Kjære Justisminister Grete Faremo,
Kjære Stortingsrepresentant.
... Jeg har med interesse fulgt dommerforsikringssaken en tid, og ønsker å gi en tilbakemelding på konsekvensen av Høyestetts avgjørelse i saken mellom Flexiped og brødrene Fossum i HR-2012-01312-A
http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdfJeg mener Justisministeren og Stortinget har all grunn til å være bekymret over dommen i HR. I avgjørelsen fra HR, har HR nullet ut Domstolloven §60, som er bestemt i Stortinget, uten at Stortinget selv har endret loven eller behandlet saken.
Dommen fra HR vil medføre noen tragikomiske konsekvenser for samfunnet, som jeg forhåpentligvis håper Justisministeren og Stortinget tar innover seg.
I det juridiske vakuum som har oppstått etter denne avgjørelsen i HR, ber jeg om at Justisdepartementet sender meg svar og en redegjørelse på hvert av mine 8 opplistede spørsmål som jeg retter i dette brevet.
I argumentasjonen sin over hvorfor anken Flexiped har sendt til Høyesterett skal avvises , vektlegger HR i sin avgjørelse en foreslått lov om å fjerne dommerforsikringsordningen som begrunnelse på for hvorfor Flexiped ikke kan vinne frem med sitt syn. Høyesterett skriver at de mener dagens lov om dommerforsikringer har mindre verdi i dag enn tidligere, fordi det er foreslått en ny lov som skal erstatte dagens lov. Lovforslaget om å fjerne dommerforsikringsordningen er som du nok kjenner til, ikke behandlet eller vedtatt i Stortinget.
Vi er da i en situasjon hvor Høyesterett tråkker over grensen mellom det å tolke lovverket som Stortinget har besluttet, og det å selv ta seg tilrette som lovgiver. Høyesterett har altså gjort et ikke-vedtatt lovforslag som tellende argument i argumentasjonsrekken for hvorfor HR har tilsidesatt dagens, gjeldende lov. I min, kanskje naive tro på demokratiet og den norske statsforvaltningen, har jeg alltid trodd at det å godkjenne et lovforslag og sette lover ut i livet er Stortingets oppgave, IKKE Høyesteretts oppgave.
Dommen medfører også noen videre konsekvenser som man må være klar over, og som kan slå ut i ulike-, men også meget uforutsigbare retninger.
Noen spørsmål som reiser seg er for eksempel:
1. Er det nå slik fatt at vi for fremtiden må kalkulere inn at foreslåtte lover, plutselig, på HR's forgodtbefinnende, kan komme til å gjelde som dagens eksisterende lov, slik som i denne sak?
2. Er det også slik fatt at lover som i fremtiden kan forventes bli avløst av nye lover, må anses ha liten verdi, og i noen tilfeller null verdi, selv om loven fortsatt er å finne i Norges gjeldende lover?
I så tilfelle, er det noen planer i Justisdepartementet om å gi ut retningslinjer til norske borgere for hvordan ordningen med datostempling og "best før" datoer på lover skal fungere? Hvor lang tid før den nye loven trer i kraft, må vi anse at den nye loven faktisk har tredd i kraft, eller har gjort den gamle loven overflødig? Finnes det planer om å la folk få kjennskap til når de nye lovene trer i kraft, før de offisielt trer i kraft? Eller er det tenkt at det alltid skal skje plutselig etter Høyesteretts avgjørelse, som i denne sak?
3. Er dommere fortsatt pliktige til å signere dommerforsikring, all den tid Norges Lover fortsatt gir slikt påbud, eller skal vi se på HR's avgjørelse som en umiddelbar anullering av Domstolloven §60, uten at anullering/endring er behandlet i Stortinget?
4. Dersom Domstolloven §60 ikke er anullert: skal vi da forstå HRs avgjørelse dithen at dommere fortsatt er pliktige til å signere dommerforsikring, men at feil og dommeres arrogante ignorering av loven og ordningen, ikke vil medføre noen konsekvenser for hverken dem selv eller de personer som er part i de saker dommerne skal dømme i? Betyr det implisitt at HR's avgjørelse i realiteten slår fast at dommere ikke behøver å følge norsk lov og de påbud som gjelder for andre borgere?
5. Dersom Domstolloven §60 ikke er anullert: Kan dommere som ikke har signert dommerforsikring, fra nå av, dømme i rettsaker, selv om Domstolloven §60 fortsatt er gjeldende, og fortsatt gir påbud om at dommerforsikring skal være signert?
6. Kjøper Justisministeren og Stortinget HR's argumentasjon på følgende punkt:
6 a) HR mener dommerforsikring ikke har vesentlig verdi i dagens samfunn, blant annet fordi en lignende formaning finnes i Domstolloven §100 (de er likevel ikke like).
HR unlater samtidig å nevne i avgjørelsen at en dommerforsikring er dommerens avlagte kontrakt med staten, dvs folket. Dommere skal signere på dommerforsikringer, altså kontrakten med folket, men de signerer ikke på Domstolloven.
6 b) HR argumenterer med at dommerforsikringene ikke kan tillegges særlig vekt i dagens samfunn fordi de i tidligere tider ble signert før hver rettegang.
HR nevner ikke i den sammenheng at dagens samfunn er noe mer effektivt enn fortidens, hvor det i dagens samfunn er mulig å lagre signerte dokumenter i lang tid, uten at de nødvendigvis forsvinner i branner og som følge av dårlig pergament og blekk. Å skulle signere hver gang må jo av den grunn ses som mindre nødvendig i dag, enn det var før i tiden.
6 c) Er Justisdepartementet og Stortingsrepresentantene enig med HR's argumentasjon at en kontrakt eller forsikring som er lovpålagt har liten verdi, dersom det finnes et lignende påbud i form av annet lovverk, så lenge lovene ikke motvirker/motstrider mot hverandre?
Normale, vanlige mennesker vil jo hevder det motsatte. At en slik dobbel lov gjør at hver og en av lovtekstene støttes av hverandre og dermed står sterkere.
7. Hvilke reaksjoner eller konsekvenser vil personer som nekter å avlegge forsikring før vitneforklaring i norske rettssaker kunne vente fra nå av? Fortsetter den ordningen som før? Hva vil skje dersom man møter i en rettssak og nekter å avgi forsikring til en dommer som ikke har signert dommerforsikring. Skal vitnet straffes men dommeren ikke?
Jeg forstår at det skjer at vitner iblant tillates å forklare seg selv om de ikke avlegger forsikring, men at praksis blant en del dommere er at slike vitner anses som mindre troverdig. Skal vi fra nå av, offisielt, anse dommere som mindre troverdige?
8. Bekymrer det Justisministeren og Stortinget at Høyesterettsdommerne i denne saken ikke har signert sine dommerforsikringer i rett tid, og at forsikringene heller ikke er stemplet inn slik de skal etter norsk lov?