Europabevegelsens landsforræderi

Hva er egentlig Høyre blitt? Et dårlig AP parti? Jusst det, de er mer interessert i å hoppe til køys med Paven, Erna Solberg. Å velge Høyre, er det samme som å ta en dobbel overdose!
Ikke la dere blende av pengene våre, som Høyre har nydt godt av! De er for det globale helvetet, som AP.
Forumregler
Høyre er mest opptatt av å følge AP og landsforræderne, jfr Romas store drøm om verdensherredømme. Derfor, ikke lån ditt øre til dem heller. Finn deg et parti med nasjonale verdier.
Ikke her: http://bmonline.no/html/global.html
Men her: http://norgespartiet.no

Europabevegelsens landsforræderi

UNREAD_POST BmOnline » Lør Jul 04, 2009 11:19 am

På østlandet er det ennå ikke politisk korrekt å kalle en spade for en spade, jfr den ulovlige opprettelsen av Europabevegelsens stortingsgruppe inne på Stortinget den 7 mai. 1969.

Fra møteprotokollen i 1969 kan vi lese følgende om hva denne ulovlige stortingsgruppen har gjort bak nordmenns rygg:

Ja, merk dere at utenriksministeren også er godt med på bedraget:

Europabevegelsens Stortingsgruppe ble dannet ved et konstituerende møte onsdag den 7. mai 1969 i stortingsbygningen med følgende styre:

Stort.repr. Peder Næsheim, Formann

Stort.repr. Erling Petersen, Nestformann

Stort.repr. Arnt Hagen

Stort.repr. Øyvind Bjorvatn

Stort.repr. Jakob Aano

Stort.repr. Rolf Fjeldvær

Formannen, stortingsrepresentant Peder Næsheim døde den 24. november 1969, og på årsmøtet den 14. januar 1970 ble stortingsrepresentant Knut Frydenlund valgt til ny formann.

Europabevegelsens Stortingsgruppe har i dag 120 medlemmer av stortingets 150 representanter.

Europabevegelsens Stortingsgruppe holdt et orienteringsmøte i stortingsbygningen den 7. oktober 1969 for de nye stortingsrepresentantene.

Formannen i Europabevegelsens Stortingsgruppe ledet møtet og orienterte om gruppen.

Tidligere utenriksminister Halvard Lange ga en orientering om Europabevegelsen internasjonalt og i Norge .

Stortingsrepresentant Erling Petersen redegjorde arbeidet i Europarådet.


Kommentntar:

Her ser dere at allerede den gangen var allerede 120 landsforrædere registrert som medlemmer i denne ulovlige virksomhet inne på vårt storting, av totalt 150. som bare skulle huse ærlige og ærverdige borgere som var valgt av folket å følge Norges Grunnlov.
Hvilken straff synes du er passende?

Kan slike individer ved å endre våre lover og regler i det skjulte, forvente at folket vil følge dem?
Selvfølgelig vil dette bli kjent for folk flest, og den dagen vil ikke jeg være i deres sko.

Dette er uhørt og skammelig av de folkevalgte. Hvis dette skulle være mulig å gjennomføre, så måtte folket først si JA til EU- før slike forhandlinger og endringer av norsk lov i det hele tatt kunne røres.

Denne sannheten vekker harme og fortvilelse hos folket i Nord Norge. De raser. Men på østlandet er de meget vantroe, de kan ikke tro at dette har hendt? Men like fullt, det siger inn, tenk hele kostebinderiet i mange regjeringer har vært involvert i dette landssviket. Dette er meget triste saker å ta inn over seg om Kongehuset og deres viten om dette uten å mukke?

nazi-eu.jpg
Nazi-EEC-EU
nazi-eu.jpg (5.93 KiB) Vist 6759 ganger


Nå er tiden inne for full rengjøring på stortinget. Alle involverte parter må kastes ut. Og inn med nye folk, jfr Grunnlovens paragraf 1.

viewtopic.php?f=3&t=89

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Ny formann i Europabevegelsen

UNREAD_POST BmOnline » Man Okt 04, 2010 10:01 am

On 19 Sep 2010, at 21:03, "Øyvind Aarsnes" <oe-aarsn@online.no> wrote:

Paal Frisvold!

