Rainer Prang
JONAS GAHR STØRE:
«SANNHETEN OM TORBJØRN OG TERJE. NORGE KAN IGJEN PUSTE UT ETTER EN UVIRKELIG TID OG VOND TID. ALT VAR BARE MISFORSTÅELSER. (norsk flagg)
(Skrevet av Einar Andreas Lund)
Kjære alle sammen. Kjære medborgere.
Vi kan nå legge bak oss denne uvirkelige, vonde og unorske tiden rundt det vi kan kalle uheldige geografiske plasseringer og like uheldige hendelser.
Det har omsider kommet frem opplysninger om Terje Rød Larsen og Thorbjørn Jagland som gjør at vi ser saken i et helt annet lys, et et lys som er mer fantasifullt enn det vi er vant til i Utenriksdepartementet, og som endelig viser at alt var pussige misforståelser.
Når det gjelder Terje, har han i dypt fortrolige samtaler med meg endelig forklart at hans opphold på denne mye omtalte Epstein-øya i Karibia skyldtes en dyptgående og tilfeldig misforståelse.
Terje er som kjent en idealistisk mann som brenner sterkt for fredsforhandlinger, og han trodde i dette tilfelle oppriktig og ærlig at han hadde takket ja til et seminar om 'Isolasjonens psykologi i arkipelager'.
Han har også forklart til meg på fortrolig tomannshånd at han oppfattet at de svært unge og halvveis avkledde jentene som bar inn forfriskninger i bakgrunnen var en del av et eksperimentelt svensk teaterstykke om barndommens uskyld, finansiert av Nordisk råd.
Terje trodde også at Epstein-øya var et flytende forskningssenter for bærekraftig luksus, og at Jeffrey Epstein bare var en overivrig gartner som hadde misforstått hva som skulle beskjæres.
Når det gjelder et av Terjes mange private lån fra Epstein, det på på 130 000 dollar, må vi forstå at dette var en ren praktisk nødvendighet for å sikre en eiendom i Hellas som kunne fungere som et nøytralt hvilerom for verdensfredens skyld.
At beløpet på dollaren tilsvarer det Epstein betalte ut, er bare nok en vakker tilfeldighet som viser hvordan universet av og til legger til rette for at våre fremste diplomater skal ha god utsikt mens de reflekterer over menneskehetens videre skjebne.
Han merket ikke noe galt, for han satt som vanlig med ryggen til og leste korrektur på Oslo-avtalen 2.0.
At han ikke har kommet til meg før med disse inderlige betroelsene, skyldes utelukkende at han har vært oppriktig flau over at han var såpass idealistisk og godtroende på vegne av menneskeheten.
Når vi ser på Thorbjørn, må vi huske på Thorbjørns unike evne til å være til stede uten egentlig å være der.
Thorbjørn har i ettertid forklart at han befant seg i en tilstand av permanent 'politisk transendens', eller mulig det var dyp meditasjon.
Når han sendte passinformasjon for hele familien og bestilte opphold i Epsteins overgrepsbolig i Palm Beach, trodde han i sitt stille sinn at han booket en hytte gjennom statens hytteutleie på fjellet.
Han har forklart at han dessverre forvekslet Florida med Finse, og at palmetrærne ble trodd å være litt uvanlig høye fjellbjørker på grunn av klimaendringene.
Thorbjørn var i denne perioden så fordypet i å forstå den sataniske Donald Trumps narsissistiske sinnssykdom og Russlands splittede sjel, at han trodde de purunge og lettkledde kvinnene i huset var praktikanter fra Europarådet som var sendt for å lære ham å bruke den nyeste iPaden. Kan man klandre ham for noe sånt?
Når det gjelder spørsmålene rundt Thorbjørns økonomiske forbindelser og de millionene som har flytt mellom disse stiftelsene, er forklaringen like enkel som den er vakker:
Thorbjørn har forklart at han trodde pengeoverføringene fra Epsteins kontorer var en form for anonym, internasjonal støtte til hans personlige forskning på 'Stillhetens betydning i europeisk politikk'.
Han trodde oppriktig at de komplekse transaksjonene gjennom skatteparadisene bare var en moderne og effektiv måte å unngå unødvendig postgang på.
Da han mottok midler til sine prosjekter, trodde han at Epstein var en veldedig onkel-figur fra Texas som ønsket å sponse Thorbjørns visjon om en verden uten konflikter, og at pengene i realiteten var 'fredspoeng' som kunne løses inn i diplomatiske gjennombrudd ved en senere anledning.
At Thorbjørns personlige økonomi og maktens mørkeste lommer ble sammenblandet, må vi se på som en ren regnskapsmessig poesi, en slags økonomisk abstraksjon som vi vanlige borgere dessverre mangler de intellektuelle forutsetningene for å forstå.
Vi i Norge må bare akseptere at når noen opererer på et så høyt diplomatisk nivå som Terje og Thorbjørn, så blir virkeligheten litt flytende og høyfrekvent.
Og husk: Det er verken en løgn eller en synd når noen selv tror på sin egen forvirring.
Det er bare en intens diplomatisk aktivitet i et like intenst diplomatisk virke for menneskehetens beste.
Vi i AP ser derfor på alle disse pussige hendelsene som en serie uheldige, nærmest idealistiske illusjoner, distrè utslag i overivrige politiske mesterhjerner, og vi ber det norske folk om å fokusere på sin egen psykiske uhelse i stedet for å dvele ved hvor Terje og Thorbjørn har lagt feriene sine.
La privatliv være privatliv for disse flotte guttene våre.
Hilsen din statsminist.»
Ps: Satirevarsel.
