Forsvaret har ikke endret seg noe siden våren 1940?

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten

Er det noe som grunnleggende har forandret seg her i landet siden våren 1940? Det tror ikke jeg.

Da en byste av major Oliver H. Langeland skulle avdukes i fjor vår på Nordfjordeid etter at det lokalt var samlet inn penger til det prisverdige prosjektet, sa Forsvarets ledelse nei til å stille med noen av sine utallige høye offiserer som kunne avduke bysten.

Majoren fra Nordfjord som etter krigen tok et kraftig oppgjør med politikerne som la landet åpent for tyskerne i flere bøker, den første het "Dømmer ikke", er en uønsket person selv lenge etter sin død i dagens forsvar. Hans erfaringer skal fortsatt undertrykkes.

Det forteller meg som gammel forsvarspolitiker med erfaring fra den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet som nærmeste medarbeider til statsråd Johan Jørgen Holst, at den topptunge ledelsen i Forsvaret av i dag ikke har lært den døyt verken av andre verdenskrig eller det som skjedde før og etterpå.

Langeland hevdet blant annet i en spissformulering at hvis Hitler skulle ha lagt opp forsvaret av Norge i 1940, ville han ha gjort det på samme måte som norske politikere gjorde. Mer perfekt for tyskerne kunne ikke forsvaret av landet ha vært lagt opp 9. april 1940.

Når du selger en topp moderne ubåtbase til over fire milliarder kroner for 38 millioner, og lar den bli tatt i bruk av russiske sivile selskaper, slik det er skjedd med Olavsvern ved Tromsø, avmilitariserer stadig mer av Nord-Norge for øvrig, og til overmål kjøper inn et omstridt fly som enhver ser blir en gedigen gjøkunge i redet som vil ødelegge Forsvaret langt mer enn noe mulig militært mål, må du lure på hvor forsvarsplanene egentlig blir laget. De er jo som skreddersydde for Russland.

Putin kunne ikke ha gjort det bedre selv. Så vi får være glad for at han offisielt ikke en gang er noen potensiell fiende.

Major Oliver H. Langeland fikk en byste på Nordfjordeid, men ingen fra den overtunge ledelsen i Forsvaret mente at han var verd å minnes. Når dagens generaler og admiraler ikke har forstått mer av historien, kan du ikke vente at de heller forstår særlig mye av nåtiden. Forsvaret er nok utenom ethvert håp om å kunne bli reparert, spør du meg, og spørsmålet er om det har noe for seg å bruke mer penger på det overhodet. Du får jo ingenting igjen.

Om noen dager er det tretti år siden skredulykken i Vassdalen, da seksten norske soldater omkom helt unødvendig i en vinterøvelse i NATO. Hvis det var noe som vi i den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet lærte av den katastrofen i årene etterpå, så var det at Forsvaret ikke fungerte hvis noe uventet skjedde. Organisasjonen gikk omtrent i oppløsning.

Det var situasjonen på 80-tallet, og det er nok situasjonen i dag. Å sitte og høre på alle bortforklaringene fra de fremste offiserene våre etter ulykken i Vassdalen, var min sure jobb i lang tid, og jeg glemmer det aldri. Større ansvarspulverisering har ikke jeg opplevd.

Forsvaret er ikke noen særlig lærevillig organisasjon. Det er synd å si. Når ledelsen av det ikke en gang vil lære av 9. april 1940, og nærmest svartelister den offiseren som i omstridte bokutgivelser lærte ettertiden mest om hendelsene den gang, nemlig major Langeland, er det ikke mye håp. Samme hvor mye overflødig fett du skjærer bort fra toppen av organisasjonen.

http://www.nrk.no/sognogfjorda..

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten:
Norske generaler er irrelevante for befolkningens sikkerhet

"For det første går de i likhet med ordinære politikere rundt og tror at NATO har en gyldig garanti som i praksis sier alle for en, og en for alle, noe som bare er en illusjon, for ikke å si det rene skjære vås, og at NATO i fragmentert form kan benyttes til annet enn øvelser og bombing av forsvarsløse land i den tredje verden. Det er egentlig helt utenkelig at noen av NATOs medlemmer med ledere av i dag, vil hjelpe Norge i en krig. Det må i så fall være mot et land i Afrika som ikke har noe å forsvare seg med. Ikke til å forsvare Norge mot et angrep.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen forutsetter for tenkningen at Norge ikke står overfor en trussel om invasjon og okkupasjon av hele landet. Det er dristig tenkt. For der tar den pensjonerte generalen grundig feil, og dette på en annen måte enn han og hans offiserskolleger tenker seg.

Virkeligheten ligger utenfor forutsetningen for tenkesettet deres. Det er godt gjort, siden jeg lenge har fortalt hvordan de burde tenke, og jeg har tross alt blant annet vært nestleder for en styringsgruppe som utarbeidet en langtidsplan for Forsvaret, og jeg har opplevd hvor effektiv østlig etterretning er her i landet i særlig de siste tjue årene. Min erfaring er ikke minst fra den stille krigen. Som stort sett er den samme enten det formelt er krig eller fred. I hvert fall fra Moskvas side.

At norske toppoffiserer er middelmådigheter som er mer opptatt av å gå i Parkveien og spise fine middager, enn å tenke innenfor riktig kontekst, er jeg også fullstendig klar over. Jeg har jo levd og arbeidet sammen med dem. Så har disse offiserene sammen med Forsvaret ellers, ikke vært annet enn kun maskirovka for russerne siden andre verdenskrigen. Lyset er ikke gått opp for dem ennå. Ingen av dem kan heller ha lest noe som helst om asiatisk krigskunst.

Russland kan komme til å invadere Norge for å redde dagens styrende klasse i Oslo fra eget folk, og det kan skje når som helst. Hvis ikke regjering og storting gjør jobben for Moskva godt nok. Moskva har grepet inn før for å redde marionetter. Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968 er klare paralleller til hva som kan skje i vestlige land i dag.

Hva som trenger å bli reddet for Moskva er i første rekke regjeringen Erna Solberg, storting, sentralforvaltning, og alt innen lov og rett, og trolig også Forsvarets ledelse, for alle sammen har i virkeligheten - som følge av at staten er organisert som en kontradiksjon - lojaliteten indirekte knyttet til et gammelt doblet system her i landet under Sovjetunionen og nå Russland, som Stalin grunnla for 76 år siden etter et velregissert statskupp. Med virkning fra 10. januar 1940. I første rekke ved hjelp av nasjonale forrædere i Høyre og Arbeiderpartiet.

Vår store nabo i øst, er ikke bare utenfor porten, men enda mer innenfor, og det har Russland vært i nesten hele nasjonens historie, og generalene har indirekte jobbet for Sovjetunionen og Russland hele tiden. Noe de fortsatt gjør. Sammen med ledere i alt hva vi har av politi og annen maktanvendelse. Staten er snudd mot egen befolkning. For generasjoner siden.

Russlands president Vladimir Putin har offentlig fortalt hvor fascinert han tidlig ble av å være offiser i KGB og oppdage at få menn innen etterretning kunne oppnå langt mer enn en hel hær kunne drømme om. Putins og hans hemmelige tjenesters fremste våpen er langt høyere intelligens enn hva vi kan stille opp med i tilsvarende tjenester, og de tenker kreativt og utenfor boksen.

For bare å nevne litt: Vi står bare og glaner når tre bygninger raser sammen i Amerika, når det polske presidentflyet med nesten hele landets elite, blant andre de fremste offiserene, blir gitt feil signaler under innflyging i tåke og styrter i Russland, når stadig flere grønne menn dukker opp på Krimhalvøya før annektering, når regjeringsbygningen i Oslo blir sprengt i lufta og barn og ungdommer blir drept i hopetall på Utøya, og hele den norske befolkningen blir lurt til å gå i rosetog, og i virkeligheten til å slutte massivt opp om Russlands fortsatte fordekte herredømme over landet.

De som glaner mest er de som har mest gull på skulderklaffene. Israelske generaler er langt yngre og stiller i diplomatmiddager i anklets og marsjstøvler og feltuniformer, og det er så vidt du kan se svarte stjerner av tøy nedfelt på skuldrene deres.

Jeg ble overrasket over foraktelige og nedlatende blikk som de en gang sendte under en middag i Jerusalem til våre halvfete og gullforgylte påfugler av noen vestlige offiserer, som befant seg i en helt annen verden med ofte tåpelige og fårete smil, og som i motsetning til sine israelske kolleger straks ville ha sprunget på nærmeste fjelltopp hvis det noen gang skulle smelle.

Spesialsoldatene som var blitt generaler i Israel før fylte førti år, var alle krigere som var herdet i strid, og som hørte til en annen verden. Enn de andre offiserene ved middagsbordet. De hadde ingenting til felles.

Her om dagen dukket det opp en ny sjef for den militære etterretningen i fin og skreddersydd generaluniform, og la fram en trusselvurdering. Så stotret han i vei og forklarte at den store bølgen av innvandrere til Norge og Europa i fjor sommer, hadde kommet brått på, og dessuten var det ikke noen militær sak, for dette var et sivilt anliggende.

Moralen for Putins folk må være at hvis de bare beholder sine menn små og grønne som på Krim og ikke trekker i konvensjonelle uniformer med det russiske flagget på, og utplasser våpen i det skjulte på forhånd her til lands, kan de bare spasere over grensen på Storskog så mange som de vil, og de vil bli definert som en sivil sak. Politidirektør Odd Reidar Humlegård vil som alle andre styrende i Oslo være så lettet over redningen fra øst, at han vil følge opp suksessen fra 1940, da tyskerne ble eskortert opp Karl Johan av ridende politi.

Det falt tydeligvis ikke den militære etterretningen inn at Putin er fra nettopp russisk etterretning, og at han i likhet med Josef Stalin bruker mennesker som våpen, og at den enorme innvandringen av sterke unge menn fra den tredje verden under dekke av flyktninghjelp og nødhjelp, ikke er annet enn en godt organisert russisk falsk flaggoperasjon på strategisk nivå for indirekte å benytte en muslimsk mobb til å befeste fordekt makt i Europa.

Putin viser igjen at han ved uortodoks krigføring kan oppnå langt mer enn ved å sette inn militære styrker. Politikere i Europa med slike som statsminister Erna Solberg fra Norge i spissen står jo i kø for å gjøre jobben for ham mot egne befolkninger, og de skyr ikke penger for å gjøre det heller.

Jeg antar at drevne offiserer i russiske FSB slår seg på lårene og omtrent ler seg ihjel i Senteret i Moskva. Nå om dagen. Dette er jo som å plukke godterier fra små barn. Russland leker seg med dukkene sine i Oslo og andre vestlige hovedsteder.

Mens tyske krigsskip stimet mot norske havner, var norske toppoffiserer om kvelden 8. april 1940 samlet i Oslo Militære Samfund for å høre foredrag om "Bordets gleder i det gamle Roma", og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen kunne like godt ha skrevet en artikkel om gleder over god mat i gamle Romerriket som å skrive om Norges militære stilling, slik han nå gjør i Aftenposten.

Relevansen til dagens politiske virkelighet hadde vært den samme. Med andre ord null. Om ikke under null. Hvis det hadde vært rasjonelt mulig."