Registrer at du er utnevnt til ny leder i den rettsstridige
Europabevegelsen. Om du ønsker det kan jeg sende deg en innrammet utgave
av straffelovens § 83 som du kan henge foran speilet på badet ditt slik at du ikke unngår å huske det som står der.


Med hilsen

Øyvind Aarsnes
http://www.bmonline.no/html/riksrett_1.html

Det er du som er rettstridig. Vi er ikke lenger et selvstendig land.
Kom til Brussel så skal jeg vise deg.
Hilsen
Paal

Paal Frisvold
Leder
Europabevegelsen
Tel 95128546

Kommentar FME.

Se det, se det Frisvold mener altså at Norge ikke lenger er et selvstendig land. Tenk det dere- som stemte ja.

Bjørgulf Mortensen
Nestleder
FME
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Ny formann i Europabevegelsen

UNREAD_POST BmOnline » Fre Jun 03, 2011 8:35 am

Trygve Nordby har sagt opp jobben i Europabevegelsen, og han vedgår at det er tungt å arbeide i denne "ørkenen".

Måtte Nordby skjønne at han ikke kan øke sin velstand og lykke på Norges ulykke!

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfu ... 153957.ece

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Europabevegelsens landsforræderi

UNREAD_POST Informanten » Søn Jun 05, 2011 8:49 am

Professor Johs. Andenæs om de samme problemstillinger

Jeg er ikke den første som har sett på den norske grunnloven i dette perspektiv. Der er gjort før. Jeg velger her å sitere noe av det professor Johs. Andenæs skrev om dette i boken "Statsforfatningen i Norge." Boka ble utgitt i 1962. Professor Johs. Andenæs er regnet for å være en av de fremste rettslærde som Norge har fostret.

Han skriver blant annet: "Traktater som i sitt innhold strider mot bestemmelser i grunnloven, kan Kongen ikke inngå, selv med samtykke fra Stortinget. De regler som grunnloven i sine "Almindelige Bestemmelser" gir til vern om det enkelte individs frihet og rettsikkerhet, må således respekteres også under utøvelse av traktatmyndigheten. Og når grl. § 1 erklærer at "Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udelelig og uafhænedligt Rige", er dette en rettslig hindring mot at konge og storting avhender norske landområder til fremmede makter, eller f.eks, går med på at Norge skal innlemmes i en nordisk eller europeisk forbundsstat. En slik innlemmelse i en større statsdannelse ville for øvrig ikke bare stride mot grl. §1, men en rekke bestemmelser i grunnloven, for eksempel bestemmelsen i grl §3 om at den utøvende makt ligger hos Kongen og bestemmelsene i §§ 49 og 75 om at Stortinget han den lovgivende., beskattende og bevilgende myndighet."

§ 93
I grunnlovens § 93 heter det blant annet at Norge kan avgi suverenitet " på et saklig begrenset område.". Paragrafen var det EEC-tilhengerne på Stortinget som i fikk vedtatt i 1961, i den hensikt å kunne melde Norge raskere inn i det som den gang het EEC.

Enhver som leser forslaget til den nye EU-forfatningen med et ærlig og analyserende sinn, må da se at å bli medlem i EU innebærer noe ganske annet enn å avgi suverenitet på et saklig begrenset område.

En politiker som ønsker å bli tatt seriøst i framtiden, kan derfor ikke i fullt alvor, hevde at grunnlovens § 93 hjemler for norsk innmelding i EU. I forhold til EU-saken har paragrafen gått ut på dato.

Grunnlovsendringer etter bestemmelser i §112
Jeg har nå vist at før Norge kan bli medlem i EU, er det opplagt at en rekke paragrafer i den norske grunnloven må fjernes eller endres. Dette er viktige paragrafer som angår den norske statsforfatningen og som regulerer helt sentrale funksjoner til det norske statsapparatet. For å gjenta: Jeg har omtalt §1 om norsk selvstendighet, §§ 3 og 26 om Regjeringens rolle, §§ 49 og 75 om Stortinget rolle og §§ 88 og 90 om Høyesterett. Det finnes flere paragrafer i grunnloven som må endres eller fjernes før Norge kan bli medlem i EU.

Det er §112 i grunnloven som gir bestemmelser om hvordan grunnlovsendringer skal skje.
Der heter det at: "Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring."

