Det norske Arbeiderparti (AP)

Nasistene fikk seg toppjobb hos Einar Gerhardsen. Han benådet dem etter 9 mnd i fengsel. Denne sannheten er det ingen aviser som skriver om. De samme individene startet i 1949 opp Europabevegelsen i Norge. I 1969 startet de opp Europabevegelsens stortingsgruppe.
Forumregler
Nazistene i Norge trodde at man ble fri for nazister ved å erklære Knut Hamsun å være en ekte nazist, og så straffe ham- så skulle alt bli så stuerent.
De er så frekke, tenk Hamsun ble kastet ut av Adolfs gode selskap, Hamsun var en god nasjonalromantiker på linje med Bjørn-Stjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, aldri noen nazist.

Det norske Arbeiderparti (AP)

UNREAD_POST BmOnline » Man Mar 02, 2009 10:25 am

For mange var AP et parti man husker som brunosten og arbeide. Men i dag er det ikke slik, vi kan ikke stole et sekund på disse som arbeider innen maktens korridorer, les makt korrumperer.

Arbeiderpartiet har seg selv å takke for den "avstikkeren" de har tatt. Ja, de er hjemsøkt av en "lumsk person" for tiden. En som ikke tenker å fortsette å gjøre det våre grunnlovs-fedre vernet om, nemlig Norges Grunnlov, nasjonen og folket, som valgte dem. Denne lesba har en opprørsk trang til å rive ned alt det som fedrene våre var opptatt av.

Tenk hvike djevelske krefter som arbeider i deres sinn? Det er forferdelig å være vitne til. De bryr seg døyten om vårt land, men pengene våre vil de gjerne ta ifra oss. Ja, de bøtlegger oss over en lav sko, og som om ikke det var nok, så har de satt opp bomringer over alt, det er akkurat som i ett nazistisk mareritt skrekk-scenario. Noe styggere og mer avgiftskåt parti enn dette finner du neppe. Merk deg min venn, dette er jesuittenes medisin vi nå får smake. De som kuppet nasjonen i 1940, ja under fredsrusen og hurra-rop i -45 ble mange lurt trill rundt.
http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=2&t=56

Her kan du se flere dvd er fra vår Norges dvd om EU. FME Folkeaksjonen Mot Eu medlemskap.

https://www.veoh.com/list-c/globalisten ... kPh&page=2

Synnøve Fjellbakk Taftø har jeg hatt mye kontakt med- i forbindelse med avdekkingen av politikernes omgåelse av Norges Lover. Det er blitt avdekket store svik og rett og slett straffbare forhold er holdt skjult for folket inne på stortinget.

Her er svikerne mange, men Jonas G Støre, Jens Stoltenberg, Gro H Brundtland og HELE Kartellet på stortinget kommer for en dag. Odd Einar Dørum V, var formann i En Verden.no- et eget nettverk som bedrev mened mot Folk og Land.

http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=22&t=3345

Kartellet er en grusom handling mot Eget Folk: Brenn heller stemmeseddelen din, da har du faktisk gjort det beste valget, fordi valgene er bare juks og fanteri, slik at folk skal tro at de har noe de skulle ha sagt, men sannheten er at FOLKET er HELT uten påvirkning i prosessene som kalles Eøs og avtaler og EU- direktiver. Et stort bedrag mot Nasjonen Norge.

Her må du ha på sveisebriller mens du leser:

De største bandittene i Verden, sitter i det norske stortinget og lyver: Det kan med rette kalles galehuset i Norge!

http://bmonline.no/html/kartellet_1.html

Svein R Hansen AP.jpg
Her ser dere Svein R Hansen AP som var formann i Kartellet 2005. Han bekrefter at de er etablert på tinget.
Hvordan kan da Torbjørn Røe Isaksen benekte dette i unge Høyre? Merk dere i dag er den ungen blitt minister i Norge. Er det rart at det går rett west?


Her kan du høre hva T R Isaksen (unge Høyre) lirte av seg i P4's 17:30 nyheter om Europabevegelsen på stortinget. Han var rett og slett gal!
Øyvind Aarsnes snakker med ham på telefonen om dette- og blir avbrutt så snart han kommer inn på Grunnloven. Ungen i høyre er nå minister i dagens regjering, og det går stadig nedover. April 2020 med Corona nøtter på innerlomma.

https://bmonline.no/html/vn.html

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Det norske Arbeiderparti (AP)

UNREAD_POST BmOnline » Ons Jul 13, 2011 6:30 pm

BmOnline skrev:
Det finnes bare en vei ut av elendigheten, og det er at folket får opplysninger om galskapen i AP og samtlige av dagens nazi parti på Stortinget. ALLE vet nå at General Carl G Fleischer var en god nordmann som ville landets beste.

Ingen AP folk stilte opp ved kranse-nedleggelser eller ved minnehøytider over General CGF. Han jagde sogar nazisvina ut av Norge i 1940, de stod like ved svenskegrensen, men så kapitulerte nazisvina i den norske regjeringen, slik at Adolf Hitler atter kunne heise nazi-flagget her i Narvik.

Det er sannheten om nazi-pakket i den norske regjeringen, aprildagene 1940. De visste så utmerket godt hva som var i emning. De visste nøyaktig hva som foregikk både i England og i "nazi-landene"-Tyskland og Østerrike.

http://www.bmonline.no/html/1940_1.html

Vennligst

BmOnline

emtor skrev:
Hvis makteliten består av slike som du nevner tror jeg enda sterkere at FrP,-elitepartiet nummer en, er ute av stand til å nøytralisere makteliten. Personlig så ønsker jeg hverken noen revolusjon i AKP-ml stil eller å gi noen som helst nakkeskudd og lignende, men det er bare å innse at kjemper en kampen i det politiske systemet så spiller en på "fiendens" egen banehalvdel. -På den banehalvdelen er det "fienden" som bestemmer reglene og setter dagsorden, og utfallet blir enten at en taper kampen eller slutter seg til fiendens rekker som en overløper.
Romanias diktator, Ceausescu, ble styrtet i en ikke-voldelig revolusjon, men ble som kjent skutt i en bakgård av det militære mannskapet som skulle frakte ham til rettsalen. Vi så hva som skjedde i tiden etter. Ceausescus håndtlangere tok raskt kontrollen over landet og revolusjonen blødde sakte ihjel.
Enhver omfattende endring i et samfunn,-slik som å fjerne maktelitens innflytelse krever et nådeløst og brutalt diktatur, og selv da har maktelitens folk en lei tendens til å karre til seg posisjoner og fortsette som før.
Stem Frp? -he-he . . . nei takk.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Arbeiderpartiets historie - når rødt erstatter rødt, hvitt o

UNREAD_POST Informanten » Søn Okt 23, 2011 9:36 pm

Arbeiderpartiets historie - når rødt erstatter rødt, hvitt og blått

Arbeiderpartiet ble stiftet den 21. august 1887 på et landsmøte i Arendal, partiet ble etter historien stiftet av 19 foreninger som krevde et eget parti for arbeidere. Partiet ble stiftet med fire punkter i programmet; alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til berettigede arbeidsnedleggelser.

I løpet av 1910- og 1920-tallet var Arbeiderpartiet sterkt preget av interne stridigheter, mange i partiet hadde etter hvert blitt ideologisk uenige og spesielt kommunismen lokket mange etter den russiske revolusjon i 1917. I 1921 ble partiet splittet da utbrytere stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Partiene ble igjen sammensluttet i 1927.

Arbeiderpartiet ble på nytt splittet i 1923, etter den russiske revolusjon ble dannet et revolusjonært apparat kalt Arbeiderrådene, som etter mønster fra revolusjonen i Russland ønsket en kommunistisk revolusjon i Norge. Splittelsen i 1923 førte til dannelsen av Norges Kommunistiske parti.

Splittelsen et spill for galleriet?

Årsaken til splittelsen i 1923 var at Arbeiderpartiet hadde blitt kastet ut av den kommunistiske internasjonale, Komintern, det samme året. Innmeldingen i Komintern var grunnen til den første splittelsen i 1921, da det ble store interne stridigheter på grunn av den kontroversielle innmeldingen.

