BmOnline Norge

Vil du bli kjent med kunstneren, se på hans
verk.

Jeg har identifisert Jens Christian Hauges
manipulasjonsmetoder i politikken. Hauge
behersket de mest avanserte teknikkene innen
kommunistisk etterretning. Og han brukte dem.

I hele etterkrigstiden manipulerte Hauge
sannheten til å bli oppfattet som stikk motsatt av hva den i virkeligheten var. I viktige politiske forhold for landet. Bedraget var mesterlig. Hauge var en storspiller i det politiske dypet. En illusjonens mester.

Hva skjer når alle andre mennesker er narret
til handle på grunnlag av en usann forutsetning om et annet menneske, slik følgen var for meg og som alltid har vært følgen av Hauges teknikk?

Svar: Ingen andre enn det ene mennesket er i
virkeligheten interessert i at sannheten
kommer for dagen. Hvis dette mennesket i det
hele tatt finner ut hva som er hendt - og tør å fortelle sannheten. Ingen ønsker å bli
kompromittert. Som følge av å ha blitt narret til å handle feil tidligere.

I denne menneskelige svakheten ligger også en viktig nøkkel til å forstå at Kreml kunne sitte med den innerste makten i det skjulte i Norge under hele den kalde krigen. Det som er hendt meg de siste ti årene, beviser dette menneskelige fenomenet på en særlig
overbevisende måte. To feil er lik skyld.

Alt dreier seg om mennesker. Vi kan aldri vite for mye om dem. Som Jens Chr. Hauge selv sa.
Da muren falt. I 1989.

Vi har visst altfor lite om Jens Christian
Hauge selv som menneske.

Alle de merkelige hendelsene i norsk politikk i etterkrigstiden kan forklares som en følge av disse meget avanserte teknikkene innen manipulasjon som jeg har identifisert.

Ingenting stemmer. Ingen har fått det til å
stemme heller. Dette er en følge av at
rasjonalitetens grunnlov,
kontradiksjonsprinsippet, alltid blir brutt ved bedrag. Kontinuerlig. Det er ved å
identifisere og påvise disse bruddene på denne sentrale tankeloven at bedraget kan bli avslørt og bevist.

Når du har fastslått at dette bruddet på alle lovers mor skjer i hendelsene som du gransker, og at det følgelig dobbeltkrysses konsistent og konsekvent, stemmer plutselig alt. Også i norsk etterkrigspolitikk. Alt fra det skjulte sovjetiske kuppet og den første Gerhardsen-regjeringen i 1945 til Lundkommisjonen og Orderud-drapene i nyere tid.

Jens Christian Hauge narret ikke minst de
fremste politikerne i Arbeiderpartiet opp
gjennom årene til å begå svik mot hverandre.
Dette var en gjennomgående følge av
bedrageriteknikken som han benyttet når han
trakk i trådene ved viktige lederskifter. Det var også svik han narret alle mennesker i omgivelsene mine til å begå også.

Hva Jens Christian Hauge har bedrevet, blir
ofte på engelsk betegnet som "Silent warfare".
Stille krigføring. Hvor effektiv slik krig kan være, går fram av norsk etterkrigshistorie.

Krigens logikk er ikke alltid lineær. Den er
tvert om som regel paradoksal. Fordi krig
nettopp består av kontradiksjoner.

"Jeg synes det går litt fort med deg,
Øvrebotten" , sa Jens Christian Hauge lakonisk til meg i 1987.

Det var eneste gangen som jeg traff ham alene på tomannshånd. Jeg satt da i ledelsen av Forsvarsdepartementet. Selv gikk Hauge saktere fram. Som da han til slutt tok
meg, bit for bit, rettighet for rettighet.
Menneskerettigheter såvel som
redaktørrettigheter. Dette skjedde mens han
lurte ethvert menneske i omgivelsene mine til å tro på at noe helt annet skjedde. Nettopp akkurat dette spillet som han hadde gjort så mange ganger før. Han var en sann mester i bedrag.

"Kan du avlede oppmerksomheten til publikum, kan du marsjere en elefant over scenen uten at noen merker det.

Det var disse "kunstene" som Jens Christian Hauge holdt på med i tiår etter tiår. Under den kalde krigen. Og da denne krigen var slutt, gjorde han det enda noen ganger til. Slik han også hadde gjort, da den forrige krigen tok slutt.

Følgen av teknikken hans er at alle som
saksbehandlet de eksistensielle formelle
forholdene mine fra 1996 av, i større eller
mindre grad gjorde seg skyld i grov uforstand i tjenesten som følge av å bli narret til å handle feil. Men slik har følgen alltid vært.

"Når de store tyvene lar de små henge.

Når jeg nå mer grundig forteller om hvordan
spillet mot meg foregikk, er det ikke fordi jeg anser meg selv for å ha vært så uvanlig viktig verken politisk eller på annen måte. Jeg gjør dette fordi historien min dokumenterer så grundig fremgangsmåten til Hauge & Co. Dette er et brutalt møte med trolig verdens beste etterretning, nemlig den sovjetiske.

Da jeg hadde identifisert handlingsmønsteret i mine egne forhold, kunne jeg bare
parallellflytte metodene til andre forhold i
arbeiderbevegelsen og norsk politikk for øvrig, og på dette grunnlaget lete etter data som var relevante i forhold til disse teknikkene. Jeg var å sammenlikne med en seksåring som plutselig hadde brutt lesekoden. Nå kunne jeg lese det meste i moderne norsk historie. En helt annen virkelighet trådte fram.

Jeg kunne etter hvert fastslå at samme modus
operandi som jeg hadde identifisert i egne
forhold, ikke bare var å finne i andre viktige utskiftninger i det politiske livet. Dette modus operandi hadde vært en fast gjenganger i norsk politikk. Slik var Norge vanstyrt.

Jeg fant samme metodene og samme følgene
gjennom årtier. Dette operasjonsmønsteret gikk igjen som en rød tråd.

Dermed kunne jeg begynne å avmaskere Jens Chr. Hauge. Nøste opp hva som var skjedd helt tilbake til krigen.

Sannheten om Hauge er den stikk motsatte av hva den er oppfattet som. Sannheten er alltid det.
Når denne typen avansert manipulasjon ved hjelp av kontradiksjoner benyttes i politikken. Da snus det meste på hodet og andre blir narret til å trekke konklusjoner på disse usanne premissene.

Data er alltid teoriavhengige. Alltid. Så har du identifisert teorien, blir historiske data relevante på en helt annen måte enn de var før du foretok denne identifikasjonen.

Det er i denne sammenhengen at den personlige historien min, slik jeg beskriver den her i "Spillet mot meg" og andre artikler, er viktig og relevant.

At jeg var sjefredaktør for Rogalands Avis er i den store sammenhengen ikke av særlig interesse. Hvordan jeg ble utrensket
og presist hvordan narrespillet foregikk, er
derimot alfa og omega for å forstå langt
viktigere hendelser i norsk etterkrigshistorie.

Derfor forteller jeg grundigere nå om hva som hendte meg. Nøkkelen til å forstå hva som skjedde alle andre mennesker i arbeiderbevegelse og toppolitikk i mange tiår ligger nemlig i resultatet av denne etterforskningen i egne forhold. Som jeg har brukt ti år på. Derfor er jeg viktig. Ikke av noen annen grunn.

Først når du har forstått hvordan det dype
spillet fra Jens Chr. Hauge har foregått i alle slike forhold, kan du forstå norsk
etterkrigspolitikk. Hvordan og hvorfor
hendelser ble slik de ble. Den moderne
politiske historien vår er nemlig umulig å
forstå før du har identifisert fremgangsmåten til Jens Chr. Hauge. Noe jeg altså har gjort.

Med maskefall til følge.

Noe pent syn er dette ikke. Men det var slik
kommunismens sanne ansikt var. Også her i
Norge. Norge var ingen vanlig sovjetisk
satellitt. Landet var langt viktigere for
Moskva enn som så. Norge var en sovjetisk måne.
Noe som brutalt ble forsøkt skjult etter
Sovjetunionens sammenbrudd.

USA ga Norge offentlig klar beskjed høsten
2005: En sannhet som er undertrykt og skjult av venner, er det fremste våpenet for fienden.
Likevel fortsatte norske myndigheter å
undertrykke sannheten. Behovet for et
paradigmeskifte i synet på moderne norsk
historie er stort.

Av mange grunner.

De som absolutt ikke har et behov for et
paradigmeskifte, er selvsagt de som i dag
sitter med makten her til lands med grunnlag i sovjetisk løgn og bedrag i fortiden. De er
fortsatt i flertall og fiendens fremste våpen.

(Publisert fg mars 2006)

BmOnline

Bjørgulf Mortensen

Signer gjesteboken

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

Lov om opphavsrett
http://www.bmonline.no

E-post: bmonline at bmonline.no

Når skal normenn sette foten ned for hvor mange ganger NRK og lystløgnerne på tinget skal bruke det norske flagg som toalettpapir, slik de har gjort med vårt kjære frihetsbrev, Norges Grunnlov?

BmOnlines debattforum