Jeg vil i her rette søkelyset på setningen: " Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, "

Spørsmålet er så hva som er den norske grunnlovens ånd og prinsipper. Er de ovenfor nevnte paragrafer noe som berører den norske grunnloven ånd og prinsipper ? Jeg mener at svarer er et opplagt ja. Dersom disse paragrafen ikke berører den norske grunnloven ånd og prinsipper, hvilke paragrafer er det i tilfelle da ? Konklusjonen blir da at dersom disse ovenfor nevnte paragrafer, blir endret slik at det gir grunnlovsmessig hjemmel for Norges innmelding i EU, så bryter dette med grunnlovens ånd og prinsipper. Det bryter også radikalt med vårt nåværende forfatningssystem. Det vil derfor være et brudd med innholdet i §112 og juridisk sett ulovlig og dermed forfatningsstridig.

Betydningen av denne bestemmelse i §112 er blitt drøftet også i tidligere tider. Jeg velger nok en gang å sitere fra boken "Statsforfatningen i Norge, av professor Johs. Andenæs. Han skriver: "Det er ingen ubegrenset adgang til å modernisere grunnloven som §112 gir." Og han skriver videre: "Men sett at Stortinget i grunnlovs form vedtok å avsette seg selv og innføre førerstaten - slik som den tyske riksdag faktisk gjorde i 1933........Eller at det i de samme former besluttet å la Norge innlemme i en større stat i strid med grunnlovens prinsipp om Norge som et fritt og selvstendig rike? Slike vedtak ville bety brudd med vårt nåværende forfatningssystem. Juridisk sett måtte det være rett å karakterisere dem som forfatningsstridige, dersom en ikke kunne se dem som utslag av konstitusjonell nødrett."

Som den intelligente leser nok allerede har forstått: Dette blir noe å bryne seg på for landets ledende jurister, - statslærde og - politikere, dersom norsk EU-medlemskap skulle bli aktualisert med full tyngde. Dette blir følgelig også noe som den vanlige mann og kvinne i Norge da blir tvunget til å ta stilling til.

Der finnes imidlertid et alternativ: Det er at EU-tilhengerne gjør revolusjon, eller gjennomfører statskupp.

Sluttbemerkning
Som det framgår av det jeg har påvist, vil en norsk innmelding i EU bety et slikt dramatisk brudd med den norske forfatningen, at man med rette kan hevde at dette betyr slakting av den norsk grunnloven. EU-tilhengerne velger for tiden enten å stikke hodet i sanden, ignorere - eller benekte dette. Før eller siden vil de bli tvunget til å forholde seg til grunnlovsspørsmålet i full offentlighet. Deres fremste analytiker har nok allerede drøftet på bakrommene hvordan de skal kunne slakte grunnloven uten at den norske befolkningen oppdager det. (Altså en plan om tyvslakting.) Situasjonen er nå slik at EU-tilhengerne har i prinsippet to aktuelle taktiske alternativer. Det ene alternativet er å fremme de nødvendige forslag til grunnlovsendringer nå før fristen går ut, for vår nåværende valgte Storting, tidlig på høsten 2004. Det andre alternativet er å vente med eventuelt å fremme de nødvendige grunnlovsforslag, til etter en eventuell folkeavstemning, som de håper på vil gi et ja-flertall for medlemskap.

Dersom de velger første alternativ, vil det bli åpenbart for hele den norske befolkning at EU ikke dreier seg om "samarbeide mellom selvstendige stater" slik de hele tiden hardnakket har hevdet, men noe ganske annet. Å levere inn slike grunnlovsforslag vil også påvirke stortingsvalgkampen i sterk grad. Derfor vil de nok ikke levere inn slike grunnlovsforslag nå.

Det alternativet de mest sannsynlig vil satse på, dersom de velger å prøve seg, vil derfor være at det først avvikles en folkeavstemning, som de håper på vil gi et ja-flertall. Dette eventuelle ja-flertallet, vil de så å benytte seg av til å prøve å tvinge EU-motstanderne på Stortinget og i befolkningen, til å akseptere at de nødvendige grunnlovsendringer blir gjort. Dersom denne taktikken følges og skulle lykkes, vil Norge kunne bli medlem i EU tidligst høsten 2009. Før det kan det ikke skje, på grunn av bestemmelsene i §112 og hvordan grunnlovsforslag kan vedtas.

Men i det øyeblikket disse grunnlovsforslagene til omfattende endringer av Grunnloven blir innlevert, vil det bli full mobilisering i påfølgende stortingsvalg mot at disse forslagene skal bli vedtatt. Og da er det langt fra sikkert at det blir valgt et tilstrekkelig antall representanter på Stortinget som vil stemme for disse grunnlovsforslagene og dermed for et EU-medlemskap. Dette kan godt skje sjøl om det skulle ha blitt et ja-flertall i en tidligere, rådgivende folkeavstemning.

EU-tilhengerne er i en taktisk kattepine !

Jarl Hellesvik, Hammerfest
Informanten
 

Re: Europabevegelsens landsforræderi

UNREAD_POST Informanten » Tir Jan 13, 2015 8:05 pm

Her er en link til anskuelse vedrørende en rettssak mot Gro H Brundtland i 1994 av avis-redaktører.

Kronikkinnlegg i avisen Dagen, fredag 21. oktober 1994, side 16

Sivilt Søksmål

Til Norges Høyesterett v/høyesterettsjustitiarius med gjenpart og henvendelse til Stortinget v/justiskomitéens formann og regjering v/ justisminister statsråd Grete Faremo.

Undertegnede norske statsborgere, henvender seg herved til den ærede Høyesterett og vil med dette anlegge rettssak mot den norske stat for å få rettslig prøvet lovligheten av norsk tilslutning til Den europeiske union med de konsekvenser dette vil medføre for land og folk, og dermed også for de ovenfor nevnte saksøkere. Disse hevder at de personlig har såkalt rettslig interesse av å få saken prøvet for domstolene av grunner som nedenfor presiseres i et appendiks.

I Høyesteretts myndighet og ansvar

Vi oppfordrer herved Norges Høyesterett til å vurdere og klargjøre sin egen stilling som rikets høyeste domstol og som vokter av konstitusjonen.

1.Vi vil hevde at det i overensstemmelse med det demokratiske maktfordelings-prinsipp er den dømmende statsmakt v/Høyesterett, og ikke bare Stortinget, som skal påse at Storting og regjering opererer innenfor Grunnlovens og det øvrige lovverks ramme.

2. Når en nasjonal krisetilstand oppstår, slik det nå er tilfelle i og med spørsmålet om innmelding i Europaunionen, har utvilsomt Høyesterett rett til å intervenere og foreta en juridisk prøve av de ting som er på gang. Som den tredje statsmakt må Høyesterett kunne ta opp en slik sak ikke bare på oppfordring fra Storting og regjering, men uoppfordret og på eget initiativ, og også på oppfordring fra noen av landets borgere, en henstilling som herved rettes til vår høyeste rettsinstans.

3. Vi vil videre henstille til Høyesterett å vurdere om den høye rett også har plikt til å intervenere når en slik situasjon oppstår, og hvilket ansvar som eventuelt vil påhvile Høyesterett og dens medlemmer dersom den høye rett forsømmer sin oppgave som konstitusjonens vokter.

4. Vil Høyesterett stilltiende godta at det i strid med Grunnlovens bestemmelser opprettes en avtale med EU som fratar Norges Høyesterett dens posisjon som riktes høyeste domsmyndighet og overfører denne myndighet til EU-domstolen som domineres av utenlandske jurister?

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til overstående fire punkter og snarest gjøre sine standpunkt offentlig kjent.

II Påstander om brudd på Grunnloven

Vi tillater oss å påvise at EU-tilslutning må være ulovlig fordi det innebærer brudd på Norges Grunnlov, konferer paragrafene 1, 49, 93 og 112.

1. ad: Paragraf 1

BEGRUNNELSE:

Denne grunnlovens basis-paragraf fastslår at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dette må tilhøre de uforanderlige prinsipper i Grunnloven som selv ikke et enstemmig Storting ville ha rett til å forandre, og som heller ikke en folkeavstemning kan oppheve så lenge vår nåværende forfatning står ved makt. Å overføre til Europaunionen Stortingets lovgivermakt, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts øverste domsmyndighet er et eklatant grunnlovsbrudd. Det samme gjelder overføring til EU av råderett over områder og ressurser, og gjøre vårt land til en provins eller region i en forbundsstat.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende påstander:

1. Det vil være en ulovlig handling å melde Norge inn i Europaunionen og å overføre til en union Stortingets lovgivermyndighet, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts domsmyndighet da det ville være en krenkelse av Grunnlovens paragraf 1 som fastslår at Norge er et fritt og selvstendig rike.

2. Det vil også være en ulovlig handling å overføre til Den europeiske union råderett over landets områder og ressurser og gjøre vårt land til en provins i en forbundsstat, da samme paragraf i Grunnloven fastslår at Norge er et uavhendelig rike.

2. ad: Paragraf 49

BEGRUNNELSE:

Denne innadrettede basis-paragraf i Grunnloven lovfester folkestyre og fastslår at folket selv er den egentlige lovgiver ved Stortinget som handler som folkets valgte representanter. Det vil være ulovlig å overføre til andre denne folkets (og Stortingets) lovgivermyndighet, eller å gi noen rett til å kreve rikets lover forandret, noe som i prinsipp avskaffer hele vårt lovverk.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

Det vil være ulovlig å over-føre til Europaunionen den lovgivermyndighet som til hører det norske folk.

3. ad: Paragraf 93

1 Gjelder ikke rett til å for-andre Grunnloven

BEGRUNNELSE:

For det første forbyr paragraf 93 eksplisitt Stortinget å overføre rett til å forandre Grunnloven . Ettersom EU-retten er overordnet alle lands grunnlover, betyr EU-tilslutning at en gir Europaunionens organer blankofullmakt til å kreve endret eller opphevet en hvilken som helst paragraf i Grunnloven, endog de paragrafer som representerer "denne Grunnlovs prinsipper" og "denne konstitusjons ånd", det vil si slikt som Grunnloven selv uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen er en flagrant krenkelse av grunnlovens paragraf 93 fordi det gir rett til å kreve forandret eller opphevet Norges Grunnlov helt eller delvis.

2. Gjelder bare et saklig begrenset område

BEGRUNNELSE:

Paragraf 93 begrenser Stortingets rett til å overføre myndighet til kun å gjelde "et saklig begrenset område". EU-tilslutning betyr at Europaunionens organer blir overordnet alle våre tre statsmakter, Stortinget, Regjeringen og Høyesterett, og får overlatt den øverste lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. En slik suverenitetsavståelse kan ikke overhodet være mer ubegrenset. Norge vil da ha langt mindre selvstendighet enn for eksempel de amerikanske delstater som kan holde seg til grunnlovsfestede bestemmelser om begrensning av Unionens makt, begrensninger som ikke finnes i Europaunionens lovverk.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen vil være i strid med Grunnlovens paragraf 93 fordi tilslutningen ikke avgrenser seg til bare et saklig begrenset område.

3. Ikke ugjenkallelig eller av ubegrenset varighet

BEGRUNNELSE:

Ettersom paragraf 93 strikte begrenser myndighets-overdragelsens område, ville det være unaturlig og urimelig å oppfatte det slik at det er tale om en ugjenkallelig maktoverdragelse av ubegrenset varighet, noe som ville være i strid med Grunnlovens paragraf 1 om rikets frihet og selvstendighet.

Etter sin ordlyd handler ikke paragraf 93 om en ugjenkallelig suverenitetsavståelse, men bare om at en internasjonal sammenslutning "skal kunne utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter", altså ikke som før har "tilligget" statsmyndighetene, men som fortsatt gjør dette, og som på den norske stats oppdrag og vegne kan utføres av andre, og da implisitt hele tiden med Stortingets samtykke. I dette ligger ikke noen tillatelse til en ugjenkallelig oppgivelse av norsk suverenitet.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Innmelding av Norge i Den europeiske union med oppgivelse av norsk suverenitet, har ingen støtte i paragraf 93.

4. Gjelder "internasjonal sammenslutning", ikke uni-on

BEGRUNNELSE:

Paragraf 93 handler ikke om tilslutning til eller makt-overføring til en union eller statsdannelse, men kun om en begrenset "beføyelse" til å la et internasjonalt samarbeids-organ utføre visse funksjoner på Norges vegne. En internasjonal sammenslutning som går over til å bli en union, opphører å være internasjonal og blir en stasdannelse. Unioner som for eksempel USA eller det tidligere Sovjetunionen er ikke internasjonale sammen-slutninger, men statsdannelser. Det samme gjelder Europa-unionen, hvor sentral-myndighetene har større og mer uinnskrenket makt enn den f.eks. de amerikanske statsmyndigheter har over delstatene. I slike sam-menhenger som det her gjelder, har termen "union" ikke på noe språk noen annen betydning, og vi kan gå ut fra at de som opprettet Den europeiske union, kjente ordets mening.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Innmelding i Den europeiske union har ingen lovhjemmel i Grunnlovens paragraf 93, da Europaunionen ikke er noen internasjonal sammenslutning, men en union og statsdannelse.

4. ad: Paragraf 112

BEGRUNNELSE:

Grunn-lovens paragraf 112 åpner vei for å foreta visse modifikasjoner i enkelte av Grunnlovens bestemmelser, men forbyr uttrykkelig Stortinget å endre slikt som kalles "denne Grunnlovs prinsipper" eller å "forandre denne konstitusjons ånd". Disse bestemmelser må i særlig grad gjelde Grunnlovens basisparagrafer 1 og 49 son fastslår landets frihet og selvstendighet og sikrer folkets demokratiske rettigheter. Det står da helt klart at paragraf 112 utelukker at Norge kan gå inn i en ny politisk union (konferer Joh. Andenæs kommentar) og likeså utelukker det at lovgivermakten kan overføres fra det norske folk ved Stortinget til kommisjonen og ministerrådet i Europaunionen, noe som i tillegg betyr at en overfører lovgivermyndig-heten fra den lovgivende makt til byråkratiet og den utøvende makt i strid med det demokratiske maktfor-delingsprinsipp.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen med oppgivelse av suverenitet og med overføring av lovgivermyndighet til denne union, vil være grunnlovsstridig, da det er i strid med Grunnlovens prinsipielle paragrafer, disse som paragraf 112 uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre eller oppheve.

III Forfatningsbrudd

Etter beste skjønn kan vi ikke se annet enn at det må være et brudd med Norges nåværende forfatningssystem å melde Norge inn i en ny union som Europaunionen og å avgi til denne union den myndighet som etter Grunnloven tilhører det norske folk og våre tre statsmakter, Stortinget, regjeringen og Høyesterett. (Vi tillater oss her å vise til det den statsrettslærde professor Jo. Andenæs skriver i sin fortolkning til Grunnlovens paragraf 112). Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

1. Tilslutning til Europaunionen er et forfatningsbrudd, da det

a) innebærer at en gir avkall på Norges frihet og selvstendighet, og

b) innebærer at det gies bemyndigelse til å forandre og oppheve Norges Grunnlov, og

c) innebærer i prinsipp bemyndigelse til å forandre eller oppheve hele vårt lovverk.

2. Det eksisterer ingen lovlig måte å begå forfatningsbrudd på, men dette ville alltid være et statskupp og en revolusjonær handling.

Bergen den 18. oktober 1994

Ærbødigst.

1. Arthur Berg, Kloppedalsveien 3, 5043 Hop.

2. Thoralf Gilbrant p.t. Munkejordet 24, 4800 Arendal.

3. Odd Sverre Hove, Galtenesveien 114, 5110 Frekhaug.

4. Finn Jarle Sæle, Bildøybakken 17, 5353 Straume



Appendiks:

Prosedyrespørsmål

Vi viser til brev av 29.09.94 fra statsråd Grete Faremo til Herlov Østhassel, Vanse (tilsendt oss av mottageren), hvor det opplyses at en norsk borger som har "rettslig interesse" av å få prøvet en sak mot staten, kan få saken opp for domstolene når den gjelder vedkommende borgers rettsstilling. En slik personlig interesse er for saksøkerne i høyeste grad tilstede.

Her kan det for det første nevnes at saksøkerne ved tilknytning til Den europeiske union blir fratatt sin grunnlovsfestede lovgiverrett ved Stortinget (jfr Grunnlovens paragraf 49). Videre påklages det at ved tilslutning til Den europeiske union, vil saksøkerne bli underlagt fremmed jurisdiksjon ved å underlegges Europaunionens rettssystem med dets lover og dekreter, byråkrati og domstoler. Ved dette vil saksøkernes rettsstilling som norske borgere bli svekket og krenket. De vil ikke lenger være beskyttet av norsk lovverk i alle de tilfeller der EU har egne lovregler, likesom de heller ikke har krav på å få endelig dom i en sak av norsk rett etter norske lover. Jfr her EU-rettens presisering av at Europaunionens lover og bestemmelser ikke bare gjelder for de tilsluttede stater, men også for de enkelte borgere av disse stater.

Saken sendes herved direkte til Høyesterett v/høyeste-rettsjustitiarius. Selvsagt kan vi i tillegg til dette sørge for at saken også blir innlevert til lavere rettsinstans for av denne å bli oversendt Høyesterett den vei norsk prosesslovgivning anviser. Imidlertid må slike formalia ikke hindre at Høyesterett straks tar opp saken til behandling, dette ikke bare av hensyn til saksøkerne, men også av hensyn til Høyesterett selv. (Se nedenfor Del I om Høyesteretts myndighet og ansvar).

Når vi på denne måten oversender saken direkte til Høyesterett, beror dette til dels på sakens viktighet idet saken faktisk gjelder vårt folks framtid.

Videre oversendes saken på denne måte fordi Høyesterett, som den tredje statsmakt, er pålagt konstitusjonelt ansvar for å overvåke vår Grunnlov og statsforvaltning.

Endelig oversendes saken direkte til Høyesterett på grunn av den tidsnød som råder, da det nå bare er kort tid før Stortinget kan få seg forelagt forslag om tilslutning til Den europeiske union. Det som gjør saken særlig prekær, er dette: Dersom tilslutning til EU blir gjennomført, vil det ikke lenger eksistere noe norsk lovverk eller noen norsk Høyesterett å appellere til i en sak som denne, ettersom norske lover vil være underlagt EU-direktivene og Høyesterett vil være underlagt EU-domstolen.

Da Storting og regjering har forsømt å innhente Høyesteretts kjennelse i denne uhyre viktige sak, tillater vi oss som norske borgere å benytte denne siste anledning til å vende oss til en uavhengig og autoritativ norsk domstol, og utnytte det som kanskje er den siste anledning Høyesterett har til å uttale seg med grunnlovsfestet autoritet i det som kan være vår nasjons skjebnetime.

La oss her få tilføye at når saken også oversendes Stortinget v/justiskomiteen og regjeringen v/justis-departementet, er det fordi både Stortinget og hver enkelt stortingsrepresentant, likesom regjeringen og de enkelte statsråder, utvilsomt vil stå ansvarlig for et eventuelt grunnlovsbrudd dersom noe slikt skulle skje.

Arbeiderbladet kunne 7. mars 1992 opplyse at av 151 danske folketingsmedlemmer, var det bare en eneste som var klar over at EF-lovene og EF domstolen var overordnet danske lover og den danske grunnlov. Avgivelse av suverenitet og nasjonal selvstendighet er beklagelig enten det nå skjer i uvitenhet eller mot bedre vitende. Saksøkerne henstiller derfor til representanter for alle tre norske statsmakter at de tar grunnlovsspørsmålene opp til fornyet seriøs vurdering.

Last ned dokumentet, klikk her!

Last ned enda et dokument hvor Høyesterett avviser en anmeldelse om overtredelse av Grundloven i avisen Dagen 21 oktober 1994.
Anmeldelsen ble ført i pennen av Vidar Norberg.

Det vises spesielt til dagens ordning på Stortinget hvor representanter som har bidratt til å bryte vår konstitusjon også skal avgjøre om det skal reises riksrettssak mot de samme politikerne. Det sier seg selv at dette er uholdbart.

Det alvorlige i dette er at da så mange av representantene er involvert i denne saken, har ikke Stortinget lenger tillitt i folket for å kunne utføre en habil behandling av denne sak. Resultatet sier seg selv. Samtlige av stortingsrepresentantene finnes å måtte kastes for derved å velge inn nye lojale folkevalgte.

Dette bør skje ved stortingsvalget i 2005. På grunn av Europabevegelsens innblanding i norsk politikk, j.f.r. deres statutter her, og deres ulovlige tilstedeværelse over hele 35 år tilsier at Straffelovens paragraf 83 kommer til anvendelse i en eventuell rettssak. Nå vil folket få lov til å gjøre denne rettssaken overflødig ved å stemme inn nytt mannskap til Stortinget.

http://grunnlovens-vektere.com/html/ssoksmal.html


Sist flyttet til topp av BmOnline den Tir Jan 13, 2015 8:05 pm
Informanten
 


Gå til Høyre

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron