BmOnline Norge Politiske forum

RELEVANTE LENKER:

  • Lovdata

    Norges Grunnlov 1814:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Debattforum BmOnline

    Europabevegelsen's beretning 1969-70

    EU er konkurs.

    Independendt UK
    Liberalt nei til EU
    Nei til EU

    Makten deler neppe sine planer med utenforstående, og setter et "paranoya stempel" på sine motstandere, jfr Synnøve Taftø.

    Bastesen's trontale om Bilderbergerne på Stortinget

    Nationens eu-måling

    EØS forræderiet

  • Provisoriske anordninger.

    Fra statsministeren









    Statskupp ble utført og det er fire navngitte sentrale personer som har ansvaret for at dette fikk skje. Navnene på de fire landsforræderne er "kjente fjes".

    Bevisene for dette har du alt lest.
    De fire finnes på listen her


    FME

    Merknader: Ved at politikere har gjort seg skyldig i statskupp, så vil INGEN av nasjonens borgere være bundet til disse endringene- fordi et statskupp ikke er folkets røst.

    Følgelig kan ikke landet styres av banditter, ei heller skal folket la seg bedra av dillettanter.

    Kommentar BmO:
    Folket har bare en ting å gjøre, det er å få kastet disse i kasjotten, som nekter folket å følge Norges Grunnlov. Herunder FrP, AP, SV, KrF, V, SP og H- som i hovedsak har sittet i lange perioder og år ved makten- med mulighet til å forkaste kuppmakerne. (Kartellet)

    Folket er i sin fulle rett å få disse bak lås og slå- slik man gjør med narkobaroner!

    Norulv Øvrebotten » Søn Mai 10, 2015 10:46 am

    Et paradigmeskifte tvinger seg fram

    Stortinget i 1936 ble valgt for tre år, og det skulle således ha vært holdt nytt stortingsvalg i 1939. Det ble ikke gjort fordi Stortinget i 1938 vedtok å utvide valgperioden for nasjonalforsamlingen fra tre til fire år. Det gjorde samtidig endringen gjeldende for seg selv, altså for det sittende storting, og ikke for kommende nasjonalforsamling etter nytt valg. Slik grunnloven krever i slike forhold.

    Dermed var hele stortingsvalget i 1939 tryllet bort. Ved hjelp av bedrag. I strid med såvel rasjonelle lover som grunnloven. Intet stortingsvalg ble holdt i 1939. Selv om regjeringen var forpliktet til å gjøre det overfor befolkningen.

    Å ikke oppfylle en forpliktelse er svik. Per definisjon. Det er et stort svik å ikke oppfylle en forpliktelse overfor en hel befolkning om noe så fundamentalt som å holde et demokratisk valg.

    Historien er fantastisk, men sann.

    Ingen kan sitte lenger enn de er valgt for. Ikke noe sted, og ikke en eneste dag en gang kan noen sitte lenger. Da terminen for Stortinget av 1936 gikk ut 10. januar 1940, hadde Norge et storting som var gått ut fra seg selv, ikke ut fra et demokratisk valg. I virkeligheten var makten smart stjålet videre. Det fikk særlig store følger for den utøvende makt - den angivelige regjeringen - som skulle bli sittende uten skifte fra 1936 til 1945. Som følge av krigen.

    Imidlertid var ingen krig kommet til Norge 10. januar 1940, så krigen er ikke relevant overhodet for å fastslå om Stortinget og Regjeringen Johan Nygaardsvold var sanne og lovlige eller ikke. Noe de selvsagt ikke var. Det er en absolutt umulighet å bevise at dette stortinget og denne regjeringen var sanne og lovlige fra januar av. Historikere, jurister og hvem som helst andre kan bare prøve. Det er ikke mulig.

    En ulovlig regjering, som gir seg ut for å være en regjering uten å være det, kan heller ikke fatte gyldige og lovlige vedtak, det sier seg selv, så hele grunnlaget for regjeringen Johan Nygaardsvold til å fatte gyldige og lovlige vedtak fantes ikke lenger. Verken da den var hjemme med virkning fra 10. januar 1940, eller etter at den var dratt til London i juni samme år.

