Sveits politikk og norsk sveitsisk politikk

Globalistene er i ferd med å ødelegge Norge, Sverige, Danmark og Europa. Merk dere at Grunnlovens Far Falsen, hadde en tredeling i sin plan for Grunnloven, dvs makten skulle tredeles, slik at man kunne oppnå et fullkomment demokrati, i stedet for dagens parti-diktatur.

Slik ble statens overformynderi til, ved å ha sine hender i både det økonomiske liv- det Rettslige liv og det Kulturelle liv, hvor staten kun skulle ha det rettslige liv å styre med.

Moderator: Goliat

Forumregler
Nasjonale interesser er å ivareta våre barn, vår kultur og vårt land. Igjennom generasjoner har våre fedre bygget opp velstanden i Norge, en velstand som globalistene nå river ned.

Sveits politikk og norsk sveitsisk politikk

UNREAD_POST BmOnline » Søn Jul 08, 2018 6:36 pm

Globalistene hevder selvsagt at det ikke er mulig at Norge kan få til et sveitsisk valgsystem i Norge. Det er da naturlig at de hevder det, fordi det går motsatt vei av blodbadsglobalistenes kgb syre-politikk.

BmOnline Kommentar.


EU-tilknytning: Sveitsisk modell nytter ikke for Norge

[Ikke helt fri flyt: Grenseovergang mellom Sveits og EU-landet Frankrike]

Ikke helt fri flyt: Grenseovergang mellom Sveits og EU-landet Frankrike
© MPD01605/Flickr/Kureren
Analyse, Kureren, 10. februar 2014 - EØS-motstanderne i Norge titter gjerne til Sveits for å tilby en alternativ tilknytning til vår desidert største handelspartner, EU. Men i Brussel er det stor irritasjon over avtaleverket med Sveits, som akkurat nå reforhandles. EU har ikke noe ønske om "et nytt Sveits".

"Finnes det alternativer til EØS?" spør Nei til EU på sine nettsider. Nei-bevegelsen og Senterpartiet jobber også for at Norge skal si opp EØS-avtalen. Blant alternativene som nevnes er den sveitsiske modellen, som er basert på en frihandelsavtale mellom EU og både Norge og Sveits fra 1973 i tillegg til over 100 bilaterale ekstraavtaler om blant annet felles arbeidsmarked og varestandarder.

Det nei-bevegelsen i Norge og EU-motstandere i land som Storbritannia og Nederland fremhever, er at sveitserne ikke tvinges til å overta nye direktiver fra Brussel og at landet relativt fritt har kunnet velge hvilke politikkområder man ville samarbeide om.

"Det er ingen automatikk i at Sveits skal innføre nye EU-regler som gjelder det indre markedet. Avtalene innfører heller ikke noen domstol eller overvåkingsorgan som kan pålegge Sveits forpliktelser slik EFTA-domstolen og overvåkingsorganet ESA gjør i Norge," ifølge Nei til EU. Dermed er sveitserne i teorien suverene til å utforme sin egen politikk, sies det.

Begrenset sveitsisk frihet
Men mye av denne sveitsiske friheten til å utforme sin egen politikk er en myte. En ny bok fra ARENA Senter for europaforskning ved UiO, som i utgangspunktet er svært EØS-kritisk, levner lite tro på den sveitsiske modellen.

Professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA tror ikke Norge kan få til den type avtalesett med EU som Sveits har. Han mener de fleste ikke klar over hvor stor inngripen EUs lovgivning også har i Sveits. "EUs påvirkning i Sveits er ikke ulik den i Norge," understreker Eriksen. Tre fjerdedeler av lovgivningen som gjelder for EUs medlemsstater, gjelder også for Norge. Tallet er omtrent på samme nivå for Sveits.

Les mer om Eriksens forskning på EØS-avtalen og sveitsernes avtale med EU i denne artikkelen: "Ny forskning: 'EØS-avtalen truer demokratiet'".

Allerede da sveitserne i 1992 sa nei til EØS-avtalen i en folkeavstemming, ble det klart at et nytt avtaleverk mellom Bern og Brussel ville bli krevende for sveitserne. For at det sveitsiske næringslivet skulle få omtrent den samme adgangen til fellesmarkedet som norsk næringsliv, krevde EU at også de fire friheter skulle gjelde i Sveits. Og på tross av sveitsisk motstand, måtte man godta et felles arbeidsmarked, noe som nå står for fall eller søndagens sveitsiske folkeavstemming.

Og for at sveitsiske eksportbedrifter skal få konkurrere fritt på EU-markedet, må de også i praksis rette seg etter de stadig endrede og utvidede markedsreguleringene i EU. Det vil i praksis si at Sveits må rette seg etter nye lover, direktiver og kjennelser so

I 1992 skrev Portugals Anibal Silva (for EU) og sveitsernes Jean-Pascal Delamuraz under EØS-avtalen i Lisboa. Men sveitserne sa nei til EØS i en folkeavstemning
© EFTA/Kureren
m kommer fra Brussel.

Dersom regjeringen i Bern ikke følger opp de endrede rammevilkårene med nasjonalt lovverk, har EU alltids de jevnlige nyforhandlingene om avtaleverket for å legge press på sveitserne. Og akkurat nå forhandles deler av avtaleverket, som er i ferd med å løpe ut, på nytt.

Tøffe forhandlinger i år
Allerede før søndagens sveitsiske folkeavstemming om "masseinnvandring" var det tøffe forhandlingstoner mellom Brussel og Bern. Begge parter blottlegger utilfredshet med det eksisterende avtaleverket: Sveitserne mener de må overta for mange EU-reguleringer de ikke har hatt innflytelse over, og EU mener man må bruke for mye ressurser til å presse Sveits til å følge opp nye forskrifter.

EU-kommisjonens nestleder, Viviane Reding, sørget ved månedsskiftet for medieoppslag i Sveits da hun krevde at regjeringen i Bern måtte "bruke rettsnormene i det indre markedet," samt at "beslutningene fra en EU-domstol ikke kan plukkes fra hverandre elles ignoreres," ei heller i Sveits. I praksis var dette et krav om at sveitserne automatisk godtar EU-direktiver etter hvert som de kommer, og at EU-domstolenes myndighet skulle utvides til også å gjelde i Sveits.

Tvert imot sier Didier Burkhalter, som dette året fungerer som president i Sveits, at "en automatisk overtakelse av EU-rett i Sveits ikke er et diskusjonstema." Burkhalter krever derimot at Sveits får adgang til å delta i EUs beslutningsprosesser når det foreberedes et nytt lovverk som angår landet. Men ingen anser dette kravet for å være realistisk.

Les mer om den betente reforhandlingen av avtalene mellom Sveits og EU i denne artikkelen: "EU-tilknytning: Den sveitsiske modellen er i spill".

Forhandlingsutspillene viser to ting. Det ene er at situasjonen i Sveits ikke er mye bedre enn i EØS-landene, og at det er en betydelig frustrasjon blant sveitserne over den mer eller mindre automatiske overtakelsen av EU-rett i landet uten at man har innflytelse på utformingen av dette regelverket. Det andre er at EU bruker enhver anledning for å presse Sveits videre inn i EØS-folden. EØS-vilkårene blir litt etter litt sneket inn bakveien.

Innvandring: Den store testen?
Søndagens folkeavstemming i Sveits ga et knapt flertall for et initiativ som vil kvoteregulere innvandringen til landet, noe som også rammer den svært store arbeidsinnvandringen fra EU-landene. Det er altså et folkelig ønske om å ta tilbake nasjonal suverenitet på innvandringsfeltet etter at det overraskende bosetter seg hele 80.000 EU-borgere i året i velstående Sveits.

Den sveitsiske regjeringen, som

Statslederne i EFTA-landene møttes i Oslo i 1989 for å starte samtalene om det som i 1992 skulle bli EØS-avtalen
© EFTA/Kureren
rådet folket til å si nei, er nå forpliktet til å omsette dette folkelige ønsket, selv om dette kolliderer fullstendig med et felles arbeidsmarked og dermed EU-avtaleverket. Dersom "den sveitsiske modellen" hadde betydd at landet har suverenitet, burde dette ikke være noe problem. Men regjeringen og næringslivet advarte allerede på forhånd om at kvoteregulering av EU-innvandringen kunne torpedere avtaleverket med EU.

Og i Brussel og EU-hovedstedene ble nyheten fra Sveits ikke godt mottatt. EU-kommisjonen "beklaget" på søndag kveld resultatet i folkeavstemningen, og minnet om at dette "bryter med prinsippet om fri persontrafikk mellom EU og Sveits." Dermed måtte man nå analysere "konsekvensene for helheten i relasjonene mellom unionen og Sveits," varslet kommisjonen.

EU er nå nærmest tvunget til å vise ekstra hardhet overfor Sveits.

Allerede før folkeavstemmingen ville man statuere et eksempel fordi "den sveitsiske modellen" hadde begynt å utvikle seg til en plagsom myte blant EU-motstandere over hele kontinentet. I Storbritannia drømmer det konservative regjeringspartiet åpent om en EU-utmelding og en handelsavtale etter sveitsisk modell. Det samme skjer hos høyrepopulistiske partier fra Nederland og Frankrike til Tsjekkia og Italia.

Forhandlingene mellom Sveits og EU bar da også preg av at Brussel ønsket å statuere et eksempel om at friheten til å drive suveren politikk er begrenset, selv under den sveitsiske modellen. Etter folkeavstemmingen må Brussel reagere enda hardere, for å vise at dette ikke er et eksempel til etterfølgelse i de mange innvandringsskeptiske landene i Europa. Det er tross alt EU-valg om noen få måneder.

Samtidig blir hele avtaleverket satt i fare på grunn av sveitsernes forsøk på å redde suvereniteten og EUs innenrikspolitisk begrunnede behov for å sette grenser.

Sveitsiske analytikere, som uttalte seg til lokal presse på søndag kveld, var stort sett enige om hva resultatet i helgens folkeavstemming betyr: Det er nå helt umulig å si hva som vil bli igjen av avtaleverket mellom Sveits og EU. Dersom det går riktig galt, kanselleres hele avtaleverket og Sveits blir stående isolert igjen. I alle fall vil deler av frihandelen mellom Sveits og EU falle bort.

For rammevilkårene til det sveitsiske næringslivet er dette dårlige nyheter. Og en slik usikkerhet ville også vært uheldig for norsk næringsliv, dersom EU i det hele tatt hadde tillatt Norge å inngå en liknende avtalepakke som Sveits har. Alt i alt viser den sveitsiske modellen seg altså å være et lite fristende alternativ til EØS-avtalen, da den skaper flere problemer enn den løser.


http://www.kureren.no/artikler/41367
Av

© Kureren
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Gå til Norgesforum

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron