DEMOKRATIET er på vidvanke.
Den påstanden mener jeg leserne skal ta innover seg og tenke grundig igjennom. Derfor kan ordene til Odd A. Sæthre (Halden Arbeiderblad, allerede 19.10.10.) – være et greit utgangspunkt: Demokrati betyr ifølge Fremmedordboken Folkestyre.
DAGENS system – er det imidlertid snakk om et REELT demokrati?
SPØRSMÅLET er høyaktuelt, og stilles derfor til alle – både til politikere og til de som har valgt politikerne. Min påstand er at ordet ”demokrati” til de grader er blitt misbrukt i senere år. Det har blitt så mye ”demokrati” at det ligger til rette for røster som etterlyser en ”sterk mann” eller ”sterk kvinne” som kan rydde opp i alt vrøvlet. (Altså en diktator). MEN det er en dårlig løsning! Det som i stedet må til, er at mange sterke kvinner og menn griper ondet ved roten, og går inn for en fornuftig helhetsløsning i tråd med Grunnlovens intensjoner for det enkelte menneske. (Man skal være klar over at våre forfedre så litt lengre enn til egen nesetipp). De var kloke – i motsetning til senere tids røvergløgge maktmennesker. Våre forfedre så med den største skepsis på maktkonsentrasjoner. De var dessuten klar over at makt lett korrumperer. Systemet de gikk inn for, var derfor et desentralisert system. Nettopp for å unngå problemet.
HVOR har vi imidlertid havnet? Svar: Det stikk motsatte systemet!
FOLKEOPPLYSNING om tingenes virkelige tilstand er det som fortsatt må til. For som jeg har sett fremhevet på en nettside: Dessverre er det slik i dag at vår største folkesykdom heter UVITENHET.
FREMOVER er derfor flere fakta nødvendig – fakta som må videreformidles via ”jungeltelegrafen”. (Det er mitt råd, etter skremmende og negativ erfaring med mange profesjonelle redaksjoner i årenes løp). Pressestøtte vil de imidlertid ha! Amatørskribenter får ingen ting - humre...
DET som nå må til, er en seriøs og omfattende diskusjon, om spørsmålet: Hva må gjøres?
SPØRSMÅLET fremkom i et innlegg i nevnte lokalavis 2. mars, 2012. Åse M. B. Kristiansen skrev under denne overskriften ”Noe må gjøres før motløsheten tar oss”. De innledende ordene er det all grunn til å gjenta - for det var også klar tale: ”Velgerne ville ha forandring, åpenhet og opprydding. Hva får vi? Skittkasting og mer skittkasting, alle skylder på alle, akkurat som før!”
EKSEMPLET er hentet fra min hjemby – etter mange år med politisk og administrativt kaos på det kommunale plan. (Kaos kan man se også i større sammenheng – både nasjonalt og internasjonalt – og det hele er raffinert satt i scene. Det er min påstand).
AV HVEM OG HVORFOR? Noe av svaret er kommet frem etter hvert - og mer antar jeg kommer - hvis flere pressefolk våkner. Det siste gjelder nemlig slett ikke alle! Og spesielt vil jeg i den sammenheng fremheve Per-Aslak Ertresvåg med en av sine bøker ”Makten bak makten”. I den boken er det mye å hente, for noen og hver. (Det kan vises til også flere som har utført et imponerende arbeid for å opplyse oss andre om SYSTEMET vi alle er manipulert inn i – og advart oss om mot samme).
UNDERTEGNEDE har i mange år gjort et forsøk på å ta en kikk bak politiske kulisser. Det har til tider rett og slett vært nedslående, for å si det forsiktig. Men jeg anbefaler likevel andre til å gjøre det samme - for da tror jeg flere må innse at noe fornuftig må gjøres.
APROPOS det siste. Nye politikere er kommet til, og har inntatt sine posisjoner i Stortinget – etter ”valget -2013”. Om det blir store forandringer, gjenstår selvsagt å se. Men det er fristende å minne hele forsamlingen om noen ord som er minst like aktuelle i dag - og som kunne leses i en lokalavis, så langt tilbake som 30. juli 1980. Jeg sikter til advokat Kr. Almås som i ”Tistaposten” skrev følgende, med adresse til Stortingets politikere: ”En ting bør dog alle disse politikerne ha ganske klart for seg: Jo lenger de venter med ryddesjauen – jo lenger den utsettes – desto mer skitt er man til slutt nødt til å lempe ut. Når man lar Stortinget gå på talle - som en annen saueflokk – blir bare tallen høyere og høyere for hvert år som går, inntil taket nås, og flokken kveler seg selv. Revolusjonen spiser som kjent sine egne”.
EILIV BAKKE – en annen, og sterkt samfunnsengasjert hedersmann – skrev også for noen år tilbake det som nå er særdeles aktuelt: ”Den mest påtrengende oppgave i norsk politikk i dag er å få hindret fremkomsten av den totalitære stat.”
SITATET over er hentet fra den tidligere fylkesarbeidssjefens mange politiske betraktninger - også det følgende: ” Målet nu må være å få avviklet statsadministrasjonen inntil den bare omfatter rettsforvaltningen.”
SAMMENFATNINGEN av det som foran er nevnt, er absolutt verdt å ta innover seg. Det bør gi et bilde av situasjonen, som må diskuteres med det største alvor. Grensen for politikeres utførte manipulering av den øvrige befolkning er overskredet, for lengst!
OPPGAVEN fremover blir å fri oss fra ”det moderne slaveri”, og den lenge omtalte ”Formynderstaten”, som har blitt resultatet etter mange år med politisk og økonomisk galskap. Og først da kan man snakke om DEMOKRATI. (Politikere og byråkrater liker det neppe). Men de om det.
Thorbjørn Andersen.
Halden.