Lite stas å være ufrivillig
farløs
Jeg
har vokst opp med en sædcelle til far og kan fortelle lesber og eventyrlystne
at det ikke har vært noe stas. Man er og blir historieløs, og svar skyldig
når tema far kommer på bane, og det er ofte! Det er lettere å referere
til adopsjon eller død. Men en far uten navn! Jeg skal love
at det svir! Det kommer aldri til å bli kult. Det blir heller aldri
"vanlig".
Selv et ønsket og elsket barn har behov for foreldre av begge kjønn. Livet
selv har overbevist meg om at å leve med mor og far, gjør en moden for valg
man må ta som ung voksen, i kjærlighet til en av motsatt kjønn. Jeg
anser anonym sæddonasjon som et psykologisk eksperiment jeg aldri ville
utsette noen for.
Ingun Bøhn,
Oslo
- - - - - - - -
PS: På www.MorFarBarn.no finner du over 100 sitater fra Nina Karin Monsens bok, Kampen om ekteskapet og barnet + mye annet ressursstoff.
Her er noen få av sitatene fra Monsens bok:
* Politiske partier som gjør det mulig for homofile og single
heterofile å skaffe seg farløse barn, er totalitære på en hittil ny måte.
En slik politikk er en skam og degradering av det menneskelige. (...)
Våre politikere utnevner nå i realiteten alle kvinner som moralsk overlegne
i den grad at deres barn har nok med dem, og ikke trenger en far. (s.
11)
* Barnet er blitt en ting og en vare som ikke trenger far eller mor. Bare
det får mye kos og omsorg kan det klare seg hvor som helst i verden, hos
hvem som helst. (s. 121)
* Å forsyne noen med et farløst eller morløst
barn, er ikke en mulig human kompensasjon til noen gruppe i et demokratisk
samfunn.(s. 134)
* I intervjuer har noen barn som har vokst opp med mor og hennes kjæreste
blitt spurt om de ikke savner far. De har svart at det gjør de ikke, det
er bare fordommer hos den som spør, som plager dem. Men farløse (eller
morløse) barn bør ikke stilles slike spørsmål. For det første kan sårbarheten
være så stor at de må skjule den for enhver pris. For det andre vet de
faktisk ikke hva de blir spurt om. Når man aldri har hatt en far eller
en mor – eller en tante, onkel, besteforeldre, hva det nå måtte være –
kan man ikke uttale seg om mangelen. Manglende livserfaring er det ingen
av oss som kan si om er bedre eller verre. Det er en mangel, det er alt.
For det tredje kan ingen enkeltpersoner legitimere fremtidsdiskriminering
av andre. (s. 140)

* Konstruerte og adopterte barn fører ikke familier og slekter sammen,
unntatt følelsesmessig. Men det gjør også vennskap. Vennskapsrelasjoner
vil erstatte familiereleasjoner. Blodet erstattes av vann. I konstruerte
barns ansikt vil de voksne ikke lete etter likheter, men kreve takknemlighet
for alle tjenester og full enighet. De vil definere seg selv som noen
det er synd på, ikke barnet. Vi får et samfunn av nettverksbyggere. Det
nye ekteskapet forteller ikke noe om monogami, farskap eller slekters
gang, det forteller bare om voksne individers grenseløse grådighet og
narsissisme, om politikkens seier over religionen, naturen og samfunnet.
(s. 25-26)
ps:
Merk dere at dette prisen vi må betale etter å ha hatt "female
ved roret" i Norge, og værre skal det bli!!
Dette er OTTARS største ønske og seier, dessverre!
BmOnline
Bjørgulf Mortensen
Signer
gjesteboken
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder...
Design: Bjørgulf©Mortensen
Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse
til BMO.
Lov om opphavsrett
http://www.bmonline.no
E-post: bmonline at bmonline.no
|