NOEN ORD PÅ TAMPEN AV ÅRET

[A Garfors]

Amund Garfors, Trålvn. 33, 8520 Ankenes. Tlf. 769/56689 906/19206

NOEN ORD PÅ TAMPEN AV ÅRET.

Det er snart nyttår, og tid for å høre på kongens nyttårstale etterfulgt neste dag av Statsminister Erna Solbergs tale.
Nei, jeg har ingen forventninger på noen opptur når det gjelder Kong Haralds tale. Han har jeg friskt i minne fra talen i fjor. Ikke minst hans famøse tale fra sommerens store fest i slottsparken. Trolig mener han fortsatt at vi skal lytte mer til Pippi Langstrømpe? Og ikke minst, være ganske likegyldig til hva vi tror på? Ja, om det gjelder Gud, intet, Allah eller hva han nå mente med det? Han som skal være kristendommens store beskytter…
For når en konge ikke engang veit hva norske verdier er, hva vår kultur består av, og at Norges befolkning er innvandret fra Somalia, Pakistan og Afghanistan, ja da kan man like godt la være å lytte. Kongesangen og kongens motto; ”ALT FOR NORGE” har omtrent mistet alt av verdi. Og da er jeg ferdig med alt som smaker av kongelighet for all framtid!
Og noe stort bedre tale blir det neppe fra Erna Solberg heller. For det er lite å skryte av i disse tider. For Norge er blitt til et land som man snart ikke kjenner igjen. For de mørke sidene ved globalistenes maktsystem kommer tydeligere og tydeligere fram for hvert år som går. Og det i land etter land. Ikke minst hos våre stakkars naboer i øst, som er i ferd med å miste sitt land. Problemene kan ikke lenger forties, selv om myndighetene gjør alt de kan for å sensurere oss som ønsker å opplyse folket om hva også vi har i vente…
Innvandringen har splittet det norske folk. Vi stoler ikke lenger på hverandre i dette landet. Samholdet er borte. Folk er blitt redde for å si sin mening slik det var i Norge fra 1940 til 1945. For sier folk hva de mener, da kommer rasismestemplet. Eller man er høyrepopulist, rasist eller fascist. For det er ett fett for dem som mobber.
Det landet jeg ble født i, det landet finnes snart ikke lenger. For Norge er ikke lenger mitt land. Og den følelsen bunner i en djup sorg som jeg deler med titusentalls andre nordmenn. For vi er mange som føler oss fremmede i vårt eget land. Et land som ikke er til å kjenne igjen. Ja, kroppen er her, men sjela er på flukt. Og det eneste man sitter igjen med er ei stor sorg, en angst, ensomhet, depresjon og et sinne man ikke får utløp for. For man tvinges nesten til å holde kjeft, fordi alternativet strir imot alt vi har lært og alt vi tror på.

Likevel håper jeg at virkelighetsbildet som i disse dager viser seg, der tusenvis av IS-terrorister som er født og oppvokst i Europa, nå returnerer tilbake. Og som blir som et bilde av en dramatisk forandring, ja et Europa som et TITANIC, i full fart på vei mot isberget og den visse undergang. Ført av en ledelse som ikke evner å se farene som venter der framme.

Derfor er det ikke mulig for meg å ønske ”Godt Nytt år”. Da det blir som et hån og et hykleri. Må Gud likevel fortsatt bevare vårt land og vårt folk!

ANKENES, 30.12.2016 AMUND GARFORS

[A Garfors]

Amund Garfors, Trålvn. 33, 8520 Ankenes. Tlf 769/56689 906/19206

KOSEPRAT FRA KONGEN?

Årets nyttårstale fra Kong Harald til det norske folk, den blir neppe å gå inn i historien som noe høydepunkt. Talen var nokså vag og likevel så endelig mye bedre enn det jeg hadde fryktet. Tydelig at han valgte å være på den sikre siden, og ikke utfordre oss for mye. Der det tydelig gikk fram at slikt er viktigere enn å snakke om alt det skremmende dette landet står overfor. Tja, kanskje en intetsigende og ”ufarlig” tale som sikket ble godtatt og omfavnet av pk-eliten? Og det i et land hvor både kirka, militæret, heimevernet, politi og det meste bygges ned, eller forsvinner. Samtidig som splittelsen i folket går sin gang. Der fremmedgjøringen øker og hvor nasjonalfølelsen og landet forsvinner framfor våre øyner.
Det slo meg også dette, med alle disse ønskene som kongen fortalte oss om. Mange ønsker som også egentlig kunne passet godt om landet hadde vært under okkupasjon. For nå må man jo være forsiktig for ikke å støte det nye ”herrefolket” med hva man sier. Og vi må heller ikke glemme at i den perioden som Kong Harald har vært vårt statsoverhode, da har flertallet på Stortinget sannelig sørget for å endre landets demografiske sammensetning til de grader. Og sannsynligvis for all framtid. Noe som også speiler kongen forsiktighet med å snakke fra levra.
Men han skal ha så mange takk for sin oppriktige medfølelse omkring kvinners nokså dystre framtidsutsikter. Der hans ønske om at det skulle bli trygt for kvinner og unge jenter å bo i dette landet. Mens han ikke direkte spesifiserte problemene eller pekte på hva han hadde i sine tanker. Men DET – Herr Kong Harald – akkurat det problemet, det finnes det bare en eneste løsning på! Og det er såre enkelt. Der en straks kan gå til handling. Derimot er denne løsningen min så totalt i strid med den norske politiske korrektheten. Og da blir dette bare som et slag i luften fra vår konge. Selv hvor velmenende det var…
Dessverre hører også kongen til den gjengen som later som om ingenting har skjedd i fedrelandet. Ja, det er virkelig skremmende hvordan media og folk fortier realitetene. Der det meste skal feies under teppet. Ikke minst burde kongen hatt mot til å snakke om det som skjer hos våre naboer over kjølen. Som også vi , her i Norge, vil få føle de samme tilstandene om ikke så altfor mange år…
På den andre siden er det mulig at kongen forstår meget godt hvor landet ligger. Men grunnet sin posisjon, så kan han ikke tilby oss annet enn gode tanker og de beste ønsker om at dette eksperimentet skal få en ”happy ending” eller at ”berikelsen” skal få gå seg til mot alle odds. Ja, det er trist at Kong Harald er så presset av disse liberalistene som han har rundt seg. Derfor blir hans ordspråk ”Alt for Norge” til en tom floskel uten noen mening!
Og det er nokså tragisk å måtte registrere at kongen vår reflekterer bortimot ingenting av hva dette koret sang om, etter denne talen hans. Nemlig våre historiske røtter, ydmykheten, respekten og stoltheten som denne nasjonalsangen får fram. Der ”fedrene har kjempet og mødrene har gråte”! Og det i en tid der vi holder på å gi bort vårt land. Der vår judeo-kristne kulturarv og Herrens velsignelse over konge og fedreland holder på å forsvinne. Mens Kong Harald taler om vårt skattkammer og egen kulturarv…
Skulle så gjerne fått vite hva han mener om at denne arven kan styrkes og grunnfestes? Ja, slik at vi kan ”stå på trygg grunn i bevisstheten om vår egen arv” som han sa. Og i møte med den aggressive islam og ”multikulturen” som tres nedover våre hoder?

Og dette er altså ting vi bare må lære oss å leve med, sier politikerne våre. Det er bare helt utrolig. Og det mens kongen vår stakkars, han sitter mellom barken og veden.

NARVIK, 04.01.2017 AMUND GARFORS