Først Norge- Nå Danmark- om å bestemme i eget hus

[Alexander Hole]

FØRST NORGE – NÅ DANMARK: HVA SKJER NÅR ET LAND PRØVER Å BESTEMME I EGET HUS?
For kort tid siden publiserte jeg en omfattende gjennomgang av norske lover, støtteordninger og politiske løsninger som måtte endres etter konflikt med EØS-reglene. Jeg fant ikke fem saker. Ikke ti. Ikke tjue. Jeg fant et mønster som går helt tilbake til 1994 – på tvers av energi, distrikter, banker, oppdrett, skatt, trygd, helse, arbeidsliv og offentlige penger.
Den norske gjennomgangen kan leses her: https://www.facebook.com/.../permalink/ ... 430747665/

Men så kom det naturlige spørsmålet: Hvordan ser dette ut i et land som ikke bare er tilknyttet EU gjennom EØS, men som faktisk er fullt medlem?
Derfor gikk jeg videre til Danmark.
Danmark ble medlem av det daværende EF 1. januar 1973. Landet deltar i EUs institusjoner: Danske velgere velger 15 av Europaparlamentets 720 medlemmer, og den danske regjeringen deltar i EUs ministerråd. Her kommer skillet som altfor ofte forsvinner i EU-debatten:
EN PLASS VED BORDET ER IKKE DET SAMME SOM KONTROLL OVER EGET LAND
Danmark er representert og får delta når EU treffer beslutninger. Nasjonal selvbestemmelse betyr derimot at danske velgere gjennom Folketinget kan velge og beholde en dansk løsning. Danmark har det første. På områdene der EU har fått myndighet, har landet ikke lenger det siste ordet alene. I Ministerrådet avgjøres rundt 80 prosent av lovgivningsarbeidet som vedtas sammen med Europaparlamentet, med kvalifisert flertall.
Hovedregelen krever støtte fra minst 15 av 27 medlemsland som samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning. En blokkerende minoritet må som hovedregel bestå av minst fire land.

Danmark deltar altså i beslutningene. Men landet har ikke en generell vetorett, kan ikke blokkere et kvalifisert flertall alene og må bygge allianser for å få gjennomslag. På enkelte særlig følsomme områder kreves enstemmighet, men det er ikke hovedregelen for EUs lovgivningsarbeid. Danmark får være med og stemme. Danmark kan likevel bli nedstemt. Og når regelen først gjelder, kan ikke danske velgere bare stemme den bort ved neste folketingsvalg. Det er dette erfaringene fra Danmark viser etter mer enn fem tiår som medlem: Et land kan være representert i EU-systemet – og samtidig mangle nasjonal kontroll over utfallet. Men hva skjer når Danmark allerede har valgt en dansk lov, skatteordning eller nasjonal løsning – og EU-retten sier nei? Det er dette innlegget handler om.
DANMARK PRØVDE Å BESTEMME I EGET HUS – EU SATTE NED FOTEN
Det kan høres ut som juss. Men dette handler om makt: Hvem får siste ord når Folketinget vil én ting og EU-retten krever noe annet? Da jeg begynte å grave, fant jeg danske regler om miljø, offentlige anbud, selskaper, matvarer, biler, produktansvar, pensjon, skatt, familiesammenføring og statsborgerskap som måtte endres eller brukes annerledes etter møtet med EU-retten. I tillegg fant jeg kunstnermomsen, der regjeringen mente at EU-retten krevde en lovendring – uten at det forelå en dom direkte mot Danmark.

Dette er altså ikke bare en dansk historie. Danmark er eksempelet Norge må studere før noen forsøker å selge EU-medlemskap som løsningen på EØS-avtalens demokratiske problem. Det er del to av den samme europeiske historien:
Norge er bundet gjennom EØS.
Danmark er bundet gjennom medlemskapet.
Begge landene har beholdt nasjonale parlamenter
– men ingen av dem står helt fritt når nasjonale løsninger kolliderer med reglene de har bundet seg til.
Forskjellen er viktig: Danmark sitter ved bordet når EU-reglene vedtas og har formell deltakelse i beslutningsprosessen. Norge har ikke tilsvarende representasjon gjennom EØS.

Men det er her tryllekunsten ofte utføres: Deltakelse blir omtalt som om det betyr selvbestemmelse. Det gjør det ikke. Danmark kan argumentere, forhandle, bygge allianser og stemme.
Danmark kan fortsatt tape avstemningen og bli bundet av resultatet.
Norge kan gi innspill og delta i deler av forarbeidet, men har ingen representanter i Europaparlamentet eller EUs ministerråd.
Relevant regelverk for det indre markedet blir senere innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteen.
Danmark kan tale, forhandle og stemme – og fortsatt miste kontrollen over den danske løsningen.
Norge kan gi innspill, men har ingen stemme når EU vedtar reglene – og får senere store deler av regelverket inn gjennom EØS.
Danmark er derfor ikke beviset på at medlemskap gjenoppretter nasjonal kontroll.
Danmark er advarselen om at medlemskap gir plass i systemet – ikke retten til å stå utenfor resultatet når landet ikke får gjennomslag.
DETTE ER SAKENE JEG HAR LETT ETTER
Jeg har ikke telt alle direktiver Danmark har gjennomført siden 1973. Jeg har heller ikke telt rene forsinkelser, tekniske gjennomføringsfeil, åpne konflikter eller saker Danmark vant. Jeg har bare lett etter én bestemt type sak: Danmark hadde allerede valgt en dansk lov, ordning eller praksis. Deretter kolliderte løsningen med EU-retten – og Danmark måtte endre, oppheve eller praktisere den annerledes.
EU bestemmer ikke alt i Danmark. Folketinget vedtar fortsatt lover og budsjetter, og Danmark har enkelte traktatunntak. Men på områdene Danmark har overført myndighet til EU, gjelder hovedregelen: EU-retten har forrang dersom den kolliderer med dansk lov. Da er ikke Folketingets vedtak nødvendigvis siste ord.
FLASKESYSTEMET: DANMARK FIKK BEHOLDE MILJØVERNET – MEN IKKE HELE LØSNINGEN
Danmark ønsket et strengt system for gjenbrukbare flasker. Drikkevarer skulle som hovedregel selges i godkjente beholdere som kunne samles inn og brukes på nytt. EU-domstolen godtok selve retursystemet som et legitimt miljøtiltak.
Men Danmark hadde også satt en mengdegrense for salg i ikke-godkjente beholdere. Den delen av ordningen ble underkjent som uforholdsmessig fordi den begrenset importen mer enn nødvendig.
Her er det viktige forbeholdet: EU-domstolen fjernet ikke hele det danske flaskesystemet. Men Danmark fikk heller ikke selv bestemme alle vilkårene i det.
STOREBÆLT: KRAVET OM DANSKE MATERIALER OG DANSK ARBEIDSKRAFT MÅTTE VEKK
I forbindelse med Storebælt-forbindelsen ble det brukt et anbudsvilkår som krevde størst mulig bruk av danske materialer, danske forbruksvarer, dansk arbeidskraft og dansk utstyr. Det var jo nesten frekt. Tenk at en dansk offentlig byggherre ville bruke et dansk infrastrukturprosjekt til å skape mest mulig aktivitet i Danmark. EU-kommisjonen gikk til sak. EU-domstolen slo i 1993 fast at Danmark hadde brutt fellesskapsretten. Det danske innholdskravet måtte fjernes. Selv ved byggingen av dansk infrastruktur kunne den offentlige byggherren ikke sette danske materialer og dansk arbeidskraft først i køen. Det indre markedet skulle også være med over Storebælt.
CENTROS: DANMARK VILLE HÅNDHEVE DANSKE KAPITALKRAV
Danske myndigheter nektet å registrere en filial av selskapet Centros, som var opprettet i Storbritannia uten å drive virksomhet der. Myndighetene mente selskapet i praksis forsøkte å omgå danske krav til aksjekapital og dermed den danske beskyttelsen av kreditorer. EU-domstolen slo i 1999 fast at avslaget var i strid med etableringsfriheten. Danmark kunne bekjempe svindel og misbruk, men kunne ikke generelt nekte registrering fordi eierne hadde opprettet selskapet i et annet medlemsland med lempeligere regler. Det danske kapitalkravet fikk dermed ikke virke slik danske myndigheter hadde ønsket.
BERIKEDE MATVARER: DANMARK VILLE HA BEVIS FOR BEHOVET
Danmark hadde en streng praksis for matvarer tilsatt vitaminer og mineraler – altså en bestemt måte myndighetene håndhevet reglene på. Utgangspunktet var at tilsettingen måtte kunne begrunnes med et reelt ernæringsmessig behov i den danske befolkningen. EU-domstolen slo i 2003 fast at denne praksisen hindret den frie varebevegelsen. Danmark kunne beskytte folkehelsen, men et systematisk forbud basert på manglende ernæringsbehov gikk lenger enn det EU-retten tillot. EU-domstolen fastslo at denne danske forvaltningspraksisen var i strid med reglene om fri varebevegelse. Praksisen kunne derfor ikke fortsette i den formen. Danmark kunne fortsatt kontrollere helserisiko. Men landet kunne ikke selv gjøre manglende ernæringsbehov til en generell stengt dør.
FIRMABILENE: DANSKE REGISTRERINGSAVGIFTER MØTTE EU-RETTEN
Danmark krevde registreringsavgift når personer bosatt i Danmark brukte firmabiler registrert i andre medlemsland. EU-domstolen underkjente i 2005 sentrale deler av ordningen. Reglene kunne ramme grensekryssende arbeid og utenlandske arbeidsgivere uforholdsmessig hardt, blant annet fordi avgiften ikke var tilstrekkelig tilpasset hvor lenge og i hvilket omfang kjøretøyet faktisk ble brukt i Danmark. Det danske «hovederhvervskriteriet» måtte endres. Danmark kunne ha registreringsavgift. Men EU-retten satte grenser for hvordan den kunne brukes mot utenlandske firmabiler.
PRODUKTANSVAR: DANMARK HADDE LAGT ET BREDERE ANSVAR PÅ LEVERANDØRENE
Danmark hadde regler som gjorde leverandører og mellomhandlere direkte ansvarlige overfor skadelidte på et bredere grunnlag enn den harmoniserte ordningen i EUs produktansvarsdirektiv åpnet for. EU-domstolen slo i 2007 fast at den danske ordningen ikke var i samsvar med direktivet. Dette er en særlig interessant sak. Konflikten skyldtes ikke at Danmark hadde gitt de skadelidte for lite vern, men at ansvaret som dansk lov la på leverandørene gikk lenger enn den felles EU-modellen tillot. EU hadde harmonisert ansvaret. Da var heller ikke et dansk tillegg automatisk tillatt bare fordi formålet var å styrke den skadelidtes stilling. Dansk lov måtte bringes i samsvar med EU-domstolens tolkning.
PENSJONENE: SKATTEFORDELENE KUNNE IKKE FORBEHOLDES DANMARK
Danmark ga skattefradrag for innbetalinger til pensjonsordninger opprettet i danske banker, pensjonskasser og forsikringsselskaper. Tilsvarende innbetalinger til pensjonsinstitusjoner i andre medlemsland fikk ikke samme behandling. EU-domstolen slo i januar 2007 fast at ordningen krenket fri bevegelighet for arbeidstakere, etableringsfriheten og retten til å levere tjenester. Folketinget måtte derfor åpne skattefordelene for utenlandske pensjonsordninger som oppfylte bestemte vilkår. Den danske regjeringens eget lovforslag sier det rett ut: «Domstolen underkendte de danske regler.»
EXIT-SKATTEN: DANMARK KUNNE IKKE KREVE ALT MED EN GANG
Danmark krevde at selskaper betalte skatt umiddelbart dersom eiendeler ble flyttet til et annet EU- eller EØS-land. EU-domstolen slo i 2013 fast at Danmark kunne beregne skatt på verdier som var opparbeidet mens eiendelene lå under dansk beskatningsmyndighet. Men Danmark kunne ikke uten videre kreve hele beløpet betalt straks. Folketinget måtte opprette en henstandsordning som ga selskapene mulighet til å utsette betalingen. Lovforslagets formål var uttrykkelig: «At bringe de danske exitskatteregler i overensstemmelse med EU-retten.»
FAMILIESAMMENFØRING: TRE RUNDER MED DANSKE KRAV – OG EU–TYRKIA-RETTEN
Danmark har gjennom flere år forsøkt å stille strenge krav ved familiesammenføring. De tre sakene nedenfor gjaldt ikke EUs vanlige regler for alle innvandrere. De gjaldt de såkalte standstill-reglene i avtaleverket mellom EU og Tyrkia. Enkelt sagt betydde de at Danmark ikke fritt kunne innføre nye og strengere begrensninger for økonomisk aktive tyrkiske borgere og familiene deres etter at reglene var trådt i kraft.