    Dette følger ikke bare av gjeldende lov og rett, men av logikkens lover. Virkeligheten i den forstand er aldri gjenstand for diskusjon.

    Den såkalte fullmakten fra Elverum er irrelevant i en slik kontekst. Det samme er argumenter om konstitusjonell nødrett. En falsk og ulovlig regjering kan ikke påberope seg noen slike hensyn. Den har ikke rett til noe.

    Virkeligheten begynner ofte der fantasien slutter. Følgene av at Regjeringen Johan Nygaardsvold intet sant og lovlig grunnlag hadde for gjerningen etter januar 1940, er meget store, for å si det mildt. Å ta dette faktum innover seg innebærer intet mindre enn et paradigmeskifte i oppfatningen av norsk historie fra denne tiden. Ikke minst i oppfatningen av krigshistorien. Det snur opp ned på mye.

    Det er på tide at dette paradigmeskiftet snart kommer. For det er overmodent. Ideologi, maskering og politisk fornektelse har sperret for fakta og følgene i 75 år nå.

    Hendelser i fortiden er ikke gransket objektivt og grundig nok.

    Jeg fant fram til sannheten om Stortinget og Regjeringen i 1940, da jeg i en annen sammenheng, og etter mange års etterforskning, identifiserte fremgangsmåten til de hemmelige tjenestene både i Sovjetunionen og senere nå i Russland. Jeg er ikke bare tidligere journalist og sjefredaktør, men også forsvars- og sikkerhetspolitiker. Jeg var blant annet nærmeste medarbeideren til forsvarsminister Johan Jørgen Holst fra 1986 til 1988. Så min kjennskap til den store naboen vår i øst og metodene derfra er god.

    Siden oppdagelsen av de viktigste bedragmetodene fra øst siden Josef Stalins tid, slik de også er benyttet i Norge, har jeg kunnet revurdere mange forhold i norsk historie og har skrevet en rekke artikler om det på nettet. De siste årene er disse blitt publiserte her på Facebook og Google+. Før det på en egen hjemmeside.

    Et paradigmeskifte er per definisjon et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. For hvert jubileum om krigen tvinger det seg fram en slik mental revolusjon i Norge. Den er så absolutt på sin plass.

    Den eksilregjeringen som vendte tilbake til Norge fra London 31. mai 1945, hadde agert regjering siden 10. januar 1940. Uten i virkeligheten å være det. Den hadde gjort det på en stor illusjon. Det er den brutale sannheten. Det er den sanne premissen for enhver sann konklusjon om hva disse politikerne gjorde og hvilke følger som det fikk.

    *****************
    Eksilregjeringen vender hjem
    Den 31. mai 1945 kan regjeringen endelig vende tilbake til et fritt Norge. Regjeringen ankommer Vippetangen i Oslo, eskortert av britiske krigsskip.

    Kommentar bmonline:
    Her ankommer landssvikerne Vippetangen i Oslo 31 mai 1945.
    De kaller seg Eksilregjering, men det er FAKE NEWS. De er døde og maktesløse.

    https://www.youtube.com/watch?v=a-zoPlEJtUw

    Norulv Øvrebotten

     

    InnleggNorulv Øvrebotten » Søn Mai 10, 2015 11:33 am

    Norulv Øvrebotten svarer på et innlegg fra en på Fb som mener stortinget hadde en sak.

    Nei, virkeligheten kan ikke trylles bort med illusjoner.

    Smart bedrag kamuflert som smart jus kan ikke forandre realiteter.

    Stortinget som ble valgt i 1936 var valgt for tre år. Punktum. Verken mer eller mindre. Intet knep eller hallingkast fra jurister på 30-tallet kan endre på det.

    Grunnlovens §112 var klar nok den, også i 1938. Den sa at enhver forandring i den norske statsforfatning skal foreslås av ett Storting og vedtas av et annet, for på den måten å gi velgerne høve til å uttale seg, før lovendringen kan tre i kraft.

    Det var justisminister for Arbeiderpartiet, Trygve Lie, som 22. april 1938 fremmet forslaget om å forlenge funksjonstiden fra tre til fire år, og mot både tankelover og landets lover gjøre endringen gjeldende for de sittende representantene som bare var valgt for tre år.

