Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

RELEVANTE LENKER:

  • Lovdata

    Norges Grunnlov 1814:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Europabevegelsen's beretning 1969-70

    EU er konkurs.

    Independendt UK
    Nrk -løgnene
    Nei til EU

    Makten deler neppe sine planer med utenforstående, og setter et "paranoya stempel" på sine motstandere, jfr Synnøve Taftø.

    Bastesen's trontale om Bilderbergerne på Stortinget

    Nationens eu-måling

    EØS forræderiet

  • Kronikkinnlegg i avisen Dagen, fredag 21. oktober 1994, side 16

    Sivilt Søksmål

    Til Norges Høyesterett v/høyesterettsjustitiarius med gjenpart og henvendelse til Stortinget v/justiskomitéens formann og regjering v/ justisminister statsråd Grete Faremo.

    Undertegnede norske statsborgere, henvender seg herved til den ærede Høyesterett og vil med dette anlegge rettssak mot den norske stat for å få rettslig prøvet lovligheten av norsk tilslutning til Den europeiske union med de konsekvenser dette vil medføre for land og folk, og dermed også for de ovenfor nevnte saksøkere. Disse hevder at de personlig har såkalt rettslig interesse av å få saken prøvet for domstolene av grunner som nedenfor presiseres i et appendiks.

    I Høyesteretts myndighet og ansvar

    Vi oppfordrer herved Norges Høyesterett til å vurdere og klargjøre sin egen stilling som rikets høyeste domstol og som vokter av konstitusjonen.

    1.Vi vil hevde at det i overensstemmelse med det demokratiske maktfordelings-prinsipp er den dømmende statsmakt v/Høyesterett, og ikke bare Stortinget, som skal påse at Storting og regjering opererer innenfor Grunnlovens og det øvrige lovverks ramme.

    2. Når en nasjonal krisetilstand oppstår, slik det nå er tilfelle i og med spørsmålet om innmelding i Europaunionen, har utvilsomt Høyesterett rett til å intervenere og foreta en juridisk prøve av de ting som er på gang. Som den tredje statsmakt må Høyesterett kunne ta opp en slik sak ikke bare på oppfordring fra Storting og regjering, men uoppfordret og på eget initiativ, og også på oppfordring fra noen av landets borgere, en henstilling som herved rettes til vår høyeste rettsinstans.

    3. Vi vil videre henstille til Høyesterett å vurdere om den høye rett også har plikt til å intervenere når en slik situasjon oppstår, og hvilket ansvar som eventuelt vil påhvile Høyesterett og dens medlemmer dersom den høye rett forsømmer sin oppgave som konstitusjonens vokter.

    4. Vil Høyesterett stilltiende godta at det i strid med Grunnlovens bestemmelser opprettes en avtale med EU som fratar Norges Høyesterett dens posisjon som riktes høyeste domsmyndighet og overfører denne myndighet til EU-domstolen som domineres av utenlandske jurister?

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til overstående fire punkter og snarest gjøre sine standpunkt offentlig kjent.

    II Påstander om brudd på Grunnloven

    Vi tillater oss å påvise at EU-tilslutning må være ulovlig fordi det innebærer brudd på Norges Grunnlov, konferer paragrafene 1, 49, 93 og 112.

    1. ad: Paragraf 1

    BEGRUNNELSE:

    Denne grunnlovens basis-paragraf fastslår at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dette må tilhøre de uforanderlige prinsipper i Grunnloven som selv ikke et enstemmig Storting ville ha rett til å forandre, og som heller ikke en folkeavstemning kan oppheve så lenge vår nåværende forfatning står ved makt. Å overføre til Europaunionen Stortingets lovgivermakt, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts øverste domsmyndighet er et eklatant grunnlovsbrudd. Det samme gjelder overføring til EU av råderett over områder og ressurser, og gjøre vårt land til en provins eller region i en forbundsstat.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende påstander:

    1. Det vil være en ulovlig handling å melde Norge inn i Europaunionen og å overføre til en union Stortingets lovgivermyndighet, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts domsmyndighet da det ville være en krenkelse av Grunnlovens paragraf 1 som fastslår at Norge er et fritt og selvstendig rike.

    2. Det vil også være en ulovlig handling å overføre til Den europeiske union råderett over landets områder og ressurser og gjøre vårt land til en provins i en forbundsstat, da samme paragraf i Grunnloven fastslår at Norge er et uavhendelig rike.

