne sak. Det vi kan forutsette, og som vi ikke skal være uvitende om, er at hvem som helst av Stortingets medlemmer kan stå opp og avkreve statsministeren en redegjørelse om denne sak, og da er det opp til statsministeren selv å vurdere hva han vil gjøre. Jeg kan ikke tenke meg at Presidentskapet vil foreta seg noe i denne sak uten at det blir henledet på en eller annen ting som Presidentskapet som administrerende organ i Stortinget har plikt til å ta opp. Bernt Ingvaldsen: Jeg er enig med hr. Granli. Presidentskapet kan ikke godt ta noe initiativ i denne saken, bl.a. har ikke alle Presidentskapets medlemmer vært
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 28 til stede her så de vet ikke hva det dreier seg om, og vi har heller ikke lov til å underrette dem. Det som for øvrig gjelder etter forretningsordenen, er at fire medlemmer av den utvidede komite kan forlange en sak brakt inn for Stortinget. Hvis det skulle skje, må Presidentskapet selvfølgelig ta saken opp. Jeg kunne tenke meg at man da satte det som et hemmelig møte i tilfelle, men personlig vil jeg ikke si noe endelig om det. Men skal det gis en offentlig redegjørelse her, synes jeg Regjeringen bør vurdere om den finner det riktig å orientere Stortinget før den orienterer andre. Jeg kan ikke gi uttrykk for en klar oppfatning av hva man bør gjøre. [370] Statsminister Lars Korvald: Som jeg sa til komiteens formann i dag tidlig, er jeg beredt til å gi en redegjørelse om saken, enten i dette forum, slik det har skjedd i dag, eller – om man ønsket det – i Stortinget, men da i et lukket møte. Nå er jeg klar over de problemer som er kommet fram i løpet av debatten her i dag. Det kan utvilsomt medføre visse komplikasjoner hvis man skulle lage et møte på et for tidlig tidspunkt. Nå kan det ikke i noe tilfelle bli før neste uke. Jeg vil be om, når man kommer tilbake til spørsmålet om et eventuelt møte, at det skjer i forståelse med meg, slik at vi kan drøfte formen. Formannen:Jeg tror det er fornuftig at en samler inn igjen de notater som ble delt om, og det vil sekretæren ta seg av. Skal vi foreløpig la det bero med dette? Og da er forsvarskomiteens funksjoner i dette møte over. Forsvarskomiteens medlemmer og sekretær, utenriksminister Vårvik, statsråd Kleppe, statssekretær Synnes og ekspedisjonssjef Hamre forlot her møtet. Formannen: Jeg tror vi nå skal gå direkte over på det punkt på dagsordenen som gjelder flyplassen på Svalbard, og der vil samferdselsministeren først få ordet. Vi går så over til møtet i den utvidede utenrikskomite. Vi har fått en telegrafisk rapport når det gjelder forhandlingene i Brussel. Den vil bli omdelt så fort vi får det andre materialet samlet inn. Statsråd John Austrheim:Det har vore halde forhandlingsmøte mellom sovjetrussiske luftfartsmyndigheiter og norske, og det skal haldast ein ny konferanse i tidsrommet [371] 10.-15. april. Det var frå norsk side ønskjeleg at proposisjonen iallfall passerte i statsråd i morgon. No kjenner eg til at den utvida utanrikskomite tidlegare har vore orienterte om og har diskutert dette med flyplass på Svalbard, så eg går ut frå at ein Eg seier meg lei for at vi presenterer denne saka på denne litt uformelle måten og at det ikkje var ført opp på sakslista for komiteen, men vi fann det riktig i departementet å få lagt fram nokre opplysningar og data kring flyplassen på Svalbard. Det er departementet si hensikt å la denne proposisjonen gå i statsråd i morgon, så sant det ikkje kjem sterke innvendingar frå denne komites side.