    "Arbeiderklassen marsjerer alltid fremad, enten gjennom loven eller ved å gi loven en videre mening!" erklærte Trygve Lie omtrent på samme tid. Her var det siste så avgjort tilfelle.

    Hvis dagens storting og regjeringen Erna Solberg forandret funksjonstiden for Stortinget fra fire til fem år, og nasjonalforsamlingen av i dag gjorde endringen gjeldende for seg selv i stedet for etter et nytt valg, og representantene ble sittende utover perioden og avlyste det lovpålagte stortingsvalget i 2017 med begrunnelse om at de ville ha seg et ekstra nådeår, ville alle se at storting og regjering brøt en forpliktelse overfor befolkningen og tok seg til rette uten å ha sant og lovlig grunnlag for det. Med en utrolig begrunnelse som ville få befolkningen til å lure på om de var vel bevarte.

    Folk ville ikke ha trodd sine egne øyne og ører. I vår opplyste samfunn ville det ha vært utenkelig å gjøre noe slikt.

    Likevel var det en slik fantastisk politisk manøver som ble gjennomført i Norge i 1938 og 1939. Med de følger som det skulle få, slik jeg påpekte i forrige innlegget. Alt sant og lovlig grunnlag for regjeringen Nygaardsvolds maktutøvelse var borte fra 10. januar 1940. Det samme var makten til det daværende Stortinget fra 1936.

    Begrepet "et ekstra nådeår" finnes ikke i noe lands statsrett. Nåde er i kristen sammenheng Guds tilgivende kjærlighet. Nåde er ikke et grunnlag til å styre et land på. Særlig ikke når den av rasjonelle grunner er en absurditet. Nåden her var gitt til seg selv. Den var ikke gitt fra verken Gud eller folk.

    I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre. Frekt og smart. Fra 10. januar 1940, og dette faktum endrer det meste av hvordan historien kan oppfattes i tiden som fulgte og påvirker hendelser helt fram til vår tid. Det er arven i bunn som politikken også i dag er bygget på.

    Hele Arbeiderpartiets fundament hviler på dette kuppet med virkning fra januar 1940. Etter å ha hamret gjennom et konstruert svindelopplegg i Stortinget i 1938. Da regjeringen fra Arbeiderpartiet trakk opp stigen etter seg.

    Et blikk tilbake - over skulderen

    We shall not cease from exploration
    And the end of all of our exploring
    Will be to arrive where we started
    And know the place for the first time”

    T.S. Eliot (“Little Gidding”)

    Jeg har skrevet mye om politiske forhold ute og hjemme både før, under og etter verdenskrigen. Resultatet står jeg for. Ingen som har arbeidet sammen med meg enten det var i NRK eller andre medier, har påstått at jeg var en dårlig journalist. Eller dårlig redaktør. Noe dårligere er jeg iallfall ikke blitt med tiden. Tvert om. Jeg har utforsket og oppdaget. For å vende tilbake der hvor jeg begynte og kjenne dette stedet for første gang. Igjen og igjen.

    I tillegg til erfaring fra en rekke medier var jeg i flere år på innsiden av sikkerhetssystemet i Norge med den høyeste sikkerhetsklareringen i Norge, NATO Cosmic Top Secret - Strengt Hemmelig. Så jeg hadde høy tillit og troverdighet. Som en av Norges mest betrodde menn. Jeg var til å stole på.

    Jeg ble kalt blodhunden til Johan Jørgen, fordi Holst som forsvarsminister satte meg på de vanskelige sakene. For å nøste opp dem. Jeg har i hvert fall solid bakgrunn for å rapportere om Norge. Også om den dype staten. Eller rettere sagt dobbelstaten. Slik den ble organisert av Josef Stalins hemmelige tjenester allerede i mellomkrigstiden.

    Mange av dem som for de fleste er kjente historiske personer fra en annen tid, er mennesker av kjøtt og blod som jeg en gang møtte og gjorde meg opp en personlig mening om. Noe av det første jeg lærte av Haakon Lies gamle høyre hånd, Johan Sundhagen, var at landsfader Einar Gerhardsen kunne ingen stole på. Han stod KGB for nær. Kona hans, Werna, var dessuten havnet i en honningfelle på en tur til Sovjetunionen.

    "Hun var en helvetes kjerring. Vi kalte henne bare generalen!" sa Haakon Lie til meg i 1996. Så hvem som bestemte hjemme hos familien Gerhardsen politisk ble jeg gjort oppmerksom på allerede i 1978. Jeg har vært lenge med.

    Til grunn for artiklene mine på nettet siden 2005, ligger solid journalistisk research, og for hvert store fremskritt som jeg har gjort, har jeg betalt en høy pris i form av mobbing og forfølgelse. Å herje med meg psykisk og fysisk til jeg har mistet søvnen, har vært fremste måten å bringe meg til taushet og diskreditere meg på. Det har gjort meg avhengig av sovemedisin. Som er blitt en annen svakhet hos meg som konstant er blitt utnyttet.

    Jeg er et usedvanlig sterkt menneske fysisk og psykisk, men her har jeg stått overfor raffinerte metoder fra en av verdens mest hensynsløse etterretningstjenester. Som fra skyggene har kontrollen over Norge i tillegg. Fra gammelt av. Da blir du behandlet på sovjetisk vis som den dissidenten som du er. Hele pakken er brukt mot meg. Det har nesten drept meg flere ganger.

    Jeg har ingen sykdom som er årsak til noe som helst. Selv om jeg ble hjernevasket til å tro det selv i en del år. Du kan bli syk av andre grunner enn sykdom. Likevel har det lyktes å skape en illusjon utad om at jeg har en psykisk sykdom med tapt troverdighet til følge. Det har jeg ikke. Samme hvor mye det blir spilt på fordommer og uvitenhet for å sverte og ødelegge meg. Sosialt - i tillegg til å gjøre det fysisk og psykisk.

    Skal du vite om en bjørn har gått foran deg i terrenget, er det en fordel å vite hva et bjørnespor er og hvordan det ser ut. Jeg har identifisert den viktigste fremgangsmåten innen bedrag fra de sovjetrussiske og senere russiske hemmelige tjenestene. Med den oppdagelsen har jeg vært i stand til å spore opp hva som i virkeligheten er hendt her i landet i flere generasjoner tilbake.

    Motoren som har drevet utviklingen er nemlig den samme. I alle forhold av betydning. Kommunistisk bedrag fra Stalins tid har vært prosessen som har frembragt virkeligheten. Til enhver tid. Den gjør det enda.

    I anledning 70-årsdagen for Nazi-Tysklands fall, og østeuropeiske land som de baltiske og Polens ferske påminnelse om at de fra våren 1945 ble overlatt til en annen grusom despot og undertrykkende okkupant, for ikke å se lyset vende tilbake før i 1989 og 1990, har jeg kikket litt i artiklene som jeg skrev for ti år siden og senere. Det er artikler om bedrag med tvingende følger. Om falskhet og dobbeltspill som er satt i system. Kort sagt om et totalitært system. Ofte godt forkledd som godhet og humanisme. Noe som har skjult knyttneven. Som er brukt på sånne som meg.

    Denne artikkelen om Norges dobbeltkrig er fra 2009. Siden inneholder en rekke andre artikler. Alle om løgn og bedrag og følgene av det. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha brukt de siste tjue årene på noe annet, men slik skulle ikke dette livet bli. Dessverre.

    Jeg vet imidlertid hvilken god jobb som jeg har gjort. Det vet alle journalister når de har gjort noe usedvanlig bra. Noe unntak fra flokken er jeg ikke. I så måte.

    “Vi skal aldri slutte å oppdage. Og
    slutten på oppdagelsen vår vil være å
    komme dit hvor vi begynte. Og kjenne
    dette stedet for første gang.”



    Hovedsiden Europabevegelsen's beretning 1969-70 Verdensordenen

    Grunnlovens §§ 1, 112 og Straffelovens § 83

    BmOnline Norge Politiske forum

    Siden ble sist oppdatert 15. Nov 2015 09:03:35 PM http:/www.bmonline.no