1. De oppgaver som er gitt Felleskapet, skal gjennomføres av
-en forsamling;
-et råd;
-en Kommisjon;
-en domstol;
Hvert enkelt organ skal handle innenfor rammen av den myndighet det er tillalgt ved denne traktat.
Opprettelsen av en felles EUROPA hær. (Enda mer krig og elendighet) Det sanne ansiktet til nazi-unionen.
Roma-traktaten hadde tre hovedmål:
• Landene skulle ha en felles jordbrukspolitikk. De forpliktet seg til å la matvarer passere friere over landegrensene.
• Landene måtte gi opp deler av sin egen selvstendighet. Ja, her ser du hvor selvstendig landene er i EU!
• Landene måtte bygge ned tollmurene, slik at varene ble billigere.
Roma-traktaten er blitt endret seks ganger, gjennom Brussel-traktaten (1967), Enhetsakten (1986), Maastricht-traktaten (1993), Amsterdamtraktaten (1999), Nice-traktaten (2003) og Lisboa-traktaten (2007).
Så et meget interessant tema, Artikkel 240:
Denne traktat gjelder for ubegrenset tid. uoppsigelig tid, d.v.s. den er for alltid. Her ser dere, enda mer detaljstyrt og nasjonsfiendtlig.
Hvem var det så som stod sammen om denne romatraktaten, jo det var Belgia, Nederland, Vest-Tyskland, Italia, Frankrike og Luxemburg som ville starte et Europas Forenede Stater.
Folk spør, hva innebærer EFs fire friheter? "Hva ligger i de fire friheter som Norge vil få del i ved en Eøs-avtale med EF?" Og hva vil det bety hvis vi velger å stå utenfor?
Utgangspunktet for EØS-forhandlingene var EF-lovgivningen om "det indre marked" Vi forhandlet på EFs premisser ikke på EFTAs . EF-komisjonen
gjentar stadig at vi må godta alle de fire "friheter", altså fri bevegelse for varer, tjenester, kapital og personer.
Vi forhandlet bare om overgangsordninger, og minimale unntak fra EF-lovene. Fri bevegelse av varer mellom oss og EF-området eksisterer allerede. Før 1972 ble det sagt at vi ville få uoverstigelige poblemer for vår eksport på EF hvis vi ikke ble medlem.
Frihandelsavtalen av 1973 løste imidlertid hele problemet, bortsett fra foredlede fiskeprodukter.
Utenriksminister Hans D Genscher sa i Oslo høsten 1988 at vi ikke ville få problemer med vår eksport etter 1992. Tvertimot, frihandelen ville selvsagt bestå ; den er like meget i EFs interesse som EFTAs. Fra EF-hold er dette også bekreftet.
Sveitserne sier: "Det er utelukkende konkurranseevnen det kommer an på, enten vi er innenfor eller utenfor." Tror våre industriherrer at vårt kostnadsproblem vil løses som et sesam-sesam ved medlemskap? Staten må redusere bedriftenes sosiale kostnader og gjøre det mulig å øke egenkapitalen. Dette problem må vi i alle tilfelle løse selv. Her ser vi f.eks. hvordan Hellas kom ut i konkurs. De pensjonerte seg som 45-åringer. bl.a.
Det blir ikke mye "kjøtt på beinet" med slike sosiale kostnader. Det har selv ikke et lite land som Hellas råd til. Men si det til dem?
Nå er turen for England kommet til å belyse det samme problemet.
Vår tidligere utenriksminister H.M.Lange har offentlig innrømmet at saken ble ensidig og feilaktig fremlagt som et økonomisk spørsmål i 1962 (Dag og Tid, Jan. 1970) Han la skylden på saksforbrederne i departementene, og det er riktig at den planøkonomiske nasjonal-budsjett tenkning med sin totalbetraktning innebærer at det økonomiske aspekt blir overordnet i politikken, mens det bare skulle være ett av flere.
Dermed har Lange også innrømmet det som burde være åpenbart for alle i dag, nemlig at den nye §93 i Grunnloven er basert på en misforståelse av sakens natur, og derfor er ubrukbar. Paragrafen bestemmer at med 3/4 flertall kan Stortinget overføre myndighet til fremmede organer til å styre i Norge "på et saklig begrenset område." "Dog ikke beføyelser til å forandre denne Grundlov".
DE JURISTER som formulerte §93, var altså ikke klar over at siste punkt var uforenelig med Roma-traktaten og EF-retten. Enhver ny lov gitt av Brussel har umiddelbar gyldighet i medlemslandene, endog uten transformasjon til nasjonal rett; ja EF-dekretene går endog foran grunnlovene i EF- landene. Dette viser at EF er en ny statsdannelse.
Ergo har juristene som skrev §93 laget en sperre imot en inngåelse i EF. Fordi ingen kan endre denne ("Dog ikke beføyelser til å forandre denne Grundlov".)
Men derfor har de nå benyttet seg av § 26 i Norges Grunnlov, som de i 2006 innførte endringer på jfr traktats inngåelser.
Skriv fra Lektor Johan I Holm Mål og prinsipper Roma-traktaten