Vietnamkrigen 40 år etter - Bildene som blir husket

[BmOnline]

Norulv Øvrebotten
29. april 2015 ·

Vietnamkrigen 40 år etter - Bildene som blir husket


I morgen er det førti år siden krigen i Vietnam tok slutt. Da var jeg tjue år, og som student langt mer preget enn jeg og andre unge nordmenn var klar over av denne krigen langt borte i Asia. For på den tid benyttet USA vernepliktige soldater, ikke profesjonelle som i dag, og motstanden blant unge i USA på min alder rundt om på skoler og universiteter, var stor mot å bli kalt inn til tjeneste i en upopulær og særdeles grusom krig som sendte store flylaster med unge amerikanske gutter hjem til Amerika igjen i likposer og kister hver uke.

Alle livene var bortkastet. Det delte Vietnam ble til slutt samlet og kommunistisk. I 1975. Dette var krigen som USA tapte. Etter to år før å ha bestemt seg for å trekke seg ut av krigen. Etter å ha inngått en avtale i Paris om fred og amerikansk tilbaketrekking med den kommunistiske fienden i Nord-Vietnam. Dette var en avtale som de nordvietnamesiske kommunistene brøt før blekket var tørt. To år senere med avtalebrudd var seieren sikret.

30. april 1975 falt hovedstaden Saigon i Sør-Vietnam og ble erobret av de nordvietnamesiske styrkene.

Krigen som Amerika førte, skulle demme opp for at ikke det ene landet etter det andre skulle bli kommunistisk i Sørøstasia. De skulle ikke falle som dominobrikker for sovjetkommunismen. Dominoteorien som lå bak tankegangen for krigen for å støtte opp om Sør-Vietnam og mot geriljaen inne i Sør-Vietnam og Kambodsja, kalt Viet Cong, og mot Nord-Vietnam, skulle vise seg å få andre utslag enn USA tenkte. Innblandingen fra Amerika skapte en stadig sterkere nasjonalisme mot inntrengeren og styrket dermed indirekte kommunistene og den andre supermakten Sovjetunionen. Som forsynte og dirigerte dem.

Den amerikanske innblandingen og all bombingen av hele regionen førte til at blant annet nabolandet Kambodsja ble ødelagt. Det falt etter 1975 under et morderisk kommunistisk styre som i et folkemord drepte to millioner av egne innbyggere med alt fra hakker til spader i de fire årene fra 1975 til 1979. Da invaderte det da samlede Vietnam det enda mer ødelagte og herjede Kambodsja og gjorde slutt på det morderiske regimet som diktatoren Pol Pot ledet i nabolandet.

Det ble kommunistene som selv stabiliserte regionen på sine premisser. Til slutt. Med konsentrasjonsleirer for taperne, forfølgelse av mennesker som tenkte annerledes og en stor flyktningestrøm fra Vietnam og i desperasjon ut på havet som den høye prisen å betale.

USA hadde nærmere en halv million mann under våpen i Vietnam. Mens det sto på som verst for Amerika. I siste halvdel av 60-tallet og første halvdel av 70-tallet.

Ikke minst et stort ungdomsopprør med blomster i håret og harde og blodige kamper mellom politi og studenter på en rekke universiteter, gjorde det umulig å føre krigen videre for Amerika. Fjernsynet brakte også krigen inn i hver amerikansk families lune stue. Det var noe nytt. Med den følge at oppslutningen om krigen sank som en sten blant den stadig mer demoraliserte befolkningen.

Noen hevder at krigen ble tapt på tv, ikke i Vietnam. Resultatet var uansett at amerikanerne mistet troen på krigen og ikke minst troen på hverandre. Det siste skulle kanskje få de største følgene. Fenomenet er blitt forsterket av krigene i Midtøsten i vår mer moderne tid. Nå har amerikanerne mistet troen på hverandre nok en gang.

Protestbevegelsen mot krigen i Vietnam omfattet etter hvert stadig flere amerikanere i alle aldre og ble bare større og større for hvert år som krigen varte. Det var opprør fra grasrota mot det etablerte USA både hjemme og ute som skapte stor kreativitet og samhold på tvers av landegrenser. Musikklivet og særlig protestsangene og rocken blomstret. Motstanden mot krigen skapte sammen med mye annet som skjedde, en ny kulturell vår. Som satte sitt preg på samfunn i hele Vesten. Det var et av paradoksene.

Alt dette fikk følger for oss unge mennesker over hele verden. Det gjorde noe med oss alle. Om vi ikke ble hippier med blomster i håret, gikk vi i hvert fall med langt hår. De som kunne også med mye skjegg. Også her i Norge. Den vestlige verden ble rystet av et generasjonsopprør. I opposisjon mot foreldregenerasjonen. Det var slik vi ungdommer den gangen møtte voksenverdenen. På slutten av 60-tallet og utover 70-tallet. Vi ble veldig politisk bevisste. Det var en annen verden enn i dag. Likevel en verden med de samme feilene.

Mennesker kommer og går, men selve mennesket er og blir det samme.

Jeg har senere gått den stille gangen langs monumentet av mørk granitt i Washington med de om lag 60 000 navnene på døde amerikanere inngravert fra denne krigen. Det gjorde et sterkt inntrykk. Mellom tre og fire millioner døde vietnamesere fra krigen har imidlertid ikke fått noe monument. Jeg synes ikke det er lenge siden Erika Jahr og jeg som reportere lagde et flere timer langt program i NRK i anledning tiårsdagen for Vietnamkrigens slutt, men det er altså hele 30 år siden. Det er når du blir eldre at du oppdager for alvor hvor fort tiden flyr.

- Vietnamkrigen var, sier tidligere utenriksminister Henry Kissinger, "USAs første erfaring med at det fantes grenser i utenrikspolitikken, og det var vondt å akseptere."

Bilder forteller mer enn tusen ord. The Atlantic har laget en serie bildeartikler om krigen i Vietnam. Fra den startet for alvor i 1965 til den sluttet 30. april 1975. Jeg deler denne reisen i sterke bilder med dere.

Krig er helvete, og er det noe som skremmer meg, er det uansvarligheten og lettsindigheten som igjen blir vist når noen av de styrende i Norge bare kan ta noen telefoner seg imellom og deretter sende av sted jagerfly for å bombe et land som afrikanske Libya og befolkningen der tilbake til middelalderen og årevis med kaos av flukt og flyktninger. På konstruert grunnlag. Som om vi intet har lært av krigen i Vietnam for førti år siden og alle de millioner av mennesker som den gangen flyktet fra både krigen og freden som fulgte. Også den gang druknet flyktninger i tusentall ute i Sør-Kinahavet. Akkurat som i Middelhavet i dag.