Utkastelsen av Komintern ble begrunnet med at Arbeiderpartiets medlemmer stemte mot moskvatesene på et landsmøte, moskvatesene er konkrete retningslinjer fra komintern. Mange hevder at båndene til Sovjet stoppet her, og at de ved utkastelsen kvittet seg med sin revolusjonære politikk. Dette stemmer ikke, et eksempel er ungdomsforbundets navn, Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning, som i dag er AUF.

"Komintern hadde som mål å spre verdensrevolusjonen, men ble fra starten bygd opp for likt et verdensparti." - Tjen Folkets nettside

I 1928 vant igjen Arbeiderpartiet valget, daværende statsminister Christopher Hornsrud satt kun i 18 dager etter å ha blitt felt av et mistillitsspørsmål grunnet hans uttalelser om at Arbeiderpartiets mål var å legge ned forsvaret.

Bekreftelsen på stadige bånd til Sovjet

Utad var Arbeiderpartiet arbeidernes parti, med gode talere tiltrakk de seg mange gode mennesker som så på seg selv som enkle arbeidere som ønsket rettferdighet. Men lite visste de om at det ikke var nordmenn som styrte partiet.

Som en konsekvens av menstad-opprøret hvor forsvaret ble satt inn mot det eneste konkrete revolusjonsforsøket i Norge ble det i april 1932 fremlagt dokumenter som skulle bevise Arbeiderpartiets tilknytning til Sovjet. Etter menstad-opprøret ble 24 mennesker dømt til bøter og fengsel, 16 var medlemmer av Det kommunistiske parti, 2 var fra Arbeiderpartiet og 6 var partiløse.

På Stortingets talerstol stod daværende forsvarsminister og viste til 190 dokumenter han mente beviste at Arbeiderpartiet var styrt og finansiert fra Sovjet. Han viste et fotografi av en revisjonsantegnelse hvor den revolusjonære bevegelse i Norge hadde mottatt 500 000,- i årene 1928-1929 fra komintern. De alvorlige anklagene mot Arbeiderpartiet og Det kommunistiske parti ble behandlet av en spesialkomité i Stortinget som bekreftet at den revolusjonære bevegelsen var finansiert fra Sovjet og jobbet standhaftig for å innlemme Norge i Sovjetrepublikken.

Forsvarsministeren mottok mye takknemlighet fra respektive stortingspolitikere, men riksmediene viste sin avsky til avsløringene. En stor svertekampanje hvor forsvarsministeren ble kalt løgner og bedrager førte utrolig nok til at Arbeiderpartiet igjen vant valget i 1935, på tross av at det forelå soleklare bevis på partiets tilknytning til Sojvet.

Marxistenes viktigste apparat for Sovjet-propaganda var bevegelsen Mot Dag som ble stiftet høsten 1921, rundt den samme tiden hvor den første splittelsen i Arbeiderpartiet fant sted. Bevegelsen stod som egen partiforening i Arbeiderpartiet de første fire årene før de utad brøt ut. Mot Dag bevegelsen sies å ha hatt 200 medlemmer på sitt maksimumnivå og var bestående stort sett av medlemmer fra Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti.

London-regjering under Krigen

Norge ble invadert av Tyskland den 9. april 1940, to måneder senere, nærmere bestemt 10. juni skrev Norge en kapitulasjons-avtale(kalt Trondheimsavtalen) som gjorde tysk okkupasjon folkerettslig lovlig. Men ifølge London-regjeringen, som bestod av Arbeiderpartiets ledere, ble kapitulasjonen ikke akseptert. Avtalen gikk ut på at norske styrker skulle avslutte kampene mot tyskerne, og bortsett fra noen motstandsgrupper som opprettholdt sine aktiviteter, ble avtalen overholdt.

Men Arbeiderpartiet mente at det var forsvaret, og ikke regjeringen som hadde kapitulert. Denne debatten hadde vært en dato-detalj om det ikke hadde vært for det store landssvikoppgjøret etter krigen. 90 000 ble dømt for landssvik, eller medvirkning til dette (de som hadde samarbeidet med tyskerne på noen måte). Statsminister under krigen Johan Nygaardsvold og daværende utenriksminister Halvdan Koht(begge AP) gikk så langt at de i flere rettsaker vitnet om at Norge ikke hadde kapitulert. Under London-tiden vedtok de en lov som ville straffe alle som jobbet for tyskerne, noe som ble grunnlaget for landssvikoppgjøret. Mange uskyldige nordmenn ble straffet i oppgjøret.

Etterkrigstiden – ansees som Arbeiderpartiets glansperiode

Etter fem år under okkupasjon, var det norske folk paralysert og glade for fred og frihet. Med økonomisk stønad fra USA kunne Arbeiderpartiet igjen bygge landet i stort samråd med sine engelske og sovjetiske venner. IMF er et godt eksempel på at økonomisk stønad ikke gis uten betingelser.

Mange av dagens eldre hyller Arbeiderpartiet for at de bygde opp igjen landet etter krigen. Ødelagte bygninger ble gjenreist, infrastrukturen gjenopprettet og samfunnet begynte etter hvert å gå rundt igjen.

Etter krigen ble det igjen gjort et mislykket forsøk på en sammenslåing mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti. Arbeiderpartiet innførte en rekke endringer i Norge frem til 1963 hvor Gerhardsen-regjeringen ble felt etter Kings Bay-ulykken. Blant annet innførte de norsk medlemskap i NATO, medlemskap i EFTA, innføring av fjernsyn og opprettelser av en rekke nye departementer.

Da Arbeiderpartiet gjorde Norge om til passive medlemmer av EU

Norges demokrati innebærer at folket får stemme på partier annenhvert år, de siste 100 årene har vi kun hatt to folkeavstemninger foruten valgene. Begge gangene var medlemskap i EU grunnlag for avstemningene. Både i 1976 og 1994 hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt.

Da Norge signerte EØS-avtalen 02.mai 1992 i Porto ble Norge i realiteten innlemmet i Den Europeiske Union. Vi sa klart og tydelig nei til EU to år senere, uten at det forhindret oss i å bli "flinkest i klassen" når det kommer til innføring av EU-direktiver. Norge har innført flere tusen EU-direktiver og EU-restriksjoner siden oppstarten av EØS-avtalen.

EØS-avtalen er et overtramp mot det norske folks nei til EU, og kan ansees som det tydeligste argumentet for at demokratiet slik vi kjenner det er en illusjon for folket.

Arbeiderpartiet bekreftet sin unorske profil

Foruten de stadige bekreftelsene på at Arbeiderpartiet ble styrt og finansiert fra utlandet, viste de i år at de heller ikke ønsker å ha en norsk profil. I frykt for at våre nye landsmenn skal misforstå partiets lojalitet endret de navn fra 'Det norske Arbeiderparti' til Arbeiderpartiet . Dette skjedde den 9. april 2011, på dagen 71 år etter at Norge ble invadert av Tyskland.

Overnevnte historiske kjensgjerninger bør være en indikasjon på at sannheten om Norges ledende parti ikke samsvarer med den offisielle partihistorien AP selv har servert det norske folket siden andre verdenskrig. Deres røde hånd har en tendens til å farge historien.


http://www.folkets.info/component/conte ... s-historie
Informanten
 

Arbeiderpartiets SUPERFALL

UNREAD_POST BmOnline » Tor Apr 05, 2012 10:08 am

SUPER fall for AP :D


Nå har AP ramlet ned fra tinden, H er størst i landet her.

Men hva hjelper det, så lenge "globalistene fins over hele linjen"?

Det blir jo ingen forskjell om- det er AP eller H som globaliserer oss rett west!

Vil du finne deg i å bli styrt av russemafiaen, Dvs AP? :(

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/0 ... -ny-maling

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Arbeiderpartiets SUPERFALL

UNREAD_POST BmOnline » Søn Apr 08, 2012 1:23 pm

Om det er noen som lurer på hva som foregår inne på stortinget, så se her- hele bengen dvs V-H aksen er et gedigent skuespill. INTET av det vi ønsker- skjer om vi stemmer på disse- slik at de får 100 prosent oppslutning alene eks. vis: FrP, eller H, eller SV, eller SP eller V eller AP- så utgjør det bare 2 promilles forskjell på statsbudsjettet om en av disse får makten alene. Er det ikke da på høy tid å stille spørsmålet, hvor er demokratiet? Ser dere- altså det skjer intet. Hvem er det som sitter på stortinget? :shock: :shock: VI har aldri hatt noe demokrati, men et perfekt diktatur etter statskuppet i 1940.