    2. ad: Paragraf 49

    BEGRUNNELSE:

    Denne innadrettede basis-paragraf i Grunnloven lovfester folkestyre og fastslår at folket selv er den egentlige lovgiver ved Stortinget som handler som folkets valgte representanter. Det vil være ulovlig å overføre til andre denne folkets (og Stortingets) lovgivermyndighet, eller å gi noen rett til å kreve rikets lover forandret, noe som i prinsipp avskaffer hele vårt lovverk.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

    Det vil være ulovlig å over-føre til Europaunionen den lovgivermyndighet som til hører det norske folk.

    3. ad: Paragraf 93

    1 Gjelder ikke rett til å for-andre Grunnloven

    BEGRUNNELSE:

    For det første forbyr paragraf 93 eksplisitt Stortinget å overføre rett til å forandre Grunnloven . Ettersom EU-retten er overordnet alle lands grunnlover, betyr EU-tilslutning at en gir Europaunionens organer blankofullmakt til å kreve endret eller opphevet en hvilken som helst paragraf i Grunnloven, endog de paragrafer som representerer "denne Grunnlovs prinsipper" og "denne konstitusjons ånd", det vil si slikt som Grunnloven selv uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

    Tilslutning til Europaunionen er en flagrant krenkelse av grunnlovens paragraf 93 fordi det gir rett til å kreve forandret eller opphevet Norges Grunnlov helt eller delvis.

    2. Gjelder bare et saklig begrenset område

    BEGRUNNELSE:

    Paragraf 93 begrenser Stortingets rett til å overføre myndighet til kun å gjelde "et saklig begrenset område". EU-tilslutning betyr at Europaunionens organer blir overordnet alle våre tre statsmakter, Stortinget, Regjeringen og Høyesterett, og får overlatt den øverste lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. En slik suverenitetsavståelse kan ikke overhodet være mer ubegrenset. Norge vil da ha langt mindre selvstendighet enn for eksempel de amerikanske delstater som kan holde seg til grunnlovsfestede bestemmelser om begrensning av Unionens makt, begrensninger som ikke finnes i Europaunionens lovverk.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

    Tilslutning til Europaunionen vil være i strid med Grunnlovens paragraf 93 fordi tilslutningen ikke avgrenser seg til bare et saklig begrenset område.

    3. Ikke ugjenkallelig eller av ubegrenset varighet

    BEGRUNNELSE:

    Ettersom paragraf 93 strikte begrenser myndighets-overdragelsens område, ville det være unaturlig og urimelig å oppfatte det slik at det er tale om en ugjenkallelig maktoverdragelse av ubegrenset varighet, noe som ville være i strid med Grunnlovens paragraf 1 om rikets frihet og selvstendighet.

    Etter sin ordlyd handler ikke paragraf 93 om en ugjenkallelig suverenitetsavståelse, men bare om at en internasjonal sammenslutning "skal kunne utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter", altså ikke som før har "tilligget" statsmyndighetene, men som fortsatt gjør dette, og som på den norske stats oppdrag og vegne kan utføres av andre, og da implisitt hele tiden med Stortingets samtykke. I dette ligger ikke noen tillatelse til en ugjenkallelig oppgivelse av norsk suverenitet.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

    Innmelding av Norge i Den europeiske union med oppgivelse av norsk suverenitet, har ingen støtte i paragraf 93.

    4. Gjelder "internasjonal sammenslutning", ikke uni-on

    BEGRUNNELSE:

    Paragraf 93 handler ikke om tilslutning til eller makt-overføring til en union eller statsdannelse, men kun om en begrenset "beføyelse" til å la et internasjonalt samarbeids-organ utføre visse funksjoner på Norges vegne. En internasjonal sammenslutning som går over til å bli en union, opphører å være internasjonal og blir en stasdannelse. Unioner som for eksempel USA eller det tidligere Sovjetunionen er ikke internasjonale sammen-slutninger, men statsdannelser. Det samme gjelder Europa-unionen, hvor sentral-myndighetene har større og mer uinnskrenket makt enn den f.eks. de amerikanske statsmyndigheter har over delstatene. I slike sam-menhenger som det her gjelder, har termen "union" ikke på noe språk noen annen betydning, og vi kan gå ut fra at de som opprettet Den europeiske union, kjente ordets mening.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

    Innmelding i Den europeiske union har ingen lovhjemmel i Grunnlovens paragraf 93, da Europaunionen ikke er noen internasjonal sammenslutning, men en union og statsdannelse.

    4. ad: Paragraf 112

    BEGRUNNELSE:

    Grunn-lovens paragraf 112 åpner vei for å foreta visse modifikasjoner i enkelte av Grunnlovens bestemmelser, men forbyr uttrykkelig Stortinget å endre slikt som kalles "denne Grunnlovs prinsipper" eller å "forandre denne konstitusjons ånd". Disse bestemmelser må i særlig grad gjelde Grunnlovens basisparagrafer 1 og 49 son fastslår landets frihet og selvstendighet og sikrer folkets demokratiske rettigheter. Det står da helt klart at paragraf 112 utelukker at Norge kan gå inn i en ny politisk union (konferer Joh. Andenæs kommentar) og likeså utelukker det at lovgivermakten kan overføres fra det norske folk ved Stortinget til kommisjonen og ministerrådet i Europaunionen, noe som i tillegg betyr at en overfører lovgivermyndig-heten fra den lovgivende makt til byråkratiet og den utøvende makt i strid med det demokratiske maktfor-delingsprinsipp.

    Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

    Tilslutning til Europaunionen med oppgivelse av suverenitet og med overføring av lovgivermyndighet til denne union, vil være grunnlovsstridig, da det er i strid med Grunnlovens prinsipielle paragrafer, disse som paragraf 112 uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre eller oppheve.

    III Forfatningsbrudd

    Etter beste skjønn kan vi ikke se annet enn at det må være et brudd med Norges nåværende forfatningssystem å melde Norge inn i en ny union som Europaunionen og å avgi til denne union den myndighet som etter Grunnloven tilhører det norske folk og våre tre statsmakter, Stortinget, regjeringen og Høyesterett. (Vi tillater oss her å vise til det den statsrettslærde professor Jo. Andenæs skriver i sin fortolkning til Grunnlovens paragraf 112). Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

    1. Tilslutning til Europaunionen er et forfatningsbrudd, da det

    a) innebærer at en gir avkall på Norges frihet og selvstendighet, og

    b) innebærer at det gies bemyndigelse til å forandre og oppheve Norges Grunnlov, og

    c) innebærer i prinsipp bemyndigelse til å forandre eller oppheve hele vårt lovverk.

    2. Det eksisterer ingen lovlig måte å begå forfatningsbrudd på, men dette ville alltid være et statskupp og en revolusjonær handling.

    Bergen den 18. oktober 1994

    Ærbødigst.

    1. Arthur Berg, Kloppedalsveien 3, 5043 Hop.

    2. Thoralf Gilbrant p.t. Munkejordet 24, 4800 Arendal.

    3. Odd Sverre Hove, Galtenesveien 114, 5110 Frekhaug.

    4. Finn Jarle Sæle, Bildøybakken 17, 5353 Straume

     

    Appendiks:

    Prosedyrespørsmål

    Vi viser til brev av 29.09.94 fra statsråd Grete Faremo til Herlov Østhassel, Vanse (tilsendt oss av mottageren), hvor det opplyses at en norsk borger som har "rettslig interesse" av å få prøvet en sak mot staten, kan få saken opp for domstolene når den gjelder vedkommende borgers rettsstilling. En slik personlig interesse er for saksøkerne i høyeste grad tilstede.

    Her kan det for det første nevnes at saksøkerne ved tilknytning til Den europeiske union blir fratatt sin grunnlovsfestede lovgiverrett ved Stortinget (jfr Grunnlovens paragraf 49). Videre påklages det at ved tilslutning til Den europeiske union, vil saksøkerne bli underlagt fremmed jurisdiksjon ved å underlegges Europaunionens rettssystem med dets lover og dekreter, byråkrati og domstoler. Ved dette vil saksøkernes rettsstilling som norske borgere bli svekket og krenket. De vil ikke lenger være beskyttet av norsk lovverk i alle de tilfeller der EU har egne lovregler, likesom de heller ikke har krav på å få endelig dom i en sak av norsk rett etter norske lover. Jfr her EU-rettens presisering av at Europaunionens lover og bestemmelser ikke bare gjelder for de tilsluttede stater, men også for de enkelte borgere av disse stater.

    Saken sendes herved direkte til Høyesterett v/høyeste-rettsjustitiarius. Selvsagt kan vi i tillegg til dette sørge for at saken også blir innlevert til lavere rettsinstans for av denne å bli oversendt Høyesterett den vei norsk prosesslovgivning anviser. Imidlertid må slike formalia ikke hindre at Høyesterett straks tar opp saken til behandling, dette ikke bare av hensyn til saksøkerne, men også av hensyn til Høyesterett selv. (Se nedenfor Del I om Høyesteretts myndighet og ansvar).

    Når vi på denne måten oversender saken direkte til Høyesterett, beror dette til dels på sakens viktighet idet saken faktisk gjelder vårt folks framtid.

    Videre oversendes saken på denne måte fordi Høyesterett, som den tredje statsmakt, er pålagt konstitusjonelt ansvar for å overvåke vår Grunnlov og statsforvaltning.

    Endelig oversendes saken direkte til Høyesterett på grunn av den tidsnød som råder, da det nå bare er kort tid før Stortinget kan få seg forelagt forslag om tilslutning til Den europeiske union. Det som gjør saken særlig prekær, er dette: Dersom tilslutning til EU blir gjennomført, vil det ikke lenger eksistere noe norsk lovverk eller noen norsk Høyesterett å appellere til i en sak som denne, ettersom norske lover vil være underlagt EU-direktivene og Høyesterett vil være underlagt EU-domstolen.

    Da Storting og regjering har forsømt å innhente Høyesteretts kjennelse i denne uhyre viktige sak, tillater vi oss som norske borgere å benytte denne siste anledning til å vende oss til en uavhengig og autoritativ norsk domstol, og utnytte det som kanskje er den siste anledning Høyesterett har til å uttale seg med grunnlovsfestet autoritet i det som kan være vår nasjons skjebnetime.

    La oss her få tilføye at når saken også oversendes Stortinget v/justiskomiteen og regjeringen v/justis-departementet, er det fordi både Stortinget og hver enkelt stortingsrepresentant, likesom regjeringen og de enkelte statsråder, utvilsomt vil stå ansvarlig for et eventuelt grunnlovsbrudd dersom noe slikt skulle skje.

    Arbeiderbladet kunne 7. mars 1992 opplyse at av 151 danske folketingsmedlemmer, var det bare en eneste som var klar over at EF-lovene og EF domstolen var overordnet danske lover og den danske grunnlov. Avgivelse av suverenitet og nasjonal selvstendighet er beklagelig enten det nå skjer i uvitenhet eller mot bedre vitende. Saksøkerne henstiller derfor til representanter for alle tre norske statsmakter at de tar grunnlovsspørsmålene opp til fornyet seriøs vurdering.

    Last ned dokumentet, klikk her!

    Last ned enda et dokument hvor Høyesterett avviser en anmeldelse om overtredelse av Grundloven i avisen Dagen 21 oktober 1994.
    Anmeldelsen ble ført i pennen av Vidar Norberg.

    Det vises spesielt til dagens ordning på Stortinget hvor representanter som har bidratt til å bryte vår konstitusjon også skal avgjøre om det skal reises riksrettssak mot de samme politikerne. Det sier seg selv at dette er uholdbart.

    Det alvorlige i dette er at da så mange av representantene er involvert i denne saken, har ikke Stortinget lenger tillitt i folket for å kunne utføre en habil behandling av denne sak. Resultatet sier seg selv. Samtlige av stortingsrepresentantene finnes å måtte kastes for derved å velge inn nye lojale folkevalgte.

    Dette bør skje ved at folket forlanger et ekstraordinært stortingsvalg, hvor folket krever at samtlige skal kastes ut av Stortinget, jfr totalt brudd på folkets fornødne tillitt. På grunn av Europabevegelsens innblanding i norsk politikk, j.f.r. deres statutter her, og deres ulovlige tilstedeværelse over hele 35 år tilsier at Straffelovens paragraf 83 kommer til anvendelse i en eventuell rettssak. Landsforræderi-paragrafen.

    Nå SKAL folket få lov til å gjøre denne saken rettskraftig ved å stemme inn nytt mannskap til Stortinget. Som ALLE har Norges Grunnlov og Norges Lover- som sin rettesnor.

    Sluttkommentar fra FME:
    Etter mine begreper, så er både Grunnloven og Norges lover fortsatt gjeldende i Norge. Dette fordi globalistene har endret dette uten folkets samtykke, jfr Norges Grunnlovs §112.
    Og dette gjelder for så vidt samtlige land som er blitt hjemsøkt av bandittene fra EUs femtekolonner. Når en banditt foretar et tyveri, så skal banditten i fengsel!

    Mvh

    Bjørgulf Mortensen
    Leder


    En Høyesterett uten ære kan ikke folket bære.

    Nrk lyver så det renner, derfor ikke betal lisensen!

    Hovedsiden Europabevegelsen's beretning 1969-70 Verdensordenen

    Grunnlovens §§ 1, 112 og Straffelovens § 83

    Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

    Siden ble sist oppdatert 06.okt. 2004 13:03:35 PM http:/www./landsforræderi.no