I Genc-saken fra 2016 ble et dansk krav om tilstrekkelig tilknytning for et tyrkisk barn vurdert mot EUs avtaleverk med Tyrkia. EU-domstolen slo fast at regelen var en ny og uberettiget begrensning. I 2019 behandlet EU-domstolen det danske tilknytningskravet for ektefeller. Kravet kunne ikke opprettholdes på den aktuelle måten overfor økonomisk aktive tyrkiske borgere som var beskyttet av standstill-reglene i avtalen mellom EU og Tyrkia. I 2022 kom turen til det danske språkkravet. Kravet gjaldt den tyrkiske arbeidstakeren i Danmark, mens ektefellen søkte familiegjenforening. EU-domstolen anerkjente at vellykket integrasjon kan være et legitimt formål, men slo fast at regelen gikk for langt fordi den verken åpnet for å vurdere ektefellens egen evne til å bli integrert eller andre forhold som kunne vise at arbeidstakeren allerede var reelt integrert i Danmark. Danske myndigheter måtte endre hvordan reglene ble praktisert. Tre danske innstramminger møtte dermed grenser i EU–Tyrkia-retten. Danmarks rettsforbehold var ikke et frikort fra de forpliktelsene landet allerede var bundet av her.
SELSKAPSUNDERSKUDD: DANSK SKATTERET MÅTTE ÅPNE DØREN
Danske selskaper kunne trekke fra tap ved virksomhet i Danmark. Tap i utenlandske faste driftssteder fikk ikke samme behandling med mindre selskapet valgte en ordning der danske og utenlandske deler av konsernet ble skattlagt samlet. I Bevola-dommen fra 2018 slo EU-domstolen konkret fast at endelige tap i et utenlandsk fast driftssted i visse tilfeller måtte kunne trekkes fra på samme måte som tap i et dansk fast driftssted. Danmark fulgte opp med en bredere lovendring som åpnet for fradrag for visse endelige tap i utenlandske faste driftssteder, datterselskaper og fast eiendom. Regjeringens lovforslag slo fast at endringen var «nødvendiggjort av en dom fra EU-Domstolen».
DANSK «FETA» TIL VERDEN – EU SA NEI
Danske meierier produserte hvitost merket «feta» for eksport til land utenfor EU. Danmark mente beskyttelsen av den greske opprinnelsesbetegnelsen ikke omfattet varer som skulle selges utenfor EUs indre marked. EU-domstolen var uenig. I 2022 slo domstolen fast at Danmark også måtte hindre danske produsenter i å bruke betegnelsen «feta» på slike eksportvarer. Osten skulle riktignok selges utenfor EU, men den ble produsert i EU. Domstolen la til grunn at «feta» var beskyttet som en EU-rettslig opprinnelsesbetegnelse allerede mot denne bruken på dansk territorium. Eksportmarkedet lå utenfor EU. Produksjonen lå innenfor. Dermed fulgte EU-retten osten helt fram til den danske fabrikkporten.
STATSBORGERSKAPET: OGSÅ DANSK INDFØDSRET MØTTE GRENSEN
Statsborgerskap er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar. Men når tap av dansk statsborgerskap samtidig betyr tap av unionsborgerskap, kommer EU-retten inn. I 2023 behandlet EU-domstolen den danske regelen om at personer født i utlandet under bestemte forhold kunne miste statsborgerskapet ved fylte 22 år. Danmark kunne beholde en slik regel, men måtte sikre en reell individuell vurdering av konsekvensene og en praktisk mulighet til å få vurderingen foretatt. I april 2024 avsa EU-domstolen dom i tre forente saker om automatisk tap av tysk statsborgerskap ved frivillig erverv av et annet statsborgerskap. Dommene gjaldt altså Tyskland, ikke Danmark. Men Danmarks Udlændinge- og Integrationsministerium vurderte at prinsippene også fikk betydning for Danmarks tidligere regel om tap av dansk statsborgerskap ved erverv av et annet lands statsborgerskap, som var gjeldende fram til 1. september 2015. Resultatet ble krav om nye individuelle vurderinger, adgang til gjenopptakelse av enkelte eldre danske saker og endringer i indfødsretsloven. Til og med når Danmark avgjør hvem som skal være dansk, setter unionsborgerskapet EU-rettslige grenser.
SÅ KOM «KUNSTNERMOMSEN» – MEN HER ER FORBEHOLDET
Danmark hadde momsfritak knyttet til forvaltning av forfatteres og kunstneres opphavsrettigheter. Etter en EU-dom om den rumenske rettighetsorganisasjonen UCMR-ADA vurderte Skatteministeriet og Justitsministeriet at dansk praksis ikke lenger var i samsvar med EU-retten. EU-domstolen avsa altså ikke en dom direkte mot Danmark i denne saken. Det var den danske regjeringens juridiske vurdering av dommen og momsdirektivet som utløste lovendringen, og vurderingen ble bestridt under Folketingets behandling. Resultatet ble at Folketinget vedtok nye regler som fra 1. juli 2025 innførte moms når andre enn kunstneren eller forfatteren selv gir lisens til å bruke de opphavsrettslig beskyttede verkene. Motstanden var kraftig. Skatteministeren sa det ganske ærlig i Folketinget: «I dag førstebehandler vi et lovforslag, som vi alle sammen helst var foruden.» Men regjeringens juridiske vurdering var at dansk rett måtte endres. Det gjør kunstnermomsen annerledes enn de andre sakene over – men politisk minst like interessant: Folketinget vedtok en lov som skatteministeren helst skulle vært foruten – ikke etter en dom mot Danmark, men fordi regjeringen mente EU-retten krevde det. Når ordene «EU krever det» brukes, bør velgerne derfor alltid spørre: Finnes det en dom mot landet, en klar regel – eller en nasjonal juridisk tolkning som også kan diskuteres?
12 DANSKE HOVEDKONFLIKTER – KORT FORTALT
Jeg har slått sammen flere runder av samme konflikt og holdt utenfor saker Danmark vant, åpne konflikter, direktivforsinkelser og tekniske gjennomføringsfeil. Etter denne metoden inneholder innlegget 12 danske hovedkonflikter bygget på 14 EU-dommer som direkte gjaldt danske regler, dansk myndighetspraksis eller danske avgjørelser. Det er flere dommer enn konflikter fordi de tre familiesammenføringsdommene er samlet under ett tema.
Tidslinjen går fra flaskesystemet i 1986–1988 til statsborgerskapssaken og oppfølgingen i 2021–2025. Mellom dem finner jeg Storebælt, Centros, berikede matvarer, firmabiler, produktansvar, pensjon, exitskatt, familiesammenføring, selskapsunderskudd og feta. Kunstnermomsen står som et separat tillegg fordi det ikke forelå en dom direkte mot Danmark. De tyske statsborgerskapsdommene fra 2024 er heller ikke regnet som danske dommer.
Dette er ikke et offisielt totaltall for hele perioden siden 1973, men de sakene jeg har kontrollert etter kriteriet ovenfor. Mønsteret er likevel tydelig: miljø, anbud, selskaper, mat, biler, forbrukervern, pensjon, skatt, innvandring, eksport, statsborgerskap og kultur.
DANMARK HAR SIKRET SEG NOEN UNNTAK
Danmark er ikke med på alt. Etter Maastricht-avstemningen i 1992 forhandlet Danmark fram særordninger. Danmark har fortsatt unntak fra euroen og et særskilt rettsforbehold. Forsvarsforbeholdet ble avskaffet etter folkeavstemningen i 2022.

Danmark fikk også et permanent traktatunntak som gjør at landet kan beholde begrensninger på utlendingers kjøp av danske fritidsboliger. Danskene identifiserte en nasjonal interesse – og fikk vernet skrevet inn i traktatverket. Dette brukte jeg også som kontrast i Norge-innlegget: Danmark sikret sommerhusene, mens Norge ikke har et tilsvarende generelt EØS-unntak for norske fritidsboliger. Men nå kommer hele bildet fram.
Sommerhusunntaket viser ikke at Danmark står fritt. Det viser hvor viktig det er å få nasjonale interesser skrevet uttrykkelig inn som unntak. Danmark sikret sommerhusene nettopp fordi vanlig deltakelse i EU ikke var det samme som en varig dansk rett til å bestemme alene.
Ett permanent unntak beskytter den ene interessen som står i protokollen. Det gir ikke Folketinget generell rett til å velge bort EU-reglene på miljø, anbud, selskaper, mat, skatt, familiesammenføring, statsborgerskap eller andre områder. Så ja: Danmark fikk beholde kontrollen over sommerhusene.
Resten av denne gjennomgangen viser hvor mye kontroll som ikke fulgte med på kjøpet. Innenfor områdene Danmark deltar i, gjelder de felles EU-reglene.
DANMARK KAN OGSÅ VINNE
EU-kommisjonen gikk til sak mot Danmarks regel om maksimalt 25 timers parkering for lastebiler på offentlige motorveirasteplasser. Kommisjonen mente regelen gjorde det vanskeligere for utenlandske transportører å drive i Danmark. Men i desember 2023 tapte Kommisjonen saken. EU-domstolen mente Kommisjonen ikke hadde bevist godt nok at regelen faktisk hindret friheten til å levere transporttjenester. Danmark sto på sitt – og vant. Denne saken er holdt utenfor listen over danske løsninger som måtte endres. Det er viktig, fordi den viser at Danmark ikke taper enhver konflikt. Men den viser også noe annet: Det nytter å kreve dokumentasjon, stå på sitt og ta kampen helt til domstolen. Da må jeg også spørre hvorfor nasjonale politikere så ofte nøyer seg med å si: «Det kan vi ikke gjøre på grunn av EU.» Var det virkelig umulig? Ble handlingsrommet undersøkt? Ble det bedt om unntak? Ble saken prøvd? Eller var EU den enkleste forklaringen å gi velgerne?
DANMARK ER SVARET TIL DEM SOM SIER AT EN PLASS VED BORDET LØSER ALT
Når EØS-avtalens demokratiske underskudd blir kritisert i Norge, kommer svaret ofte: Som EU-medlem ville Norge i det minste fått representasjon og stemmerett i EUs besluttende organer. Det er formelt riktig.
Men Danmark viser hva svaret ikke forteller. Representasjonen gir adgang til å delta i beslutningen.
Den gir ikke et lite medlemsland kontroll over flertallet, og den gir ikke Folketinget rett til senere å se bort fra et gyldig EU-vedtak landet er bundet av.
Danmark kan arbeide for å endre regelen gjennom EU-systemet, men kan ikke ensidig oppheve den for Danmark bare fordi danske velgere skifter mening.
Så hvis noen vil bruke Danmark som reklame for EU-medlemskap, bør de ta med hele reklamen:
Du får en plass i systemet.
Du får ikke kontroll over flertallet.
Og får du ikke gjennomslag,
blir Danmark likevel bundet.
Det er ikke nasjonal kontroll. Det er medbestemmelse i et overnasjonalt system.
TO LAND – TO TILKNYTNINGSFORMER – TO DEMOKRATISKE PROBLEMER
Danmark deltar når EU vedtar lover, men har bare 15 av 720 representanter i Europaparlamentet og kan normalt ikke blokkere et kvalifisert flertall i Ministerrådet alene. Norge har ingen representanter i disse organene, men får store deler av regelverket for det indre markedet inn gjennom EØS.
Danmark har enkelte traktatunntak. Norge har en reservasjonsmulighet som aldri er blitt brukt slik at en aktuell rettsakt endelig ble stående utenfor EØS; reservasjonen mot det tredje postdirektivet ble senere trukket tilbake.

Ordningene er forskjellige, men ingen av landene har noen enkel nasjonal stoppknapp når EU-reglene først gjelder. Danmark kan bli nedstemt og bundet av resultatet. Norge deltar ikke i vedtaket, men får likevel store deler av resultatet inn gjennom EØS.

Dette betyr ikke at enhver EU-dom er urimelig. Men maktforholdet står fast: På områder der myndighet er overført til EU, kan danske velgere og Folketinget ønske én løsning uten at Danmark har rett til å beholde den. Derfor er Danmark et varsel til Norge:
EØS-problemet forsvinner ikke ved å gå inn i EU. Norge ville fått representasjon, men samtidig blitt fullt bundet på medlemskapets områder – også når Norge ikke fikk gjennomslag.
HVEM SKAL HA SISTE ORD I NORGE OG DANMARK?
Les den norske gjennomgangen:
https://www.facebook.com/.../permalink/ ... 430747665/
Les de danske sakene. Kontroller kildene. Gjør deg opp din egen mening.

Hvis du mener flere nordmenn og dansker burde kjenne denne historien, del innlegget videre på begge sider av Skagerrak.
For dette handler ikke om å være mot samarbeid mellom europeiske land.

Det handler om forskjellen mellom samarbeid og overføring av politisk makt.
Og det handler om noe både nordmenn og dansker burde være opptatt av:
RETTEN TIL Å BESTEMME I EGET LAND.
Jeg fortsetter å grave i aktuelle saker om EU og EØS – hver uke. Flere slike gjennomganger finner du i gruppen NEI til EØS – Ja til et fritt Norge!
https://www.facebook.com/groups/1198591419107833/
KILDER OG DOKUMENTASJON
EUs ministerråd – kvalifisert flertall, enstemmighet og stemmereglene:
https://www.consilium.europa.eu/en/coun ... ncil-vote/
Europaparlamentet – Danmark har 15 av 720 representanter:
https://www.europarl.europa.eu/meps/en/search/table
Folketingets EU-Oplysning – EU-rettens betydning og forrang i Danmark:
https://www.eu.dk/da/danmark-i-eu/eu-ret-i-danmark
Folketingets EU-Oplysning – fra EU-regler til dansk lov:
https://www.eu.dk/da/danmark-i-eu/eu-re ... -dansk-lov
Folketingets EU-Oplysning – Danmark ble EF-medlem 1. januar 1973:
https://www.eu.dk/da/tidslinje
Folketingets EU-Oplysning – Danmarks gjeldende EU-forbehold:
https://www.eu.dk/da/danmark-i-eu/de-danske-forbehold
NOU 2024: 7 – innlemmelse, enstemmighet og reservasjonsmuligheten i EØS:
https://www.regjeringen.no/no/dokumente ... 3576/?ch=7
Flaskesystemet – EU-domstolen, sak 302/86:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 1986CJ0302
Storebælt – EU-domstolen, C-243/89:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 1989CJ0243
Centros – EU-domstolen, C-212/97:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 1997CJ0212
Dansk lovmateriale om Centros-dommens betydning:
https://www.retsinformation.dk/eli/ft/199912L00212
Berikede matvarer – EU-domstolen, C-192/01:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2001CJ0192
Firmabil og registreringsavgift – C-464/02 og dansk oppfølging:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2002CJ0464
https://www.ft.dk/samling/20042/almdel/ ... /index.htm
Produktansvar – EU-domstolen, C-327/05:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2005CJ0327
Folketingets oversikt over Danmarks C-327/05-sak:
https://www.eu.dk/samling/20072/almdel/ ... 552405.pdf
Pensjonsbeskatning – EU-domstolen, C-150/04:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2004CJ0150
Dansk lovforslag etter underkjennelsen av pensjonsreglene:
https://www.retsinformation.dk/eli/ft/200722L00009
Exit-skatt – EU-domstolen, C-261/11:
https://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?num=C-261/11
Dansk lovforslag om endring av exitskatten:
https://www.retsinformation.dk/eli/ft/201312L00091
Genc og familiesammenføring – C-561/14:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2014CJ0561
Tilknytningskravet – C-89/18:
https://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?num=C-89/18
Språkkravet – C-279/21:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2021CJ0279
Dansk oppfølging av språkkravdommen:
https://www.eu.dk/samling/20222/almdel/ ... /index.htm
Bevola og grenseoverskridende tap – C-650/16:
https://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?num=C-650/16
Dansk lovforslag om endring av selskapsbeskatningen:
https://www.retsinformation.dk/eli/ft/202012L00028
Dansk fetaeksport – C-159/20:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2020CJ0159
Tap av dansk statsborgerskap ved fylte 22 år – C-689/21:
https://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?num=C-689/21
EU-domstolen – forente saker C-684/22 til C-686/22 om tysk statsborgerskap:
https://curia.europa.eu/jcms/upload/doc ... 0073en.pdf
Danske myndigheter om gjenopptakelse av eldre statsborgerskapssaker:
https://um.dk/chile/nyheder/mulighed-fo ... orgerskab/
Folketinget – endring av indfødsretsloven, L 136:
https://www.ft.dk/samling/20241/lovfors ... ggrund.htm
Folketinget – kunstnermomsen, L 82:
https://www.ft.dk/samling/20241/lovfors ... /index.htm
Folketingets debatt om kunstnermomsen:
https://www.ft.dk/samling/20241/lovfors ... ndling.htm
Danmarks seier om 25-timersregelen – C-167/22:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content ... 2022CJ0167
Danmarks traktatunntak for fritidsboliger – protokoll 32:
https://eur-lex.europa.eu/eli/treaty/tf ... _32/oj/eng

MERKNAD: Tallet 12 er min avgrensede sammenstilling, ikke en offisiell totaloversikt. Kunstnermomsen og de tyske statsborgerskapsdommene er ikke medregnet.