General Carl Gustav Fleischer gjorde det!

En doktorstipendiat i Troms skriver i en avhandling om hva han
synes er rett i den to mnd lange krigen 9. april -9 juni- 40.

"I karakteristikk av holdninger vil jeg ofte bruke begrepsparet patriotisme i forhold til defaitisme. Patriotisme kan defineres som fedrelandskjærlighet, defaitisme som nederlagstro, vilje til å gi opp.

Dette er en problematisk ordbruk fordi begrepene er hhv. positivt og negativt ladete, men jeg har ikke funnet bedre og mer nøytrale begreper. Med patriotisme i denne perioden menes holdningen om at Norges militære motstand mot tyskerne burde støttes fordi det var moralsk rett, fordi det var gode utsikter til seier, og/eller fordi det var en slags plikt.

Med defaitisme i denne perioden menes holdningen om at krigen burde avsluttes fordi tyskerne ville vinne uansett, fordi lidelsene var for store i forhold til gevinsten, og/eller fordi lederskapet på alliert side var for dårlig".

BmO kommentar:
Hadde ikke stipendiaten kunne tenke seg at soldaten også er en ildskjel i lokalsamfunnet som han er del i? Ser ikke han at alle med normalt utrustede sjelsevner ville stå imot en inntrenger uansett hva det skulle koste, for å forsvare hus, barn, gård, grunn, land og folk? Vi snakker her mer om de som IKKE ville forsvare land og folk, vi snakker om overløperne. De brunstripete nazi-yngelen snakker vi om.
De øyner han IKKE å sette fokus på, av hvilken årsak? Jo, fordi disse "figurene" er i dag akkurat av samme støpning som Adolf Hitler, frimurerne og ALLE som tar del i "EN VERDEN", det globale helvetet som den norske Regjeringen i dag tilber i beste sendetid på NrK. Løgnkanalen fremfor noen.

Legg merke til at "pengegaloppen" er helt ute av kontroll av årsaker som tilskrives god planlegging av frimurerne.

Her er minnebysten over general Carl Gustav Fleischer i 6. divisjon, på fylkesgrensen Troms/Finnmark.
Denne mannens innsats ble nærmest glemt, fordi han ikke aksepterte at Norge ble okkupert av tyskerne. Han tok sitt liv i utlendighet (skjøt seg selv) da han ble neglisjert av de som trodde at de visste bedre. Tenk, han beseiret nazistene som var på tur til å rømme fra Narvik og inn i Sverige. Da gav feigingene i regjeringen opp, og kapitulerte, ja du leste rett. Og her har dere Oberst Sundlo fra Narvik, som var edsvoren nazist.
Regjeringen støttet ikke General C Gustav Fleischer. Så kunne nazistene heise flagget i Narvik. Tenk det, tenk det. Det er ikke til å tro. Kongens NEI, til å la seg ta står på Elverum. (Kong Haakon den Vll, vel og merke)

På støtten står:
Her ble tyskerne første gang i andre verdenskrig slått tilbake av 6. divisjon under ledelse av General Fleischer gjorde det.

En mangelfull heder beskrevet til en hedersmann.
I dag er de som hedret ham nesten alle borte. Skal vi tørre å glemme denne mannen og krigens gru?

Dagbok over krigsinnsatsen Laphaugen mv v/Narvik

BmOnline

Bjørgulf Mortensen

Signer gjesteboken

ps: Merk dere at UIB har studenter som tidvis leser krigshistorie i et forsøk å vri og forfalske oppfatningen av nasjonalist kontra nasjonalsosialisme. Som er to motpoler.

En nasjonalist holder på sine grenser og sitt land og folk. En nasjonalsosialist er en som ikke respekterer et annet lands territorrium, dvs krenker grenser og skyter folk rett ned, en Nazist. Dette er til eksempel Adolf Hitler og Us Marines i samme båt. Dagens billyboy-killers from USA. De finansierte Adolf Hitlers krig.

Nazisme har overhodet intet med nasjonalisme å gjøre. Så ille er det fatt på Universitetet i Bergen, hvor man skulle tro at det var sannheten de skulle forske på?

"Krigsårene er fremdeles et ømtålig tema i offentlig debatt, men er like fullt viktig å belyse om en vil lære av en skjelsettende nasjonal erfaring."

Bmo:
Altså setter UIB en nasjonal erfaring i et negativt lys, akkurat som globalistene gjør det i dag.

Erfaring over tid viser at disse kreftene har gjennomsyret hele vårt demokrati, som nå fremstår som plutokrati. De "er alle" på Stortinget vårt nye galehus, blitt løpegutter for de korrupte globalistene.

Nrk lot seg bruke i 1940, for å spre nazipropaganda, ja nå lar de seg bruke igjen i dag i samme stilen for fascismen. Sprer Oslo avtalen og Jonas G Støres styggedom.

TV-dokumentarskaper Rønning Tollefsen mener nordnorsk krigshistorie er lite fortalt sammenlignet med krigshistorien fra sør. Nå kommer han med en ny dokumentar om krigshistorien fra nord fortalt av veteranene selv.

Troikaen Lie/Torp/Christophersen ødela bevisst general Fleischers møysommelige arbeid med en ny norsk hær, og fjernet offiserer med stabsutdannelse. General Fleischers hærstruktur ble skrinlagt. Den nye struktur medførte at deltagelse kun var mulig med små styrker, selv under frigjørelsen av Nord-Norge. Den norske hær ble således uten reell innflytelse og deltagelse.

I 1945 var hærens offiserskorps uten erfaring i moderne krigføring. Unntaket var noen få som deltok under alliert kommando, et nytt eksempel på de destruktive konsekvensene av London-regjeringen og Ap.s uansvarlige oppførsel.

Hovlands bok er unik idet den kobler hittil utilgjengelige kilder med kjente fakta om Ap.s maktmisbruk i etterkrigstiden. Dets lederes uansvarlige politiske og personlig motiverte handlinger har bidratt til en ukultur som har gjennomsyret den Ap.-kontrollerte statsadministrasjonen, statseide bedrifter og lignende. Partibok-kriteriet var ofte det viktigste for utvelgelse, også ved forfremmelse av høyere norske offiserer. Etterretningssjef og Ap.-leder Trond Johansen holdt jevnlige møter for å forsikre seg om forfremmelse av kun politisk tro offiserer.

Er offiserer som har kastet lys over general Fleischers skjebne, blitt satt på et sidespor? I så fall kan det ha skjedd en «glipp» i Hovlands tilfelle . . . Har vi hatt en moderne hær med en adekvat doktrine? Har Norge på NATOs utsatte flanke oppfylt sine forpliktelser overfor sine allierte? Arbeiderpartiet har organisert og fremlagt en historieforfalskning for skoleverket og samfunnet. Hyllemeteren om London-regjeringen er et eksempel. Har våre NATO-allierte, for eksempel britene, med konkrete eksempler på illojalitet fra norske ministre i London, egentlig stolt på den ganske likt konstituerte norske regjering i etterkrigstiden?

Det hittil utilgjengelige materiale gjør alene boken leseverdig. General Fleischers nasjonalfølelse, prinsipper og modighet, da landet trengte det, burde bli kjent blant alle nordmenn.

Har denne boken utløst alarmer i Ap. ved sin avdekning av svarte kapitler i dets historie? Dersom boken leder til åpenhet om Ap.s maktmisbruk i beste tranmælske tradisjoner, kan det kanskje lede til nye skremmende opplysninger. Norske journalister som ofte kritiserer totalitære tendenser i andre land, burde føle seg motivert til handling.

Det er viktig for den norske nasjonale stolthet og nasjonalfølelse satt i et moderne historisk perspektiv, at man gransker hva som foregikk i disse årene. Denne demokratiske prosess bør gjennomføres uten tilsløring fra Ap.s historikere og/eller overfladisk journalistikk . . .; denne viktige del av Norges historie bør bli sannferdig undersøkt og forstått. Først da kan det sies at general Fleischers død og selvoppofrelse ikke var forgjeves.

Mange takk, general Hovland.

BmOnline Norge