ET DØDSDØMT SAMFUNN

[Hans Erik Olav]

HANS EIRIK OLAV
APR 30, 2024
«Når du oppdager at for å produsere noe må du først få tillatelse fra de som ikke produserer noe; når du oppdager at pengene flyter til de som ikke handler med varer, men med «venne» tjenester; når du innser at mange blir rike som følge av bestikkelser og innflytelse – ikke av ditt arbeid og at lovene ikke beskytter deg mot dem, men tvert imot, at lovene beskytter de mot deg; når du oppdager at korrupsjon belønnes og ærlighet blir en selvoppofrelse, kan du hevde, uten frykt for å ta feil, at samfunnet ditt er dødsdømt»

(Ayn Rand – Wikipedia)

Thanks for reading Rebel Yell Publishing! Subscribe for free to receive new posts and support my work.

Type your email...
Subscribe

(Faksimile Google)

La meg først beklage den dystre tittelen på dagens nyhetsbrev, men «en spade er fremdeles en spade» og det ville vært galt av meg å «rosemale» situasjonen i Norge og store deler av den vestlige verden, hvilket gjenspeiles av nedstående nyhetsvarsel.

Varsellampe fra Reuters, Bloomberg og The Fed

Før jeg går i gang med tema for dagens nyhetsbrev, følger gårsdagens advarsel fra nyhetsbyrået Reuters og TV- og nyhetskanalen Bloomberg, henholdsvis verdens ledene nyhetsbyrå når det gjelder geopolitikk og verdens ledende nyhetsbyrå når det gjelder økonomi og finans.

Advarslene gjelder muligheten for at en eller flere av de amerikanske storbankene kollapser, samt faren for at «clearing houses» (oppgjørssentraler) så som VPS Euronext (Norge), Euroclear (Europa) og Depository Trust and Clearing Corporation (DTCC, USA) går samme vei.

Reuters:

«Reguleringsmyndigheter (for eksempel en nasjons finansdepartement*) må klargjøre verktøy, eksempelvis «bail in bonds» for raskt å kunne håndtere konkurstruede oppgjørssentraler for aksjer, obligasjoner og derivater….»

(*min forklaring i parentes)

Bloomberg:

«Amerikanske myndigheter er klare dersom en stor Wall Street Bank går konkurs.»

Bare så det er klart: Reuters og Bloomberg ville aldri gått ut offentlig med dette om det ikke var korrekt og nært forestående.

Samtidig gikk sentralbanksjefen for den amerikanske sentralbanken ut i går med en bekreftelse på Reuters og Bloombergs advarsel med følgene uttagelse:

«Det vil bli flere bankkollapser»

For de som har lest mitt nyhetsbrev (73) UMYNDIGGJØRING AV ET HELT FOLK - by Hans Eirik Olav (substack.com) vil det ikke komme som noen overraskelse at absolutt alt vi tror vi eier av aksjer, obligasjoner og gjeldsbaserte finanseiendeler går tapt dersom Reuters og Bloom nyhetsmeldinger blir en realitet, kanskje ikke umiddelbart men i kjølevannet av slike hendelser.

Det Reuters og Bloomberg egentlig forteller oss er at de aksjene og obligasjonene vi har kjøpt og betalt for, som er registrert i VPS Euronext, som er tilsluttet Euroclear og/eller DTCC, vil gå «ad undas». I klartekst: Statens Oljefondet, alle pensjonsfond; absolutt alle individer, selskaper og organisasjoner som tror de eier verdipapirene sine mister alt.

De som nekter å tro på dette kan enkelt lese og få det bekreftet i europeisk og amerikansk lovgivning hvor den sentrale dokumentasjonen finnes i «Safe Harbor» og Universal Commercial Code lovgivningen (blant annet UCC §546e), samt amerikansk høyesteretts kjennelse som stadfester dette i saken mellom Lehman Brothers og J. P. Morgan fra 2018 i kjølevannet av finanskrisen i 2008.

Videre:

De som har lest BANKENE VIL TØMME KONTOEN DIN - by Hans Eirik Olav (substack.com) og ØKONOMI FOR DUMMIES - by Hans Eirik Olav (substack.com) vil det ikke komme som noen overraskelse om ovennevnte bebudede konkurser sprer seg til Norge og at regjeringsdirektivet om å konfiskere alle innskuddsmidlene dine iverksettes av DnB, Nordea og de andre norske bankene.

Hva er likheten mellom storbankene på Wall Street, eksempelvis Bank of America og Dnb eller Nordea? Svar: Enorme derivatporteføljer – nøyaktig det Reuters og Bloomberg referer til i ovennevnte nyhets-bulletiner.

Våre kjære onkel Klaus (Schwab) i den fascistiske organisasjonen World Economic Forum (WEF) tullet ikke da han fortale verdens befolkning at vi «ikke vil eie noen ting, men være lykkelige».

MED ANDRE ORD: VI BLE ADVART AV ONKEL KLAUS OG NÅ ADVARES VI IGJEN AV VERDENS STØRSTE NYHETSFORMIDLERE, REUTERS OG BLOOMBERG, SAMT LEDEREN AV DEN AMERIKANSKE SENTRALBANKEN.

+ + + +

Dagens tema

Tittelen på dagens nyhetsbrev kunne enkelt forveksles til å være nok en gjennomgang av de dødbringende effektene av de såkalte «Covid vaksinene», som nå stadig oftere avsløres av anerkjente forskningsinstitutter over hele verden i å ha forårsaket enorme fysiske og psykiske skader på verdens befolkning, med overdødlighetstall på mellom 10-20% i befolkningen (foreløpig – kan bli verre).

Men, det er ikke det jeg sikter til med denne tittelen. Uansett hvor forferdelig realisasjonen om hva våre myndigheter og «Big Pharma» har gjort mot oss i forbindelse med den såkalte «Covid plandemien», er Ayn Rands profeti om «et dødsdømt samfunn» selv sykdommen. Alt annet; klimaløgnene, «Covid vaksinene», den absurde kjønnsdebatten og alt «woke» vi må lide oss gjennom hverdagen for å kunne opprettholde en viss porsjon av tilregnelighet i livene våre, er kun distraksjoner – symptomer på sykdommen – kun egnet til å spre frykt og sinne i befolkningen, mens den planlagte økonomiske og finansielle kollapsen – «det grønne skiftet» eller «The Great Reset» - går sin gang.

Mises om hvordan staten og politikere fungerer

Grunnleggeren av den såkalte «østeriske økonomiske skolen», økonomen Ludwig von Mises, (Ludwig von Mises – Store norske leksikon (snl.no) lanserte allerede på slutten av 1950 tallet en «kokebok» for hvordan et land eller samfunn produserer/bygger velferd og hvordan staten og politikerne over tid ødelegger denne velferden.


(Faksimile Google)

Mises bok «Economic Policy: Thoughts for Today and Tomorrow” er hyperaktuell I dag for alle som ikke forstår eller er usikre på hvorfor absolutt alt er i ferd med «å gå av hengslene», politisk, moralsk, økonomisk, rettslig og samfunnsmessig. Bare i løpet av de siste dagene har interesse for boken ifølge Mises Institute (Mises Institute) eksplodert med mer enn 50.000 nedlastninger av den gratis PDF versjonen.

Du kan laste ned PDF boken på hjemmesiden til Mises Institute eller lese et sammendrag publisert av Jonathan Newman her:

What are Mises’s Six Lessons? | Mises Institute.

Enda kortere sammenfattet dreier de 6 leksjonene seg om følgende:

LEKSJON 1: Dreier seg om hvordan et land eller samfunn produserer varer og tjenester og blir rikt. Kort fortalt sparer borgerne det til har til overs etter at de har brukt lønnen på husrom og mat og investerer det på ting som øker produktiviteten og avkastningen for seg selv og samfunnet.

Eksemplet brukt av professor Peter St Onge, som underviser i «den østeriske skolen, er at du fanger 5 fisk, spiser 3, selger 2 og bruker pengene til å kjøpe et rep som du lager fiskegarn av. Resultat: Neste gang du drar på fisketur fanger du 10 fisk eller mer. Du er produktiv.

Når det refereres i mine nyhetsbrev til «å skape, bevare og bruke produktiv kapital» er det ovennevnte «fiskehistorie» jeg sikter til. Slik professor St Onge korrekt uttaler skal man legge spesielt merke til at staten og politikerne ikke har noen rolle eller deltakelse i denne produktive virksomhet – annet enn å holde seg langt unna. Med andre ord er den viktigste forutsetning for et produktivt og velstående samfunn at politikerne ikke slippes til i den produktive prosessen.


LEKSJON 2: Dreier seg om sosialisme, hvilket er det stikk motsatte av produktiv virksomhet. I stedet for at du kan jobbe for livsopphold og investere det du har til overs på produktive ting har staten, gjennom våre folkevalgte og et stadig voksende byråkrati bestemt at vi skal oppføre oss som «slaver av staten». Hva skjer? Jo, neste gang du kommer hjem md 5 fisk tar staten alle 5 fiskene ifra deg og hvis du er heldig lar staten deg beholde 1 fisk selv, slik at du får middag.

I denne samfunnsmodellen får du aldri beholde tilstrekkelig med fisk til å selge de du ikke spiser selv, følgelig får du aldri kjøpt rep til å lage et fiskenett slik at du kan øke fangsten (les: øke samfunnets produktives kapital og velstand).

LEKSJON 3: Dreier seg om intervensjon eller inngripen fra staten i form av alle tenkelige muligheter til å innskrenke produktiv virksomhet gjennom lover, regler, forordninger, forskrifter osv.

Innblandingen har alltid negative konsekvenser for individ og samfunn, og må alltid rettes opp av nye lover, regler, forskrifter, forordninger og forskrifter, som igjen fører til enda flere negative konsekvenser. Da har vi et gjennomregulert og sosialistisk samfunn hvor stadig mindre produseres annet enn stadig flere byråkrater for å sørge for ny lovgiving for å forsvare modellen.

Til slutt har vi, langsomt men sikkert, innført den totalitære stat, slik vi har i Norge i dag, et håpløst og bankerott samfunn i moralsk, økonomisk, rettslig og samfunnsmessig forstand, administrert av et stadig mer korrupt storting/regjering og ditto embetsverk. «Alle plyndrer hverandre», slik Fredrik Bastiat så elegant beskrev denne samfunnsformen for mer enn 200 år siden.


(Faaksimile Google)

LEKSJON 4: Dreier seg om inflasjon, hvor Mises beskriver hvordan staten og våre folkevalgte – som en følge av ovennevnte «drap på den produktive kapitalen – «pøser inn nytrykte penger i økonomien», men aldri fysiske ressurser som en følge av at all intervensjonen – alle nye lover, regler etc på toppen av alle de gamle – fører til at den økonomiske produktiviteten synker inntil vi har negativ vekst, slik vi har i dag.


(Faksimile Google)

Da er vi inne i ond sirkel som det er umulig å komme ut av og i desperasjon «pøses» stadig mer «nytrykte» penger inn i økonomien inntil bank- finans- og samfunnet kollapser «under sin egen vekt av gjeld – selve «elefanten i rommet».

På veien dit blir de rike rikere og de fattige fattigere fordi «trykking av penger» alltid går veien om de mest bemidlede før du og jeg får smulene – når prisinflasjonen har spist opp deler eller alt av kjøpekraften vår. Modellen er, slik økonomen John M. Keynes uttrykte seg «djevelsk» fordi «ikke en av en million forstår prosessen» som gjennomføres av de som styrer bank- og pengesystemet gjennom sentralbanken med våre folkevalgte som lydige disipler på slep.

Med andre ord «konfiskeres all fisken din» gjennom et mektig statsapparat som effektivt undergraver en hver mulighet til å produsere, bruke og bevare produktiv kapital for å skape mest velferd for flest mulige. Til slutt dreier alt seg om å overleve fra den ene dagen til den neste, og der er vi snart.

LEKSJON 5: Dreier seg om frihet til å bedrive internasjonal handel, hvor Mises argumenterer for at frihet og velstand maksimeres når alle og hver enkelt av oss kan kjøpe og selge varer og tjenester helt fritt på tvers av (lande) grenser.

St. Onge eksemplifiserer dette ved at du kun får lov til å kjøpe ting som er produsert i din by eller på ditt hjemsted, altså må du greie deg uten Tesla, iPhone eller liknende fordi disse produktene ikke produseres i den byen eller i den gaten du tilfeldigvis bor i. I et slikt samfunn er hungersnød og død «rett rundt hjørnet».

De eneste som tilfredsstilles i et slikt samfunn er de som har monopol på å bestemme hvem som skal ha monopol på varer og tjenester til befolkningen, dvs. de virksomheter som på den eller andre måten kommer «ned i lomma» på våre folkevalgte, eksempelvis Støre og våre folkevalgtes «knefall» for EU i strømsaken; korrupsjon på høyt nivå.

Så, når politikere og byråkrater i EU eller Norge snakker varmt om og bruker våre skattepenger på å forhandle «frihandelsavtaler» krydret med kanapeer og gode viner i EUs hovedkvarter eller på regjeringskonferanser, da er det ikke «frihet» de er opptatt av, snarere hvordan de kan gjennomregulere disse «frihandelsavtalene» slik at de får mest mulig frihet til å «beslaglegge fiskene våre» og gjøre livene våre så ufrie som overhode mulig. «Frihandelsavtaler» og andre tilsvarende avtaler regulert ved lov er alltid og uten unntak den raskeste veien til trelldom for befolkningen.

LEKSJON 6: Dreier seg om hva statens ubegrensede tilgang til og appetitt for skatter, avgifter og inflasjon (les: pengetrykking) til slutt fører til. Mises er av den oppfatning at når intervensjonene gjennom lovverket med nødvendighet blir altomfattende – når alle plyndrer hverandre så godt vi kan med statens velvillige medvirkning – da vil befolkningen, den enkelte borger og ymse interesseorganisasjoner stadig oftere komme i konflikt med hverandre; til slutt ender det med borgerkrig og/eller revolusjon, men siden sosialismen, kollektivismen eller fascismen (kjært barn har mange navn) er internasjonal av natur ender det, historisk sett, med internasjonale kriger, også det stadig tydeligere tegn i tiden.


(Faksimile Google)

Staten som tyv

Slik det fremgår av Mises 6 leksjoner er den viktigste forutsetning for statens handlemåte at den innfører lover som tillater at den stjeler fra oss, befolkningen. Dette gjør den gjennom skatt, avgifter og den skjulte skatten på vår kjøpekraft: prisinflasjon ved trykking av penger. Statens makt over oss har derfor sterk korrelasjon til skattenivå: jo høyere skatt, desto større kontroll over oss. Staten bruker selvfølgelig andre ord enn «tyveri» og «plyndring», gjerne en forklaring om at de skattlegger oss for å beskytte oss, en slags tvungen sosial kontrakt mellom staten og individet.

Den amerikanske politiske filosofen Lysander Spooner beskriver ganske presist hvordan denne beskyttelsen fra staten i realiteten fungerer:

Akkurat som en landeveisrøver sier staten til mennesket: «Pengene eller livet». De fleste, om ikke alle skatter og avgifter, blir betalt under tvang med denne trusselen.

Men, staten ligger ikke bakhold slik landeveisrøveren gjør. Staten setter ikke en pistol til hodet ditt for så å vrenge lommene dine. Staten gjør det på en langt mer utspekulert og skamfull måte.

Landeveisrøveren skjuler ikke sine motiver, men påtar seg det hele og fulle ansvar og risiko for sitt lovbrudd. Han later ikke som om han har en rett til å ta dine penger, eller at han har til hensikt å bruke pengene til ditt best. Han utgir seg ikke for å være noe annet enn en tyv.

Landeveisrøveren forsvarer heller ikke sin handling med å si at han skal beskytte alle andre reisende på veien. I det hele tatt later han ikke som om han gjør det for å beskytte offeret, som naturlig nok ville oppfatte en slik forklaring eller motiv som en merkelig form for beskyttelse.

Når han har tatt pengene dine, forlater landeveisrøveren deg, slik du ønsker at han skal gjøre. Han insisterer ikke på å følge etter deg, mot din vilje, mens han later som om han er en slags oppsynsmann, formynder eller beskytter. Landeveisrøveren forstår at dette er håpløst argument.

Landeveisrøveren forsøker derfor ikke å kommandere deg til å bøye deg og adlyde han; ved å kreve at du i et øyeblikk gjør det ene, for i neste øyeblikk nekte deg å gjøre det andre; ved å stjele pengene dine så ofte han finner det å være i sin interesse eller fornøyelse å gjøre det.

Landeveisrøveren stempler deg ikke som en rebell eller en forræder, og en fiende av landet ditt, og ved å bøtelegge og fengsle deg om du stiller spørsmål ved hans autoritet, eller motsetter deg hans krav.

Landeveisrøveren er ikke en hykler og han er altfor mye av en «gentleman» til å gjøre seg skyldig til slike tvangshandlinger og fornærmelser.

I korthet, foruten å stjele fra deg, forsøker ikke landeveisrøveren samtidig å gjør deg til sin narr eller slave.


(Faksimile Google)

Fremgangsmåten til de røverne som kaller seg «staten» er helt annerledes enn fremgangsmåten til landeveisrøveren. For det første gjør ikke staten som landeveisrøveren ved å tilkjennegi sin identitet, således påtar staten seg ikke et personlig ansvar for sine handlinger. Tvert imot og ved hjelp av hemmelige valg legges det til rette for at staten kan oppnevne noen andre (identitetsløse byråkrater i statsforvaltningen) til å gjennomføre tyveriet på statens vegne, mens de egentlige oppdragsgiverne holder seg skjult.

Staten sier til sine håndlangere i skatteetaten:

Gå til A, B, C osv. og si til han/henne at staten trenger penger for å betale for beskyttelsen den gir ham og hans eiendeler. Dersom han sier at han aldri har godtatt eller inngått noen avtale om å bli beskyttet av staten, og at han ikke ønsker statens beskyttelse, si til ham at det er vårt anliggende, ikke hans; at vi har valgt å beskytte han, enten han vil det eller ikke, og at vi krever penger for denne beskyttelsen.

Om han våger å spørre hvem disse menneskene er, som har påtatt seg oppgaven med å være «staten», som påstår at de beskytter han, og tar seg betalt for det, uten at han noen gang har inngått en avtale med dem, si til han at det heller ikke er noe han han har noe med; at vi (staten) har valgt ikke å gi oss personlig til kjenne, men at vi gjennom hemmelige valg har utpekt deg, vår budbringer, til å gi han beskjed om våre krav, og dersom han aksepterer, gi han på vegne av oss, en kvittering som beskytter han fra liknende krav i inneværende år.

Dersom han nekter å akseptere dette, eksproprier hans eiendom og hans eiendeler, og selg disse for å dekke våre krav inklusive våre kostnader forbundet med inndrivelse med tillegg av strafferente.

Dersom han motsetter seg dette, bøtelegg og/eller kast denne forræderen i fengsel.

Når forræderne har lært seg denne leksen, vil de alle sammen bli til gode, lojale borgere i mange år fremover, uten noen gang å spørre om en begrunnelse for hvorfor de betaler skatt.

SPØRSMÅL: Hvorfor godtar vi et system hvor staten kan utføre handlinger som, dersom de ble utført av deg og meg, ville oppfattes som moralsk forkastelige, kriminelle og føre til lange fengselsstraffer?


(Faksimile Google)

Mises om hvor dette ender?

«Rosinen i pølsa» eller den eneste løsningen ifølge Ludwig von Mises er at vi «avvæpner denne tikkende tidsbomben» ved å ta i fra politikerne og byråkratiet mest mulig av den makten vi har avgitt til dem over en lengre periode, enkelt sagt av vi tar tilbake folkestyre, gir de sparken og starter på nytt.

Når det først har gått så langt og blitt så ille som det har, må systemet først rives ned, deretter bygges opp fra «scratch». Som et tysk ordspråk vil ha det til: Krisen er løsningen. Det er i dette landskapet vi befinner oss nå. Det er bare å se hvordan politikerne stadig oftere lar seg korrumpere ved å inngå avtaler og gjennomføre reguleringer som er direkte skadelig for befolkningen og hvordan de jukser for å tilegne seg makt og penger, enten ved «innsidehandel i aksjer», jukse med masteroppgaver, eller andre kjeltring streker.

Dersom de slipper straffeforfølgning og fengsel, slik de ikke burde, men og under sterkt press til slutt «kaster inn håndkleet og trer ned fra den politiske pidestallen», tilbys de straks nye lukrative jobber innenfor den korporative stat, selve globalismen; den gjennomkorrupte symbiosen mellom offentlig og privat virksomhet hvor «alle tar vare på hverandre», korrekt definert som fascisme. Det er det det er. Vi tør bare ikke helt ennå å «kalle barnet ved sitt rette navn».

Mafia styre