Har du ikke hørt at det er et hemmelig kartell som sitter der? Som er eid av den russiske Føderasjonen, Putin?!
Les dere opp!
Her kan dere lese at Norulv Øvrebotten har avslørt dette russiske FSB-kartellet på stortinget:

viewtopic.php?f=114&t=2850

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Utmeld AP medlem advarer imot Det norske Arbeiderparti (AP)

UNREAD_POST BmOnline » Tor Mai 24, 2012 5:17 pm

Eks-politiker: Slik er AP fra innsiden

Et tidligere partimedlem og tillitsvalgt i Oslo Arbeiderparti forteller om Oslo AP fra innsiden.

Artikkelforfatteren viser oss en cocktail av hemmelige nettverk, interne stridigheter og familietilknytninger gjør det vanskelig for folk fra grasrota å bli hørt i viktige saker.

Denne artikkelen er viktig å lese for alle som ønsker å forstå hvordan et stort moderne parti fungerer internt. Som artikkelforfatter skriver: “Det er forresten dette partiet som snakker høyest om samhold og fellesskap. Og om å være et grasrotparti.” Dette etter å ha skrevet om Stoltenbergs viktigste nettverk, Kristiania Forum.

Sakset fra Tomas Lægreids Facebookprofil 06.09.11:
Skrevet av: Tomas Lægreid

Etter selv å ha vært aktiv partimedlem og tillitsvalgt i Ap i flere år, valgte jeg i slutten av april 2011 å melde meg ut. Det hadde flere politiske begrunnelser, som jeg ikke skal gjenta her. De som har fulgt med på meg her på Facebook, kjenner til de debattene jeg har reist – både før og etter at jeg meldte meg ut.

I det følgende skal jeg i stedet gi noen andre, og for meg mer avgjørende grunner til at jeg ikke vil stemme på Arbeiderpartiet ved årets kommunevalg i Oslo.

Organisatoriske floker, og politiske splittelser

Innledningsvis kan det være på sin plass å presentere noen fakta om hvordan Oslo Ap er organisert. I Oslo Ap har man lokallag over hele byen, slik at alle medlemmer kan delta i et partilag ut fra bostedsadresse.

Men i tillegg har man partilag som er opprettet med ulike andre formål, disse kalles «forumslag» med en samlebetegnelse. Noen forumslag er opprettet for et spesifikt saksområde, som Kulturforum, Internasjonalt Forum og Miljøforum. Andre forumslag er opprettet ut fra ulike diskrimineringsgrunnlag. Man har derfor et eget partilag for homofile og lesbiske, og man har ulike lag opprettet ut fra medlemmenes etniske bakgrunn, dvs. at man har ett partilag med asiater (hovedsaklig deltar pakistanere der), ett for afrikanere osv. Noen lag har en lengre historie, og knytter seg til arbeidsplasser eller fagforeninger, som Postens Ap-lag og Handel og Kontors Ap-lag. Blant de eldste historiske levningene i denne strukturen er Den socialdemokratiske Forening og Oslo Arbeidersamfunn, som var utgangspunktet for Oslo Ap i riktig gamle dager, og som i dag har status som partilag under Oslo Ap.

I alt er det ca 70 partilag i Oslo Ap. Denne forholdsvis imponerende mengden av partilag har imidlertid en nokså uartig årsaksforklaring.

Oslo Ap har tidvis, spesielt i forbindelse med nominasjonsprosesser, vært karakterisert i media som «en slagmark». For å beskytte det allmenne inntrykket av partiet og gjøre seg selv populær internt, har enkelte tillitsvalgte gått aktivt ut og benektet slike karakteristikker som usanne.

Det er dermed på sin plass å gjøre rede for hvordan partilagene kan danne flertall i Oslo Aps øverste organ, som er årsmøtet (avholdes en helg annethvert år). Årsmøtets medlemmer fungerer som representantskap og øverste forsamling i Oslo Ap mellom årsmøtene. Forsamlingen har møter ca. en gang i måneden, og behandler da de sakene som anses som viktigst.

Antall stemmer som hvert partilag har i representantskapet, beregnes ut fra medlemstall. De første 10 medlemmene gir ett mandat. Det 25. medlemmet gir ett mandat til, og deretter ett mandat for hvert 25. medlem utover dette.

Poenget er at de minste partilagene får god uttelling for å ha få medlemmer. Disponerer man en medlemsliste på 21 medlemmer, er det bedre å splitte partilaget i to, så får man to mandater ut av dette medlemsantallet i stedet for bare ett. I større partilag med intern uenighet har dette selvsagt ført til at mindretallsfraksjoner bryter ut og danner eget partilag, siden det vil gi dem en stemme i representantskapet i stedet for å sitte i mindretall i eget partilag. Partilaget med navnet Fredsforum er et eksempel på en slik utbryterfraksjon, fra Marit Nybakks og Jonas Gahr Støres partilag Internasjonalt Forum i Oslo Ap.

Bakgrunnen for dette fenomenet er i korthet at frontene i Oslo Ap er og har lenge vært steile. Hver fraksjon tilpasser seg følgelig til vedtektene for å få mest mulig uttelling i form av stemmer i representantskapet.

Det er ikke mulig å reversere denne organisatoriske floken, fordi det forutsetter at en god del små partilag må stemme i strid med egne interesser for å få vedtektene endret. Omsorgen for partiet må altså vike for omsorgen for egen politisk og personlig agenda – uansett hva det reelle flertall i partiet (for ikke å snakke om velgerne) måtte mene.

Dette partiet kaller seg demokrater. Partiet er til og med stolt av sin partikultur.

Politikk i hytt og pine

Summen av denne heftige organisatoriske virksomheten viser seg i at flertallene i representantskapet er meget jevne. Avstemningsresultatene i den enkelte sak kommer ofte overraskende på selv de mest erfarne tillitsvalgte. Både høyrefløyen og venstrefløyen består av mange undersegmenter, og alle har forsøkt å maksimere sin uttelling.

Samtidig finnes det mellomsegmenter i alle politiske saker, men det varierer fra sak til sak hvem disse består av. Ofte er mellomsegmentene lite synlige også internt, og de er samtidig avgjørende for hvilken fløy som får flertall i hver enkelt sak. Dette fører til at Oslo Ap fatter politiske vedtak som det er vanskelig også for utenforstående velgere å bli kloke på.

Derfor tror jeg at det vil bli mange overraskende utfall i spørsmål som Oslo Aps øverste organ behandler, dersom partiet får byrådsmakt i Oslo.

Rykter og bakvaskelser

Som et element i dette uoversiktlige bildet av et lite kompakt politisk alternativ, kan man også se på hvilke metoder som brukes for å danne flertall.

Den første metoden er å stille partimedlemmer med motsatt syn i personlig miskreditt, i håp om å bevege mellomsegmenter, som det finnes i de fleste saker. Dette gjøres ved spredning av stygge rykter, spesielt i nominasjonsprosesser, men også for å gi interne motstandere varig svekket kredibilitet – og dermed svekket mulighet til å overbevise mellomsegmenter i senere saker.

Noen bisarre eksempler er da en tillitsvalgt i Oslo Aps styre ble forsøkt svertet med at han bare hadde én testikkel, da en annen tillitsvalgt ble forsøkt svertet med at han var voldelig i hjemmet, og da en tredje tillitsvalgt ble forsøkt svertet med at han hadde problemer med å akseptere sin homofile legning og derfor var psykisk ustabil. Ingen av disse påstandene var riktige. Men de fikk stor betydning for utfallet av hvem som ble valgt til tillitsverv.

Partifeller som opptrer slik mot hverandre, snakker samtidig offentlig om omtanke, trygghet og fellesskap.

Hemmelige nettverk

En annen metode som brukes for å danne flertall, er selvsagt uformell organisering. De ulike partilagene som antas å være enige om det meste, samarbeider. Det er i og for seg ikke noe kritikkverdig i dette. Det oppsiktsvekkende er likevel hvor viktig det er å holde dette hemmelig, både for «de andre» i partiet og for allmennheten.

I Oslo Ap eksisterer det et stort miljø som organiserer seg i jevnlige møter på tvers av den formelle organisasjonsstrukturen. Dette miljøet representerer høyrefløyen, og oppfatter seg selv som det reelle flertallet. De kaller seg derfor ofte for «Flertallsforum» seg imellom, og de omtaler venstrefløyen som «The dark side». «Flertallsforum» er likevel klar over at «The dark side» er i stand til å mobilisere flertall mot dem. Intensiteten i organiseringen av hemmelige nettverk i Oslo Ap er derfor meget stor, spesielt i forbindelse med større saker. Her er det i like stor grad egen personlig prestisje og politisk karriere som er motiverende for den enkeltes deltakelse i spillet, som det er politiske skillelinjer.

Jeg kjenner konkret til tid og sted for flere slike møter.

En sentral skikkelse i organiseringen av «Flertallsforums» møter er leder i Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem. Mellem er også 18. kandidat på årets bystyreliste for Oslo Ap. Møtestedet har ved flere anledninger vært Oslo Forliksråds lokaler, fordi styremedlem og 8. kandidat for Oslo Ap Anders Ø. Røberg-Larsen disponerer disse lokalene i egenskap av å være leder for en avdeling i forliksrådet. At man velger møtelokaler utenfor partiets egne fasiliteter, skyldes selvsagt at disse møtene skal være hemmelige.

Jeg har selv vært invitert til møte i dette forumet, men møtte ikke. Det er jeg glad for, da jeg derfor med ren samvittighet kan si at jeg aldri har deltatt i konspirasjoner noe sted, heller ikke i Ap.

Kristiania Forum og Rieber-Mohn

Oslo Aps byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn ble i 2005 omtalt i VG som en av stifterne av et lukket nettverk i partiet. Dette er formelt sett et partilag på linje med andre, og Rieber-Mohn ble i fjor høst nominert i egenskap av medlem i dette partilaget, som bærer navnet Kristiania Forum.

Jeg poster VGs omtale av saken i kommentarfeltet nedenfor.

Som det fremgår, er Kristiania Forum et partilag for eliten. Rieber-Mohn uttaler i artikkelen at det er disse hun finner det meningsfullt å snakke med i Arbeiderpartiet.

Partilaget tilhører høyrefløyen i partiet, og består i stor grad av Jens Stoltenbergs personlige venner. Forut for nominasjonen av Rieber-Mohn ble det gjort klart for deltakerne i «Flertallsforum» at hun var Stoltenbergs foretrukne kandidat. Underforstått at det var grunn til å frykte konsekvenser for egen politisk karriere om man stemte annerledes.

Til tross for meget store brytninger forut for nominasjonsmøtet, ble Rieber-Mohn enstemmig valgt. En motkandidat fra «The dark side», Trond Jensrud, trakk seg helt ut av politikken før møtet. Flere andre ble marginalisert og skjøvet ut i mørket. Utad fremsto valget som harmonisk, men innad var det et spill om frykt og grove overtramp.

Det er ingen tvil om at Oslo Ap i denne prosessen måtte fortone seg som en slagmark, for alle som befant seg på innsiden. Det ble også diskutert i brede kretser at det var viktig å få fullført nominasjonsprosessen tidlig nok til at det som måtte lekke ut om bråket i partiet, var glemt før valget.

Det sier seg selv at et parti med så mye interne stridigheter og organisering av hemmelige nettverk vil komme til å fatte beslutninger på tvers av de reelle flertall både internt i partiet, og blant partiets velgere.

Det er forresten dette partiet som snakker høyest om samhold og fellesskap. Og om å være et grasrotparti.

Familiedynastiene

Årets ordførerkandidat for Ap, Rune Gerhardsen, har tapt tre valg på rad siden sist Ap hadde makt i Oslo. Forut for nominasjonen ble det snakket i lukkede kretser i partiet om at det kanskje var bedre å skaffe Gerhardsen en posisjon ved Norges ambassade i København, «der han kan spise lun leverpostei og få en verdig avslutning av sin politiske karriere, uten at det får noen konsekvenser for partiet». Men slik gikk det ikke. Han måtte velges.

Rune Gerhardsen er far til en av statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste rådgivere, Mina Gerhardsen. I den egenskap er han også svigerfar til statssekretær i Justisdepartementet, Eirik Øwre Thorshaug. Han er også svigerfar til bystyrekandidat for Oslo Ap Erik Dugstad, som er gift med Gerhardsens datter Marte.

For en ukes tid siden markedsførte Mina Gerhardsen sin svoger Erik Dugstads kandidatur til bystyret på Facebook-siden sin. Da undertegnede tillot seg å nevne det bemerkelsesverdige ved at så mange i samme familie bekler sentrale politiske posisjoner, og at hun nå forsøkte å gjøre dem enda fler, reagerte hun med å slette meg som Facebook-venn. Det kostet meg ingenting, men det sier sitt om hvor følsomt dette temaet tydeligvis var.

Gerhardsen-familien er nemlig ikke den eneste som går igjen i mange posisjoner og tillitsverv i Arbeiderpartiet. Ser man nærmere etter, er det et vell av kryssforbindelser via familie i Arbeiderpartiet.

Det er dette partiet som snakker høyest om å gi alle like muligheter.

Konklusjon

Arbeiderpartiet har lang erfaring med å besitte makt i Norge. I løpet av denne lange tiden har mange av de opprinnelige ideene forvitret. Partiets organisasjon har korrumpert. Det som en gang var potente og riktige samarbeidskonstellasjoner, har over tid blitt til enorme demokratiske problemer.

Det jeg har vist til ovenfor, utgjør bare en liten del av den store fortellingen om Oslo Arbeiderparti. Men ingenting av det jeg sier er usant. Og for meg er det avgjørende at selv om det jeg påpeker erkjennes av de fleste i interne samtaler i partiet, og erkjennes å være store problemer, så står partiet helt lammet i forhold til å løse disse flokene. Problemene har eksistert i mange år, uten at man har kommet et skritt videre for å løse dem.

Derfor mener jeg at Oslo Arbeiderparti må ta grep for å løse disse interne problemene først, før de kan sees i stand til å inneha byrådsmakt i Oslo.


http://www.folkets.info/component/conte ... a-innsiden

Definisjon på hva en nasjonalsosialit og nazist er:
http://menneskeritid2.cappelendamm.no/b ... ?did=34791

Kommentarer
Tomas Lægreid sier: 07. september 2011 kl: 21:32
Jeg presiserer at teksten over navnet mitt ikke er min, og at den er upresis. Min utmelding hadde politiske grunner.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Det norske Arbeiderparti (AP) 125 år i dag.

UNREAD_POST BmOnline » Ons Aug 22, 2012 10:22 am

Arbeiderpartiet er 125 år i dag. For inneværende periode er hovedparolen “Mer trygghet – mindre kriminalitet”. I slagskyggen råder avmakten, i det makt og myndighet sauses sammen i det som minner mer og mer om en russisk nomenklatura.

Bare for å ta det siste først, om utvikling og ikke minst innvikling på maktens tinder:

I følge Dagens næringsliv og NTB blir Øysten Mæland justisminister Faremos rådgiver, etter at Faremo avsatte Mæland for åpen mikrofon fordi han manglet hennes tillit. Mæland skal i følge kontrakten ha samme basislønn som tidligere, og overgangen skjer på grunnlag av den samme kontrakten der den samme Mæland er sikret adekvat retrettstilling. Igjen et eksempel på at makt og myndighet vokser sammen og gir lunefulle og til dels ulmende demokratisk underskudd. Vi blir alle tvunget til å stille oss spørsmål om Øystein Mælands egentlige rolle og plassering, i forhold til makt og myndighet. Han har blitt til et skoleeksempel på sammensausing av nettverk på maktens tinder.

Det sammenvokste makt- og myndighetselementet er slik at du og jeg ikke lenger vet hvem vi egentlig forholder oss til. Linjene i beslutningsprosesser går på kryss og tvers, gjennom klanfamilier, forlovere, venner og venners venner. Noen har snakket sammen. I slikt monn at vi ved Arbeiderpartiets 125 årsjubileum klart står på tersklene til å få en nominell fasadestruktur med regjering, storting, departement, direktorat og fylkeskommuner, mens en reel maktstruktur ligger i et stadig tettere person-nettverk rundt Arbiderpartiet som minner mer og mer om en russisk nomenklatura.I Russland hadde man Det Øverste Sovjet med sine to kammere, og folket stilte som delegater. Men bak denne fasaden lå et partiapparat med sin egen elite som satt i byråkratiet i flere ledd og i flere provinser, i sovjeter og oblast. Og de gjorde seg store anstrengelser for å sikre kontroll med media. Hva med Norge i dag? Om ikke analogien er direkte overførbar bør enhver med noe grad av kritisk blikk se det ideologiske slektskapet.

Media som medspiller?

Selv lojalitetesrekkene i media antar ekle proporsjoner. I rettferdighetens navn skal det sies og skrives at vi ser noen blaff av kritisk journalistikk rettet mot Makta i disse dager, men det kan være situasjonsbetinget noen dager etter 22. julikommisjonens rapport. For, legg merke til dette: Det måtte en offisielt oppnevnt kommisjon og en avgitt innstilling til før media skulle bråvåkne.Det var veldig lang tid etter 22. juli 2012.

Media-Norge penslet og farget av enorme, årlige, statlige subsidier, og et ditto lisensbasert, statlig kringkastingsforetak med 3 500 ansatte som landets fremste opinionspåvirkende organ – og nå (etter oppkjøpet av Edda media) en meget svulstig A-presse som sammen med LO er i ferd med å kjøre i gang valgkampen for Arbeiderpartiet. Til svimlende summer og høyder. Det hele tar seg slett ikke penere ut om en hel flokk fra den politiske undergrunnen i gamle AKP (Nå Rødt!) fusjonerer med LO som buffer, opp mot Arbeiderpartiet i de store byene. Det er så en kan beklage at den gamle LO-høvdingen Kondrad Nordahl og Haakon Lie er død. Det hadde forsåvidt holdt med en ny Trygve Bratteli også, som på linje med de nevnte forstod å sette opp grenser mot det totalitære svermeriet, enten det nå kom fra Stalin eller Hitlers ånder. Oddvar Nordli ble den siste mohikaner i Arbeiderpartiet, før maskeradene tok til med Einar Førde og Gro Harlem Brundtland, først i miljømanesjen, så bak kledelige og tidsriktige, men dog egendefinerte multikultur-plakater. Trykket kunne settes inn mot kirkens og kristenfolkets røtter, under henvisning til at det tross alt er flere religioner der ute og her hjemme, og i liberal forstand lyder dette vakkert, inntil du skal snu deg og formidle det til nye generasjoner: Et alt blir øyeblikkelig til et ingenting, og så er vi der vi var før Kirkemøtet på Moster og Slaget på Stiklestad, der hele ryggraden i lovverket utfordres sammen med det kulturelle limstoffet som holder landet vårt sammen. Å tulle med dette utløser selvgenererende prosesser som i sin konsekvens kan undergrave demokratiet og polarisere det politiske liv i den grad at vi får akkurat det kaos totalitære svermere drømmer om. Derfor ser vi ekstremister av alle avskygninger er i ferd med å danse på bordene nå.

Vi går liksom snart tom for medier som virkelig kan sette kritiske spørsmål oppover, samtidig som en diskret bortvelgelse av aktualiteter som setter maktens indre sirkler i et dårlig lys har tiltatt som fenomen. Vi har som de rene unntak fått en del kritiske oppslag etter 22. julikommisjonen la fram sin innstilling, men det kan være utslag av et rent pliktløp.

Mælandsaken nok et eksempel

Øystein Mælands utgang og inngang til og fra justisminister Grete Faremo blir til nok et skoleeksempel på sammensausing av makt, myndighet og rollespill på toppen av norsk politikk fortiden.

For å repetere: Politidirektør Øystein Mæland måtte gå fordi han manglet tillit hos justisminister Faremo. Det har de fleste fått med seg. Kanskje også fordi Arbeiderpartiet ønsket å legge trykket på politiet sammen med sine voksende lojalitetsrekker i media? I den grad vi skal tro Dagens Næringsliv, blir altså den samme Øystein Mæland nå Faremos personlige rådgiver. Intet mindre.

Nå er vi kjent med at avgående politidirektør Øystein Mæland er statsministerens forlover, og satt som ansvarlig for veldig mye i Oslo AUF da Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon drev på det verste med medlemsjuks for å sikre seg millionbeløp fra statskassen. Men Mæland kan selvsagt være en dyktig kar for det. Det blir som gamle AKP’ere som har flokket seg i sentralredaksjonene og i redaktørstillinger i våre medier. Noen av dem vil kunne gjøre en utmerket jobb, men det er frekvensen, hyppighet og tetthet av ‘mini-staliner’ som får en til å heve øyenbrynene. Ser vi på maktstrukturer får vi følgende utfordring:

Makt og avmakt

Sitter du i stillinger på toppen av Arbeiderpartiet, som minister, statssekretær, rådgiver, politiker eller byråkrat i departementer og direktorater følger det utomatisk reell makt og privilegier med. Fra sosiologiens område kjenner vi begrepet modellmakt, og jeg innrømmer gjerne at noen av mine teoretiske favoritter er Pierre Bourdeu og Michael Foucault, som begge er solide marxister i et utgangspunkt, men som likevel hver på sin måte har kritisert både private og statlige maktstrukturer så opp og i mente at det i sin konsekvens dreier seg om ideologisk kanibalisme. Bourdeu i sine fantastiske utlegninger om symbolsk makt, som ligger utenfor de faste strukturene, (jamfør sammensusingen av makt og myndighetsroller i dagens Norge), men likevel altså som en fast del av eksisterende maktstrukturer. Bordeu viser til sosiale elementer, rom og forum, språkets betydning og ikke minst definisjonsmakten.

Den franske filosofen Michael Foucalt befant seg til sin død langt ute på den politiske venstresiden, men var på linje med Bourdeu likevel en fri tenker som tok et oppgjør med statsmakten og ikke minst maktsystemenes mer eller mindre skjulte metoder for kontroll av enkeltmennesket. Etter Foucalts eksempel på makt og kontroll burde vi alle kiles inn i en gigantisk blokk der Staten/Makten kunne se alle våre bevegelser utenfra gjennom store, enveis vindu, uten at vi hadde mulighet til å se ut. Slike bilder var en viktig del av Foucaults kritikk og tilnærming, som store deler av fransk venstreside applauderte.

I Norge er den politiske venstresiden i full oppløsning, og nesten ute av stand til å tenke selv, trolig fordi de alt for sent forstod at den religiøse statsforherligelsen og støttevirksomheten for det statsbærende partiet i og utenfor mediene ikke bærer noe sted. Nå gjenstår forsteinelsen og forvitringen.

Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne, siden det er Arbeiderpartiets 125-årsjubileum i det jeg skriver ut disse linjer: Partiets ideologiske faneflukt og maskerade fra miljø til multikultur-doktriner er og blir helt ødeleggende for partiet. En kan ikke vedta entusiasme, langt mindre skape det over slike syntetiske konstruksjoner, som trolig kan spores tilbake til Einar Førdes, Arne Treholts og Gro Harlem Brundtlands rolle i Arbeiderpartiets prinsipp-program som ble formet i perioden 1978 til 1980. Man ender opp i en sant fraseland med nyord som paradoksalt nok kanskje rammer innvandrerne mest, når alt kommer til alt. Rett og slett fordi multikultur-doktrinen først og fremst synes å være designet for å konsolidere og videreføre en ideologi som egentlig kom så aldeles i klem under Berlinmuren.

Venstresiden i Frankrike kritiserte skikkelser som Yassir Arafat nord og ned på grunn av hans totalitære svermerier. Kanskje mest fordi man hele tiden har hatt det privilegium å ha åpne arenaer for fordomsfri politisk diskusjon i Frankrike. Kan du huske noen eller noe som gav kritiske innspill i forhold til Oslo-prosessen og fredsprosessen? Om du føler deg kallet, begynn gjerne med Faseprogrammet til den dominerende Fatah-fraksjonen i PLO, av 1974.

Selv Chateu Neuf var et pustehull

Tro meg: Jeg savner lørdagsdiskusjonen i Chateu Neuf i Oslo i 1980-årene, selv tett omgitt av fresende AKP’ere i palestinasjal, som helst bare ville snakke om Pol Pot og Arafat. Javisst ble jeg kalt «klasseforærder» (fortid fra en lite småbruk i Trøndelag, fulgt av en periode som uteligger), men jeg ble etter hvert så vant til mobbingen at det gikk seg til likevel og gikk på talerstolen med støtteinnlegg til alt fra den ikke helt politisk korrekte Ole Paus, Christian Vennerød til redaktør Christian Christensen, og det var egentlig interessant og arti. En kunne tillate seg å le, kan jeg huske. Vel, det var en viss kontakt med Den Konservative Studentforening (DKSF), de var pene i tøyet, velformulerte og kanskje med en noe for nesegrus beudring for en kapitalisme der pengene alene syntes å dominere vel mye i tenkesettet. Likevel, det var til å leve med, i det minste på sidelinjen, i det minste som klasseforæder.

Myndighet og handlingslammelser

Som en funksjon av makt kommer myndighet. Men dersom person- og parti-nettverkene er for store og sterke undergraves snart myndighetsfunksjonen. Ikke bare fordi den blir hemmet i sine beslutninger, på grunn av at uformelle personklikker over de fleste beslutningstagere og aktører på lavere nivå, men fordi den reelle myndighetsfunksjonen reduseres i den grad at det kan gå på bekostning av hele samfunnskontrakten et statsbærende parti og en regjering er forpliktet på. Her ligger det en entydig mandat til å beskytte oss, kollektivt og som individer. Jamfør Arbeiderpartiets fremste parole: “Mer trygghet – mindre kriminalitet”. Skal en slik parole la seg gjennomføre må det en grunnleggende troverdighet til, knyttet til et reelt folkestyre, delegering av makt og myndighetsfunksjoner som er lesbare og avgrensede i forhold til politiske posisjoner og stillingshjemler. Ligger det kjeder av nettverk på kryss og tvers gjennom dette vil hele myndighetsfunskjonen stivne, og vi kan nærme oss en smertegrense og en faregrense helt samtidig. Det smalt gjennom denne grensen 22. juli. Terroristen var hvit og norsk, men det fritar ingen for ansvar, makt og myndighet til å sikre at en terroraksjon i dette omfanget kan hindres eller reduseres. I sin konsekvens fikk vi et nytt 9. april 1940 veltende inn over oss.

Debatt-ørken og De fornemmes forbund

I Norge er det den reneste debatt-ørken for tiden, der bloggene og sosiale medier får være en trøst, som politiske reservater, og deres snert og slagkraft er symtomatisk nok økende, slik nærradioene gav et nesten anarkistisk kikk da NRK-monopolet endelig sprakk ved inngangen til 1980-årene. Jeg sitter bare og gruer til at en håndfull autoriserte rikssynsere tar på seg studio-til-studio-skoene og skal fortelle oss hva vi skal mene om regjeringen og Arbeiderpartiet np.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/s ... ead300203/

Roy Vega
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Det norske Arbeiderparti (AP)

UNREAD_POST BmOnline » Lør Okt 06, 2012 8:41 pm

Måtte Damocles tveeggede sverd svinges over deres hoder. AP har nå vist oss det som er blitt forespeilet oss fra den kanten.



Ap-topper vil kaste Kongen


Da er det på høy tid å få kastet AP på historiens søppeldynge.

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/apto ... 89299.html

REPUBLIKANERE: Arbeiderpartiets Truls Wickholm, Eirin Sund og Jette F. Christensen åpner for å la en folkevalgt president flytte inn i Slottet. Dagens kongehus er avleggs mener trioen. Den fjerde forslagsfremmeren fra Ap, Marianne Marthinsen, var ikke tilstede da bildet ble tatt.


STORTINGET (TV2.NO) For første gang i historien fremmer stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet forslag om å vrake monarkiet og innføre republikk i Norge.


BmOnline

Kommentar bmo:
Ja, her ser dere fruktene av giften fra vatikanstaten, som ble smuglet inn i Norge av daværende stm Michelsen, et harem av jesuitter han hadde i sitt husvære den gangen.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Anmeldelse av Arbeiderpartiet

UNREAD_POST BmOnline » Lør Okt 20, 2012 7:42 am

Jeg er en mann i 40 årene som har gått min vei igjennom livet med å arbeide innenfor det vi kaller primærnæringene, dvs. Fiske og Jordbruk.

Min ferd har også ledet meg inn på anleggs-arbeid, utenriks sjøfart og inn på fabrikkene som produksjonsarbeider.


Igjennom denne vidt favnende opplevelse har min interesse for politikk stadig vokst seg større og større. Jeg har også opplevd min del av urett og lovbrudd både som offer og noen ganger som overtreder.

Men det er offerrollen som ga meg en stor trang til å finne den sannhet som ligger nedtegnet i det vi kaller NORGES LOVER.



Høsten 2005 meldte jeg meg inn i Senterpartiet da jeg mente at dette var det mest lovende og rettferdige partiet. Og det var da også min mening at disse ville sørge for opprettholdelsen av den Norske stat og dens lover og verdier, men jeg glemte den menneskelige faktor og deres ønske om makt.

Denne søken etter makt er hos enkelte en sykdom som - historien viser til - ikke alltid er ønskelig. Noen burde aldri få denne maktposisjon og det gjelder egentlig alle de som er maktsyke. Her finnes det mange psykopater og andre som omgivelsene ikke har godt av å bli kjent med. Jeg sier ikke at noen av våre ledere stiller i denne kategorien, men at man må være på vakt når noen kaster alle hemninger og prinsipper over bord for å kunne føle seg vel i maktens korridorer.

Når vi nå beskuer senterpartiets ledelse som har kastet alle prinsipper over bord og stormer frem for å henge seg på lasset til den største ustraffede forbryterorganisasjonen i norsk etterkrigstid, ja da føler jeg at nå er det nok.

Vi kan da ikke som våkne oppegående mennesker unnlate å se at det norske arbeiderpartiet samler troppene og drar i alle trådene innen maktapparatet Stortinget. Det begynner å komme flere og flere fargete nyheter og utdradde meninger på tv, og avisene begynner å skrive positive utdrag om denne mest lyssky organisasjonen vi har i vår del av verden.

Faktum er at ingen gruppering verken privat eller offentlig har gjort seg skyldig i flere lovbrudd en det norske Arbeiderpartiet.



Jeg nevner; lovstridig avlytting, hemmelige våpenlager, avtale med lovløse mc klubber, ulovlig transport av sprengstoff, fjerning av fedrelandsforræderi loven, motarbeidelse av den norske stat, ulovlig påvirkning av media for å oppnå fordeler, sletting av arkivert materiale, kameraderi, hemmelige pengestrømmer og tyveri av fiskernes eldrepensjon samt tyveri av Nortraship pengene som egentlig var lønn til de som risikerte livet i utenriksfart under krigen.



Denne listen er ikke fullstendig og det vi ikke vet er at det kanskje er verre enn det som er kommet fram i medias søkelys. Uansett så burde noen straffes for disse lovbrudd som ikke kan bortforklares med den kalde krigen og alt det der.

Vi må snart innse at bygger vi våre liv på løgn så kan riset bak speilet gjøre at vi fortere en vi aner tråkker igjennom den usikre grunn vi beveger oss på. Vi bør som et oppegående folk få ryddet opp i denne suppa av lovbrudd og folkefiendtlig adferd. Dette er direkte lovbrudd uansett hvordan man ser på dette.

Jeg forsøker med dette å levere en offentlig anmeldelse av de lovbrudd som er gjort.


Jeg håper videre at Riksrevisjonen undersøker den pengestrøm som har forgrenet seg ut fra arbeiderpartiets korridorer helt siden etterkrigstiden og frem til i dag.

Ingen kan påstå at disse pengene er arbeiderpartiets eller A-pressens penger, dette er statens midler som har blitt ledet på avveie av samme personer som i dag søker makt ved å prøve danne regjering.

Jeg finner meg ikke i - som en fri samfunnsborger - å se at slike banditter entrer den lovgivende forsamling mens jeg risikerer å bli arrestert og fengslet fordi jeg en dag har det litt travelt med å komme meg på jobb om morgenen.



Om disse individer som har sittet med makten i de siste 65 år nå får ta over styringen igjen, på tross av sine åpenbare lovbrudd og også bare ved å være medlem i denne organisasjonen, så er vi på virkelig ville veier.


Og la det ikke bli sannhet: før var det slik at røverne hang på korset, men nå kan det se ut som korset henger på røverne.

Loven sier følgende; Sitat fra NORGES LOVER:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

Det het også tidligere i straffeloven inntil arbeiderpartiet fant det farlig for deres landssvik og derav måtte fjerne denne loven på midten av 70 tallet. Den het da følgende

§83 i straffeloven:

Den som rettsstridig søker å bevirke eller medvirke til at Norge eller noen del av riget bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i annen stat, eller noen del av riget løsrives, straffes med hefte i minst 8 år eller med fengsel fra 8 år inntil 21 år.

Det er sørgelig for nasjonen at et slikt vern mot fedrelandsforrædere er fjernet og det er også et bevis på at arbeiderpartiet ønsker å undergrave grunnloven og den norske forfatning, faktumet er at disse har holdt på med dette i lengre tid og selv om dem sier dette er politikk, det gjør ikke deres handlinger mer lovlige av den grunn. Dette mener jeg er rett og slett et angrep på det uavhengige Norge og dets norske folk.

Ett videre diskusjonstema som også må belyses er om Norges tarv er tilstrekkelig ivaretatt under arbeiderpartiets hemmelige forhandlinger og inngåelse av EØS avtalen som faktisk på vesentlige punkter strider mot den norske grunnlov. Her er det for eksempel ikke lovlig å ha eller innføre lover med tilbakevirkende kraft.



Her bør det også undersøkes om det foreligger brudd på § 89 i straffeloven som sier;
Med hefte eller fengsel i minst 1 år straffes den, som handler mod Norges tarv eller unnlater at varetage dette under forhandling eller afslutning af overenskomst med anden stat paa Norges vegne, eller som ved forledelse eller tilskyndelse medvirker hertil. Har nogen af uagtsomhed forbrudt sig paa nævnte maade, straffes han med bøder eller med hefte indtil 2 Aar.

Man kan jo her spørre seg om ikke EØS avtalen bør fjernes pga. de ulovligheter som i ettertid er blitt avdekket.? Uansett bør disse straffbare forhold straffes for det de er.

§ 97a i straffeloven sier følgende:

Norsk borger eller en i Norge hjemmehørende person som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon her i landet tar i mot økonomisk støtte for å påvirke allmennhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.

Spørsmålet er om ikke Arbeiderpartiet har forbrutt seg mot denne loven også. Deres partistøtte og tilskudd til Europabevegelsen som disse har mottatt fra meningsfeller i utlandet og benyttet til ulovlig og muligens lovstridig virksomhet. Dette bør også ses på av riksrevisjonen.

I det 9ende kapittel heter det videre i straffelovens § 98

Den som søker å bevirke eller medvirke til at rikets statsforvaltning forandres ved ulovlige midler, straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år. Skjer dette ved bruk av våpen eller trussel om inngrep fra fremmed makt kan fengsel inntil 21 år anvendes.

Også med sin propaganda og lovnad om billig flesk, sprit og tobakk gjør fedrelandsforræderne seg skyldig i grove brudd på loven da disse igjennom sine kanaler og eiendomsrett til massemedia sprer dette budskapet.

§ 105 i straffeloven sier følgende.

Den som ved trussel, ved ytelse av eller løfte om noen fordel, ved løgnaktige forestillinger eller ved andre utilbørlige midler søker at øve innflytelse på en andens optræden eller stemmegivning i offentlige anliggender eller at av holde noen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med hefte inntill 3 Aar.
Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Jeg undres på om dem som lar seg lede av JA til EU partiene er klar over at de gir sitt samtykke med en organisasjon som forbryter seg mot grunnloven. Deres mål er å selge den lov som er vår moral og vårt felles opphav, og som på beste måte har ivaretatt folket og beskyttet enkeltindividets mot urett i de siste 1000 år ?
Stiller dere opp skulder ved skulder med ”Quislinger” som bare er ute etter å mele sin egen kake med personlig profitt og økonomisk gevinst, ja da utfører også du forbrytelser mot loven og folket.

Jeg vill minne om at loven har vært så bra at vi i de siste 1000 år har hatt indre fred i landet, dette fordi loven har vært rettferdig og bilagt strid og lovløshet på en rettferdig og fornuftig måte.

Med sine stadige angrep og undergraving av grunnlovens bestrebelser gjør Gerhardsens og Lies etterkommere og deres kamerater stadige bestrebelser i retning av å gi storkapitalen stadig større og bedre spillerom. Vi kan i dag se at folkets arv blir lagt ut til salgs, flere verdier og resurser havner på de få utvalgtes hender.



Samtidig må vi huske at vi alle er av ett demokratisk opphav og landet har vi fått i arv, og det er vårt ansvar å ivareta våre forfedres offer og ytelse. Dette for at vi i fellesskap kan eie å drive dette for våre barn og den etterkommende slekt. Det er vår fordømte plikt ovenfor de som ga sine liv gjennom arbeide og krig til å bringe dette videre slik at også våre barn kan ha noe å livnære seg av.

Jeg anser det som fedrelandsforræderi å selge eller overdra noen av de resurser eller landområder som vi i dag definerer som en del av det udelelige norske rike.
Og når noen bedre betalte lakeier ønsker å legge ut vårt felleseie for det indre markeds føtter, føler jeg en stor angst og ett sinne som er dypt og urgammelt.

At penger og makt kan gjøre folk blinde er for meg helt uforståelig. Det er da ikke mulig å være så blind at man ikke ser at det er nasjonens resurser som gir oss det daglige brød. Jorden, vannet og havet og dets resurser er vår eneste sikkerhet for at vi også kan leve videre i morgen.

Det heter seg at vi skall lære av historien, men når vi i dag ser at vi bare produserer få prosent av den mat vi trenger selv, så er dette mer en skremmende. Vi legger ned stadig flere gårdsbruk, vi har glemt at under siste krig ble byene tømt for folk da disse måtte ut på landet for å grave den mat de behøvde opp av jorda.

Det er den samme jord som i dag ligger brakk og skal selges til det indre marked. Hvis noen lever i den fantasi og villfarelse at deres venner i sentral Europa vil brødfø oss når noe en dag går galt. Ja da mener jeg dere har nisselua langt ned over skuldrene.

Før vi får tilbake produksjonen på de nå nedgrodde åkrene så er kanskje du og dine barn bare knokler på den jord som skulle brødfø deg. Dette er den matvaresikkerheten arbeiderpartiet har gitt oss i nåtid.

Når de gårdsbruk som fra 1945 og utover ga befolkningen mat til å overleve i etterkrigsårene er nedlagt. Hva må vi da spise for å unngå død av sult ? Vi må huske at vi er blitt stadig flere mennesker i Norge.

Og når de aksjer som er nedlagt i skofabrikker, leketøysfabrikker og er en del av det vi kaller oljefondet mister all sin verdi og ikke kan fø andre en dem som spiser verdiløst papir, da blir spørsmålet hvem er de ansvarlige ? Er det da våre velbeslåtte politikere skall selge sine dyre dresser og brette opp armene og komme ut til den gemene hop og vise at dem tar ansvar som Stoltenberg sier.



Er det da disse skal angre sitt svik og hjelpe til å snu åkeren på den mark som er vanskjøttet og nedlagt pga. deres feilslåtte politikk ? Er det da deres blindhet og svik mot folket og de tusener av sultende skal betales ? Vi må snart komme til forståelse om at det dreier seg ikke om penger og makt. Men om fellesskap, lov, moral, samarbeide og livskvalitet vi kan gi hverandre med å arbeide sammen mot felles mål.

Nå når Jagelands Norske hus er råtnet i alle etasjer og grunnmuren er så dårlig at en ny må lages, da passer det vel å si at av lov skall landet bygges og ikke av ulov ødes.

Nå har vi alle i fellesskap en gylden anledning til å rette opp alle feil i fra i går. Vi kan ta til med det store prosjekt det er med å gjenoppbygge det system som kalles samfunnsstrukturen.

La det begynne med den infrastruktur som i 60 år har vært så dårlig ivaretatt og som er forfalt og trenger utbedring. Vi har veier som må ordnes, vi har fiskerihavner som må bygges og utbedres, og vi har jernbane som må komme oss alle til gode og forlenges. Vi har eldreinstitusjoner som må utbedres og fornyes og vi har tusen ting som må gjøres før det Norske hus er slik at vi kan være stolte over å gi det i arv til våre etterkommere.

Det må store utskiftninger til i politikken for vi må ha bort de som sitter der av egen vinnings hensikt og har det mål for øyet å støtte banditter og egoister og som av ærgjerrighet er kommet til denne delen av politikkens makttinder.

Vi kan begynne nå med å fjerne alle ulovligheter og trygge våre etterkommeres eksistens. La oss bli kvitt videre plager med lovløshet og snusk.

En kjent og kjær dikter, Arnulf Øverland, sa for en tid siden noe så sant at det for all ettertid vil runge i alle korridorer og rom og gi gjenklang i alle nordmenns sinn: Våkn opp, våkn opp, du må ikke sove, du må ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv.

Nå, når dette er sagt vil jeg gjerne melde meg inn i et parti som har fått fjernet sine ærgjerrige og egoistiske individer som har søkt seg inn i partiet og virker der.

Man må ærlig og inderlig ønske å se at ens neste har det bra og at det går denne vel før man har noe i politikken å gjøre. Dere er tross alt valgt inn for å være folkets tjenere og ikke for, som dere så feilaktig tror, å være ledere. Den som ikke skjønner dette bør lese tjenestemannsloven som forteller om en offentlig tjenestemanns plikter. Jeg har lenge tenkt å anmelde flere offentlige tjenestemenn for brudd og forsømmelse mot denne lov.

Så skjerp dere og vi kan alle være glad og lykkelig i landet. Dere skal jo legge forholdene til rette for folket og forenkle folkets liv.

Det er folket som er den øverste myndighet i landet og det står skrevet i loven: Folket er den øverste myndighet i riget og kan avsette konge og regjering.

Med dette menes det at når det er folkeavstemming så er det den øverste myndighet som har uttalt hvordan tingene skal være, og dette er på ingen måte rådgivende. Dvs. at beslutningen er endelig.

Og her var det Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet direkte dummet seg ut etter siste EU avstemming som også denne gangen ble et høyt ropende NEI.

Det må derfor bli en endelig slutt med lurendreieriet rundt spørsmålet om EU medlemskap. Det er faktisk bestemt av den øverst myndighet ved to tilfeller at vi ikke skal bli medlemmer av EU. Det hjelper ikke at det blir foretatt en ny avstemning da det allerede er et brudd mot folkets (den øverste myndighets) bestemmelse og vilje via tidligere avstemninger.

Med ønske om et godt valg av politikk og styreform i ett trygt og lovlig land.
En styreform hvor makten ligger hos folket og ikke hos politikerne.


Bjørn Dahlberg

Rossfjord
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Hatretorikken i Det norske Arbeiderparti (AP)

UNREAD_POST BmOnline » Tor Okt 25, 2012 6:58 pm

Hatretorikken i AP er til å bli dårlig av:
Jeg har i lengere tid visst at landets sosialister stort sett gir blanke i om vi, folket trives eller ikke, men Raymond Johansens seneste utfall på Twitter tar virkelig kake.

Jeg har i den siste tiden reagert voldsomt på at Norge absolutt må stikke nesen sin i alt som egentlig ikke kommer oss ved, og slett ikke er vårt problem. Og jeg har da også reagert på, at hver gange Norge stikker nesen sin i noe uten for landets grenser, så koster det alltid en anselig summ, gjerne i milliard klassen, da småpenger er det jo aldri på tale, det er bare de store summer som teller, når de norske kommunister ønsker å konsolidere seg med tanke på fremtidige maktposisjoner på verdensbasis.

Jeg har da også tidligere skrevet artikler om eksempelvis Stoltenbergs dødsdom over folket, og Stoltenbergs stadfestelser av dødsdommen over folket.

Begge artikler er blitt lest av ufattelig mange tusener, og delt via Facebook, og andre sosiale medier i tusentall, men virkningen fra makthaverne er ikke å spore. De gir fortsatt faen i om vi trives, eller ikke.

I går den 7.10.2012 la Arbeiderpartiets generalsekretær en melding opp på twitter som fikk meg til at se «rødt». Meldingen gikk til Dagsrevyen på NRK som følger.

Bra reportasje fra Colombia. Håper fredsforhandlingene vil nå fram når de nå starter i Norge.

Jeg sendte så følgende spørsmål til Johansen:

Hvor mange milliarder vil dette koste de fattiges lommer i Norge?

Johansen svarte på følgende måte:

Krig og konflikt koster også det norske samfunn mye. Colombia er verdens største kokain produsent. Fred viktigste bidrag.

Dette svaret likte jeg ikke. Hva har Norge med krig og kokainproduksjon å gjøre på den andre side av Atlanten? Har ikke vi mer enn rikelig å bruke penger til i Norge?



Jeg svarte så som følger:

Folk dør som fluer på sykehusene. Vi gir beng i Columbia, så lenge våre egne sliter! Norge er det vigtigeste. Her kom jeg til å stave Colombia med «u».

Og Raymond Johansen svarte på følgende måte:

Ok da, er nok ikke helt på bølgelengde:-) heter forresten Colombia, med u et filmselskap. Gir også jeg beng i! Samme med fluer.

Og der kom sannheten igjen fra Arbeiderpartiet. Og det er helt riktig de gir stort sett beng i at folk dør som fluer, på samme måten som man gir beng i fluer.

Da jeg så meddelte Raymond Johansen, at jeg vil videreføre beskjeden hans til det norske folket, da ble det stille på ham, og på beste sosialistisk sau maner nekter han å svare.

Men skaden er allerede skjedd, det skrevne er skrevet, og tatt kopi av, og det er igjen på tide å gjøre oppmerksom på hvordan disse sosialistiske overløpere trikser og fikser, og ganske enkelt på god gammeldags norsk driter i oss folket, og de ser ned på oss som værende nyttige fjols, og potensielle idioter.
Jeg er dypt sjokkert over hvor til de grader nedlatende disse arrogante tølpere er, som tar alle andre landes problemer før Norges, og folkets problemstillinger. Og skulle mot forventning bli ressurser til overs igjen, da bruker AP folk disse ressurser på seg selv, og sine egne, og igjen blåser i at Norge går i oppløsning, og Ola & Kari Nordmann sliter.

Raymond Johansen gir beng, på samme måten som han gir beng i fluer. Folket i Norge teller ikke i Arbeiderpartiets øyner. Det er bare penger, og makten som har noe å si.

Mottoet til Arbeiderpartiet er: Jobb deg i hjel på å skatte til oss, og blir du syk, eller kommer til skade i jobben, eller du til og med tillater deg å bli gammel, og oppnå pensjon, da har du plikt til å legge deg til å dø, så fort som mulig, så ikke vi skal bruke penger og ressurser på deg.

Dette er Arbeiderpartiet i et nøtteskall. Jeg skjønner ikke at noen med fullt overlegg vil legge stemmen på en slik destruktiv og farlig organisasjon, som stort sett gir blanke i velgerne, og også folket i dette landet.

Del videre! Dette må ikke bare hele landet, men hele Norden vite! Vi kan ikke ha et slikt parti ved makten. Vi kan ikke ha slike maktgale, og totalt likeglade folk på Stortinget. Dette er også en av de viktige ting som vi alle bør huske i 2013. At Arbeiderpartiet gir stort sett beng! La oss gi dem løpepass ved det neste valget! :?

http://www.nyhetsrullen.no/hjem/126-ssa
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2253
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Neste

Gå til Krigen i Norge, 1940-45

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 4 gjester

cron