Hvorfor Litvinenko er relevant for Norge

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten •

Hvorfor Litvinenko er relevant for Norge

Det spektakulære drapet på russiske Aleksandr Litvinenko i 2006 er mer relevant for Norge enn de fleste er klar over. For Litvinenko fortalte om prinsippet bak en fremgangsmåte fra russerne som er anvendt i mange tilfeller siden Stalins dager.

Du dreper venner for å styrke deg selv og venner, er en brutal og effektiv fremgangsmåte for indirekte å oppfylle mål om å vinne og befeste makt.

Kontradiksjoner av dette slaget er et gammelt kommunistisk våpen. Terror og bedrag blir smart kombinert for at den ønskelige følgen indirekte skal skje.

Litvinenko var offiser i de hemmelige tjenestene FSB, KGBs etterfølger, men han hoppet av i Storbritannia og var den første til å fortelle at disse tjenestene hadde sprengt fire boligblokker i luften i Moskva i 1999, og drept flere hundre mennesker av egne innbyggere for indirekte å styrke stillingen og systemet til den da ferske og ukjente lederen Vladimir Putin, og slik gjøre ham kjent og populær. Bedragoperasjonen var en stor suksess.

Skylden ble lagt på tsjetjenere, og etter bombingen av boligblokkene, der et stort antall vergeløse mennesker altså hensynsløst ble drept og lemlestet, sto Vladimir Putin fram på den nasjonale scene og viste stor handlekraft som Russlands leder. Snart var den andre krigen i Tsjetsjenia også i gang.

Vladimir Putin ble den store og sterke mann i Russland, og den russiske befolkningen var narret til å slutte opp om den nye lederen og systemet som følge av at hans hemmelige tjenester hadde drept egne innbyggere og lappet skylden på andre. Hensikten helliger middelet. Også den tsjetjenske befolkningen måtte lide voldsomt i krigen som fulgte. Putins popularitet bare økte. Siden har han vært Russlands ubestridte leder.

Som gammel forsvarspolitiker med kunnskap om hemmelige tjenester, har jeg offentlig hevdet, blant annet i flere innlegg i VG, at samme prinsippet ble benyttet her i Norge i 2011 for indirekte å styrke Russlands fordekte makt i Norge, og at den offisielle historien om 22. juli 2011 er en usann kamuflasje.

Å bruke en lokkedue - en "patsy" eller "fall man" som trikset kalles i USA, for å skape et falskt motiv og falsk kontekst, er ikke noe uvanlig i slike falske flagg operasjoner. Det er tvert om et vanlig knep.

Å kombinere terror og bedrag i slike spektakulære operasjoner narrer befolkningen indirekte til å slutte opp om gammelt system og dets ledere, og det var hva som skjedde i Norge også fra 2011 og utover. Gammelt herredømme og gammel makt ble kraftig befestet.

Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet sto i 2011 fram som den sterke leder for Norge i likhet med Vladimir Putin for Russland i 1999. Den norske befolkningen ble lurt trill rundt og sluttet massivt opp om systemet og ledere. Alt gikk som det skulle.

Når det gjelder Russlands virkelige makt i Norge må du tilbake til mellomkrigstiden for å forstå den. Da det nye Sovjetunionens hemmelige tjenester trente og finansierte Arbeiderpartiet allerede fra 1919, og videre utover 1920 og 1930-tallet. Denne massive støtten til den norske arbeiderbevegelsen fra Moskva i penger og alt annet for å vinne statsmakt, er godt dokumentert. Det var den i samtid også.

Ved hjelp av smart bedrag forsvant stortingsvalget som regjeringen Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet var lovpålagt å holde for befolkningen i 1939, og med virkning fra 10. januar 1940 fantes det ikke lenger noe sant og lovlig grunnlag for verken storting eller regjering. Dette fikk største følger for den utøvende makt - regjeringen - som likevel fortsatte å agere regjering uten lenger å være det. Et smart og fordekt statskupp var realiteten. Åpenbart ved hjelp av bedragmetodene fra Stalins hemmelige tjenester NKVD.

Dette statskuppet fra Arbeiderpartiet skjedde lenge før Vidkun Quisling fra Nasjonal Samling forsøkte seg på statskupp 9. april 1940. Quisling var ikke den første dette året til å kuppe Norge, men nummer to. Hans kupp varte i en uke i april 1940 og hadde liten betydning, mens Arbeiderpartiets kupp lenge før krigen kom til landet - i januar 1940 - har følger helt fram til i dag.

Da krigen kom til Norge hadde landet en kuppregjering, og det hadde landet beviselig hatt siden 10. januar samme året, og det skulle bli virkeligheten gjennom hele krigen. Også i London. Ikke noe vedtak fra denne forsamlingen av politikere var lovlig. Det sier seg selv. Statsmakten var bygget på en illusjon.

Min påstand er at Moskva siden den gang har hatt et fordekt herredømme over Norge, først gjennom Arbeiderpartiet, men senere gjennom hele det politiske systemet og staten, og at terroren i 2011 var en brutal og indirekte måte å befeste dette fordekte herredømmet på. Så terroren i Norge burde etterforskes på nytt innen denne konteksten. Da kan sannheten komme for dagen.

Aleksandr Litvinenko er altså mest relevant for Norge, fordi han fortalte om den moderne anvendelsen i Russland av Josef Stalins gamle prinsipp om å drepe venner for å styrke seg selv og venner. For indirekte å oppnå maktpolitiske mål. Litvinenko kan således etter sin død hjelpe til med å stikke hull på Norges største verkebyll. Som er 75 år gammel.

Går du fjorten minutter ut i denne reportasjen får du en god beskrivelse av hva som skjedde i Russland i 1999, da en del av befolkningen ble drept for indirekte å lure resten av befolkningen til å slutte sterkere opp om landets ledelse og system. Du får også vite hvordan denne bedragoperasjonen mot egen befolkning ble avslørt. Noe som gjenstår å gjøre i Norge.