Ap vs. Høyre = knapt merkbar
by Smith (uregistrert bruker) on 9 juni, 2004 - 17:24 sol debatt.
Akkurat som om vi har merket særlig skattelettelser når Høyre sitter i regjering, eller vi har en sentrums regjering. Det meste av penger er bundet opp allikevel på grunn av tidligere løfter. De borgerlige partiene er like ille til å love ut støtte til all slags tull og tøys. Den ekstremt urettferdige kontantstøtten koster jo så mye at skattelettelser kan man glemme. Utrolig egentlig at borgerlige partier kan finne på noe slikt som kontantstøtte, å øse ut penger til arbeidsskye latsabber som ikke gjør et skapende grann er da en typisk sosialistisk greie. Og at det blir så mye mer greie på velferden i landet med Ap ved makten er også bare tull.
Både Høyre og Ap er så bundet opp av tidligere vedtak og er sterkt begrenset av de økonomiske realiteter at det er knapt merkbart hvem som sitter med makten enten det er på skattenivået eller velferdsnivået. Mulig det hadde blitt litt forskjell om Høyre hadde hatt makten i 25 år, men å påstå at velferdsstaten hadde blitt knekt er bare sprøyt.
Interessant at du er så opptatt av skattenivået for bedriftene og konkurranseevnen, mens du synes Ap's politikk i forhold til personbeskatningen er glimrende. Problemet her er at dette henger sammen. En ting er at når arbeidskraft skattlegges hardt blir arbeidskraften dyr for bedriftene. Resultatet er blitt at sysselsettingen i industrien har gått sterkt ned og eksportbedriftene i Norge i dag har nesten ikke ansatte. Så i dag er ikke det generelle skattetrykket på gjennomsnittlige arbeidstagere det viktigste, langt mer alvorlig for bedriftene er Ap's begeistring for vårt progressive skattesystem. Nemlig at en liten rik og høytlønnet gruppe skattlegges mye hardere (både i kroner og prosent) enn gjennomsnittet.
I tillegg til at dette er et grovt brudd på grunnleggende menneskerettigheter har dette svært negativ effekt på bedriftene og økonomien i dette landet. Disse rike personene bruker en veldig liten del av sin inntekt og formue til personlig forbruk og om skattleggingen av disse personene økes eller reduseres kraftig vil det ha svært liten effekt på deres personlig forbruk.
Skattleggingen av disse går i sin helhet utover investeringen i næringslivet og direkte utover bedriftene. Aller verst er formueskatten (som Ap er sterkt imot å fjerne) som tvinger eierne til å tappe bedriftene for store verdier selv i dårlige tider samt at den sterkt favoriserer kortsiktig pengeflytting framfor langsiktige og ansvarlig investeringer. Og med ekstraskatt på utbytte, som Ap vil ha og en gang innførte for noen år, tvinges eierne til å tappe bedriftene enda mer. Sammen med stor skattlegging av fiktiv inntekt, som inflasjon, gjør formueskatten at reel skatt på kapital i Norge i dag er skyhøy, langt over skattenivået på arbeidsinntekt.
Bankinnskudd for eksempel skattelegges som regel reelt med rundt 80% men kan variere veldig fra 65% til langt over 100%. Til sammenlikning er gjennomsnittlig skatt på arbeidsinntekt ca 25% med marginalskatt på ca 45%, de aller høyeste inntektene har marginalskatt på 55%. Og i tillegg får man pensjonsrettigheter og trygderettigheter av arbeidsinntekt bortsett fra den øverste delen av de høyeste lønningene slik at arbeidsinntekt, spesielt de lave og midlere egentlig skattlegges enda mindre enn disse tallene viser.