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 29 ikkje treng å gå så langt tilbake, men berre heller gå rett på det som er problemstillinga for departementet og Regjeringa i det vidare arbeid. Lat meg då først få seie litt om kostnaden av flyplassen. I budsjettproposisjonen som vart lagd fram i 1973, vart det rekna med ein kostnad på 40 mill. kr. I det siste kostnadsoverslag som no er teke med i utkastet til proposisjonen, er kostnaden på 42,7 mill. kr. Det kan i tillegg til dette kome ein del andre utgifter som eg skal få lov å kome tilbake til. Det som har vore opplyst tidlegare om utbygginga av flyplassen på Svalbard, er at ein frå norsk side når det gjeld det tekniske utbyggingsforhold, har teke utgangspunkt i dette med banelengda. Ein var frå norsk side innstilt på og fann det tilfredsstillande med ei banelengd på 1 800 meter. Under tingingane med dei sovjetrussiske luftfartsmyndigheiter har det kome fram sterke ønskemål om ei lengre bane enn 1 800 meter. Dei ønskjer ei lengd på 2 200 meter på grunn av dei flytypar som dei har tenkt å bruke der. I og med at dette skal verte ein flyplass også for sovjetiske fly, har ein mått gå til ein noko større hangar enn det som er turvande berre for norsk behov. Elles er å seie at det tekniske utstyr er det som er vanleg på norske flyplassar. Det ligg på grunn av geografiske forhold i overkant av det som elles er vanleg på norske flyplassar, for m.a. å sikre innflyging frå begge retningar. Dei norske forhandlarar har under konferansen med dei sovjetiske myndigheiter akseptert ei banelengd på 2 200 meter. Det er det første spørsmål som eg trur komiteen må ta stilling til, som avvik frå det som kanskje tidlegare har vore opplyst til den utvida utanrikskomite, og der norsk forutsetning var 1 800 meter. Det andre tekniske utstyr trur eg stort sett ligg innafor ramma av det som gjeld for norske flyplassar. Departementsråd Ribu som har ført forhandlingane på norsk side og er formann for den norske delegasjonen, kan då supplere dette med vidare opplysningar. [372] Lat meg så få seie litt om ein del spørsmål som ikkje vert omtala i proposisjonen, men som fortsatt står ope, og som vil kome fram seinare. Det gjeld bemanninga ved flyplassen. Frå norsk side er vi inne på å overflytte ein del mannskap frå Isfjord radio – seks, åtte personar. Isfjord radio vil då bli fjernstyrt frå flyplassen på Hotellneset ved Longyearbyen. Med det vil ein både utnytte mannskapet som er ved Isfjord radio og spare mannskap på flyplassen i og med at ein plasserer seks, åtte personar frå Isfjord radio. Dette vil nødvendigvis koste ein del ekstra på grunn av bygging av bustader. Det kjem i tillegg til dei 42,7 mill. kr. som knyter seg berre til sjølve flyplassen. Frå sovjetisk side vart det ved dei første forhandlingane i januar 1972 opna med eit krav om 16 personar frå russisk side som skulle betjene ved flyplassen. Ved konferansen i desember 1972 hadde dei gått ned frå 16 til 8 personar. Det norske standpunktet er at ein kan strekkje seg til fire personar. Dette er altså opplegget frå norsk side, men dette vert det forhandla vidare om. Frå russisk side er det sagt at dei eventuelt er innstilt på å byggje sin eigen flyplass og må då i tilfelle søkje konsesjon. Kor mykje realitet det ligg i dette frå russisk side, kan departementsråden uttale seg om. Men eg trur iallfall vi må leggje
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 30 vinn på å avverje dette, dersom vi ved ein norsk flyplass kan gjere det. Det er rimeleg at vi får ein best mogleg balanse mellom norske og sovjetiske myndigheiter. Ved utbygginga av flyplassen er det også avsett oppstillingsplass for helikoptre. Her ønskjer russerne eige utstyr i mobile einingar på flyplassen for dirigering av helikoptre. Dette er dei norske forhandlarane betenkte over å akseptere. Dei meiner at det kan skaffast norsk utstyr, og at helikoptra kan regulerast frå tårnet på flyplassen. Så det sovjetiske opplegg prøver ein altså å unngå. Elles er det å seie at det vanlege utstyret som skal til for utbygging av flyplassen, vil skaffast til vegar frå Norge og betjenast av norske mannskap. Berre ei opplysning når det gjeld dette med bustader. Ein er inne på tanken at Norge skal byggje også bustader, og at sovjetiske myndigheiter leiger bustader av den norske stat. Så langt om det. Kanskje berre ei opplysning om dette med dekking av utgiftene, av dei 42,7 mill. kr. som det gjeld i første omgang. Ein er inne på tanken at ein kan dekkje noko av dette over [373] Svalbard-budsjettet, utan at ein på noverande tidspunkt har klårt for seg kor mykje. Eg trur dette er det som kort kan seiast. Eg vil be departementsråden supplere desse opplysningane dersom eg har gløymt noko vesentleg. Eg ser det slik at den proposisjonen vi akter å fremje i morgon, går det på det tekniske ved utbygginga av flyplassen. Når det gjeld mannskapsstyrke og instrumentering, mannskapet spesielt, kjem ein seinare tilbake etter vidare forhandlingar. Det det gjeld no, er det tekniske og i første rekkje dette med banelengda som tidlegare har vore sett til 1 800 meter frå norsk side, men som under forhandlingane har vorte akseptert til 2 200 meter. Formannen: Jeg takker for redegjørelsen. Departementsråd Ribu: Når vi gjerne ser at denne proposisjonen nå passerer statsråd før neste runde med drøftelser – som for øvrig skal finne sted på Svalbard – er det også fordi russerne på denne måten vil skjønne at vi ikke gjør gjennomføringen av denne plassen beroende på at vi kommer til enighet på alle punkter. Vi bygger flyplassen uansett. Vi minner om at vi i sin tid ba om å få presentert de ønsker som de måtte ha som brukere av plassen, og at vi forsøker å ta hensyn til dette så langt det er rimelig. Formannen: Jeg forstår det da slik at det en først og fremst skal ta stilling til, er om vi har noen innvendinger mot at proposisjonen går ut på en banelengde på 2 200 meter, som Regjeringen er innstilt på å godta, istedenfor 1 800 meter. Er det noen som har noen innvendinger mot det?Johan Østby: Det jeg vil spørre om, er hva man mener ligger til grunn for russernes ønske om en så lang flystripe. Må man forutsette at det er slik fordi de akter å bruke flytyper som krever så lang flystripe? Hvordan vurderer man i det hele tatt akkurat dette spørsmålet? Er deres ønske helt saklig begrunnet?
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 31 Bernt Ingvaldsen: Det rent tekniske har jeg ikke så store betenkeligheter ved. Men det forekom meg da saken ble drøftet, at man mente at dette skulle være en helt norsk flyplass med bare norsk betjening. Det forekom meg at det ble nevnt – jeg hørte ikke helt etter – at russerne gjerne vil ha noen representanter stasjonert på flyplassen. Da begynner jeg å bli litt betenkt. [374] Da vil muligens også spørsmålet om de vil ha stasjonert lagre komme opp. Jeg synes man skulle ha et klart prinsipp her. Dette er en norsk flyplass som betjenes akkurat som en hvilken som helst flyplass, og russerne er å betrakte som utlendinger. Formannen: Det har vært tatt stilling til før i komiteen at russerne kunne ha representanter der. Det er spørsmålet om antallet som i tilfelle skulle drøftes. Ingvald Ulveseth: Eg vil seia meg samd i det siste som formannen nå sa. Men i tillegg til det har eg eit spørsmål i samband med fjernstyringa av Isfjord radio. Meiner ein at ein kan dekka behovet i dette området, om stasjonen vert fjernstyrt frå flyplassen?Knut Frydenlund:Jeg vet ikke om jeg kan ta opp et spørsmål – komiteen har sittet lenge nok, det er flere som vil gå. Men jeg vil gjerne spørre departementsråd Ribu på bakgrunn av at sovjetrusserne tidligere var meget kjølige til hele flyplassprosjektet og prøvde å motarbeide det, hvordan så atmosfæren var under disse forhandlingene. Denne saken stod ikke på dagsorden for dette møtet. Vi var ikke forberedt på at den kom opp. Det forbeholdet må man kunne ta. Men som formannen sa, har denne saken tidligere vært behandlet og vurdert i komiteen. Det nye som man skal ta stilling til, er spørsmålet om en banelengde på 2 200 meter istedenfor 1 800 meter. Det kan ikke sies å være noe avgjørende problem. Departementsråd Ribu:Det er klart at det vil være ønskelig om plassen kunne fremtre som en rent norsk flyplass helt ut dekket av norske mannskaper. Nå er det [375] ikke uvanlig at Aeroflot har representanter på utenlandske flyplasser, men de ønsker som her er presentert, går langt utover rimelighetens grenser. De begynte med et antall på over 16 mann. Vi har imidlertid greid å presse det ned etter hvert og er innstilt på å kjøre nokså hardt for ikke å komme utover de vi finner rimelig, nemlig fire. Men det er mulig vi kan gå noe opp hvis det gis en skikkelig begrunnelse for det. Vi mener det er nok med at Aeroflot får en representant og en assistent samt en tolk i tårnet, siden de ikke behersker engelsk og slett ikke norsk. Russerne hevder at de må ha egne folk for radiosambandet og spesielle eksperter for behandling av deres egne fly som Det har vært spørsmål om hvorfor russerne trenger en banelengde på 2 200 meter. Deres begrunnelse for det er at de setter inn en bestemt flytype, såkalte TW 154 fly. Det tar mellom 100 og 150 passasjerer, og de er helt innstilt på å bruke denne flytype, som de bruker i andre arktiske egne. For vårt formål vil det være nok med 1 800 meter. Vi er innstilt på å sette inn DC9 og Boeing 737. Noe dyrere vil det naturligvis bli med en banelengde på 2 200 meter, men vi har funnet det riktig å bøye oss for det russiske ønske.
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite og forsvarskomiteen Fellesmøte (første del av møtet) torsdag den 29. mars 1973 kl. 15 32 de mener norsk mannskap ikke er fortrolig med. Det gjelder også en del av utstyret på plassen. Der står man altså. Som sagt er vi innstilt på å kjøre nokså hardt for ikke å måtte tøye oss for langt. Fjernstyring av Isfjord radio er for en stor del bestemt nettopp ut fra det forhold at vi ønsker å få en del norske mannskaper på plassen. Rent teknisk kan sambandet med Norge – og i andre retninger – bli like bra ved en slik fjernstyring som om man skulle beholde Isfjord radio som den er i dag. Atmosfæren under forhandlingene har vært god. Den nåværende leder av den russiske delegasjon er stort sett en fornuftig og forståelsesfull mann. Men vi er klar over at de har en meget bestemt hensikt med å presse sine ønsker så langt som de gjør. Formannen:Jeg takker for orienteringen. Så vidt jeg kan bedømme etter det som her er lagt fram, er det ikke grunn for oss til å reise noen innvendinger mot at man innstiller på en banelengde der på 2 200 meter, og at man går videre med proposisjonen. Selvfølgelig må komiteens medlemmer godskrives at de har fått dette på veldig kort varsel. Men vi vet at det er en sak som har vært behandlet her tidligere, så jeg synes det må være forsvarlig. Møtet hevet kl. 17.30.

https://www.stortinget.no/globalassets/ ... 30329u.pdf


BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Gå til NEI TIL EU

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron