Side 1 av 1

Narkotika på menyen?

UNREAD_POSTSkrevet: Tor Des 23, 2010 12:28 pm
BmOnline
Narkotika på menyen?

Da de fleste av oss heldigvis ikke har dette på menyen og heller aldri vil få det finnes det alltids de som ser det som en nødvendighet. De er blitt offer for dårlige "kamerater" og eller sleipe langere.
For mange forleldre kan det være nyttig å merke seg følgende.

Hasjisj er ofte bagatellisert og da spesiellt av brukerne. Men også mange i opinion'en er for fri hasj, og grunnen derav kan være av økonomiske, selviske grunner m.v. Det finnes faktisk flere som mener at cannabis er helt ufarlig.
Hasj er et vanedanende stoff, det blir man avhengig av. Det lukter brent gras i rom hvor det er røkt og nyttet. Lukten sitter lenge i og er stram. Det røykes gjerne i grupper, 14-17 åringer.

En person som tar heroin får store pupiller og tåler ikke lys inn på øynene. En "ny" misbruker har en lav toleransegrense d.v.s. at man oppnår raskt rus med liten dose. Denne toleransen blir stadig høyere og man må derfor øke doseringen for å oppnå den effekten som huskes som behagelig. Til slutt vil ikke denne behagelige tilstanden inntre og man går over til hardere stoffer (kokain, heroin) Det beviser at hasjisj er innfallsporten til tyngere stoffer. Noe mange benekter.
Man kan jo bære sjøvann til en som er tørst, men blir tørsten slukket? Nei, aldri. Slik er det også med hasjis og andre sentralstimulerende midler, det er gift for kroppen.

Avhengighet:

Fysisk avhengighet får man når en person ikke klarer å fungere normalt uten å bli tilført narkotika gjentatte ganger.
Blir personen fratatt narkotikaen får vedkommende alvorlige psykiske og fysiske abstinenser.
Psykisk avhengighet er å ha et kontrollert inntak som sikrer et (velbehag). (Tror brukeren)
Men som prøver å styre unna neste fase (fysisk abstinens).
Abstinens:

De grusomme smerter og uutholdelige pinsler som kommer når vedkommende har misbrukt enkelte narkotiske stoffer over lang tid og blir frarøvet sin narkotika. (amfetamin)
I skolen blir eleven i sin egen verden. Hører ikke et ord av hva som foregår og lærer ingen verdens ting. Helt borte vekk. De lærerne som ser slike elever bør si ifra.
Stimulerende midler:

Amfetamin, bustaid, preludin, fenmetralin.
Opplysninger.
Kalles ofte "pep-piller" eller "speed". Kan være tabletter eller pulver. Kan taes som tabletter eller sprøyte. Gir hurtig abstinens. Skader omgående lever og nyrer til slike allerede belastende.
Dilaterte pupiller (utvidet) Trenger ikke søvn, men ser trøtte ut. Aggresiv "villhet", skiftende humør oppstemthet/depresjon. Utålsomhet. Ingen apetitt, avmagring. Hurtig puls, blussende ansikt. Merke etter sprøytestikk. Abstinenssymtomer: Svetting, kvalme, hodepine, magesmerter. Nedsatt prestasjon i skole og arbeide.

Marihuana og Hasj.


(fra cannabisplanten)
Marihuana er ca 5 ganger sterkere enn Hasj . Kalles for "skitt", "gras" eller "grønn pot"
Røykes i pipe eller sigaretter, som går på omgang. Virker høyst forskjellig fra person til person og fra gang til gang. Virker psykisk tilvennende. Er ofte oppblandet med te, tobakk, mel, opium.

Opium gir fysisk tilvenning.
Symtomer: Blussende ansikt, røde øyne, store pupiller, tørr i munnen drikker mye, behov for søtsaker. Narkomane stjeler ofte store mengder sukkerbiter i restauranger og kafe'er.

Unormalt morsom og latteranfall uten grunn.
Tilsynelatende i rus uten alkohol. På skolen og hjemme, rømming forekommer. Interesse og tiltakslyst avtar i skolearbeidet.
Skal man ha en sjanse til å ta rotta på dette.... må man ha viten om giften.
Narkotika på menyen? II


Hva er narkotika -og hviken død møter slike misbrukere? En overdose?

1 Naturproduktene.
Disse er bare å dyrke, høste og bruke. Opium, Cannabis, Coca.

2 Halvt syntetiske produkter.
Er naturprodukter som er viderebehandlet kjemisk. Heroin, LSD.

3 Syntetiske produkter.
Er tilvirket helhetlig på kjemisk vis. Amfetamin, Metadon.

Inndeling etter virkning.

1 Stoffer av morfingruppen (Opiumsgruppen)
2 Stoffer av barbiturat typen (Sove og beroligende)
3 Oppløsningsmidler (Alkohol og løsningsmidler -sniffestoff)
4 Stoffer av Kokaintypen
5 Stoffer av sentralstimulerende midler (Amfetamin typen)
6 Stoffer av Cannabis typer
7 Stoffer av hallusinogener (LSD) som ble syntetisk fremstillet av kjemikeren Hoffmann, 1938.

Forutsetningen for at et stoff kan kalles narkotika er :

A At stoffet er avhengighetsskapende.
B At stoffet virker på sentralnervesystemet. (Amfetamin, Opium)
C Utvikler toleranse
D Gir abstinens.

Som nevnt tidligere gir Opium alle disse virkningene.
Ved lengere tids bruk av LSD er en uheldig bivirkning at man blir sinnsyk (ser og hører ting)
Ved bruk ubehagelige fysiske symtomer som kuldegysninger, svettetokter, kvalme og hodepine. Sansene fordreies, man får kunstige sanseinntrykk.

INDIKASJONER PÅ MISBRUK

En brå endring i oppførsel og vaner.
Fysiske forandringer -indikasjoner.
Funn av gjenstander i klær og på rom.
Sosiale problem som oppstår.
Den personlige hygiene er mangelfull, slurvete og skitten påkledning.
Den allmenne tilstanden bærer tydelig preg av forfall.
Borte fra skole og arbeide ingen interesse for felles aktiviteter fritid.
Plutselige lange fravær fra hjemmet med falmende unnskyldninger. Borte om natten.

Vansker med å stå opp om morgenen, ikke før kl 12.00.
Skifte av omgangskrets/venner forteller ingenting hjemme om dette.
Fortrolighet til foreldrene gjør en brå slutt. Plutselig trang til solbriller uten grunn for å skjule endringer i pupillene. Da har du som foreldre en grunn til å engste deg!

Mange misbrukere blir satt på Metadon, men dette er ikke noen farbar vei ut av misbruket. Rusfri kan man kun bli ved å ta bort giften, dvs slutte med alt som har med bruk av dette å gjøre. Derfor er myndighetenes eksperimenter bare tøv.

Les mer om narkotika på skolen:

http://bmonline.no/html/narko_3.html
Purken hjelper langerne:
http://bmonline.no/html/narko_1.html

ps: Har globalistene en skjult hensikt med narkomisbruket blandt våre unge?

http://www.akan.no/publisher/publisher.asp?id=90&side=1
Når det kommer til alkohol, så viser det seg at kvinner i lederroller drikker mest.


BmOnline

Re: Narkotika på menyen?

UNREAD_POSTSkrevet: Lør Apr 30, 2016 4:17 pm
Døden
Hjem > Forum > Helse, Sex & Samliv > Helse > Alkohol- og rusproblemer
Narkotika på alle fat?
Vis som: | |
Hasj er mye farligere enn hva man tror
by Anonym (uregistrert bruker) on28 desember, 2010 - 09:53

En del av det man ser av kommentarer her er typisk i en hasj debatt. Hasj er ikke farligere og mer avhengighets skapende enn alkohol. Det er faktisk helt helt feil, det er mye mer farlig. Det kan man se forskningsresultater på hos AKAN sin hjemmeside.

Det farligste med hasj er den sosiale aksepten dette stoffet har fått. Det er helt greit å ta seg en blås nå og da i alle sosiale lag. Sosial aksept for stoffet kommer nok helt tilbake til woodstock og 68'er generasjonen, som brakte stoffet inn i hverdagslivet. De fleste av denne gjengen har jo også klart seg bra, og levde et "kult" liv i ungdommen.

Selv om man sier at de røyket hasj, så gjorde de faktisk ikke det. De røyket marihuana, som er bare blåbær i forhold til hasj. Videre så er hasj i dag ikke sammenlignbart med hasj på den tiden. Hasj er i dag kunstig dyrket og omtrent 30 ganger så sterkt som det var i gamle dager. Det får konsekvenser for hvordan man vurderer faren med hasj.

En tilleggs informasjon på hasj. De som kommer på avrusning for hasj (som det er mange av) har en avrusnings periode på 30 dager. Tilsvarende for de som kommer inn på avrusning for heroin er 7-8 dager......

I 1966 var det helt uholdbare tilstander på skolen jeg gikk på. Der ble en narkoman tatt inn i klasserommet helt uten rådførsel med oss eller foreldrene eller myndighetene.

Skoleledelsen visste heller intet. Læreren alene tok denne galningen inn i vår klasse. Han satt bak meg i en time- i klassen. Han hadde tatt en linjal på 60 cm og slo denne i mitt hode så blodet silte ned i min arbeidsbok. Denne boken ble limt igjen av blodet og lot seg ikke åpne mer. Jeg fikk en helsikens kjeft av læreren fordi han mente jeg hadde bråket i klassen.

16 år senere kjører jeg denne læreren hjem fra puben i Taxi. Han er full som en dupp og sier til meg at han fikk høre av jentene i klassen hva som hadde skjedd- og at han ville at jeg skulle gå til rettssak mot kommunen. Jeg sa da til læreren, dette er nå så mange år siden at jeg velger å overse det hele, og denne narkomane tosken er jo død, så det har ikke noe for seg i dag, svarte jeg min fhv lærer. Han var engentlig en dyktig lærer, men her hadde han gjort en fatal feil. Jeg skjønner overhodet ikke hva som spant rundt inni knollen på denne læreren frem til i dag. Læreren lever ikke lenger. så derfor kan jeg nå fortelle denne historien om hva narko kan gjøre med både samfunnet og individer. Det MÅ aldri tolereres. Her har våre myndigheter spillt på lag med langere, og de burde være de første til å sette i kasjotten, ja både politikere og politiet.

Jeg gir ikke fem flate øre for dagens korrupte, udgugelige politi. Bare noen spradebasser, ja feigsjit- er det vi snakker om.