BmOnline Norge

Spørsmål og svar, Hebreerne del 3

 

Det er alltid guttebarnet som er nevnt i Bibelen, og ærlig talt kan jeg ikke komme på et tilfelle i øyeblikket hvor det var nevnt at noen fikk en datter, men det heter;”…de fikk sønner og døtre.” Bibelen beretter bare om tre barn (nevnt ved navn) som ble født av Adam og Eva, og  det var Kain, Abel og Set. Men menneskeslekten ville ha dødd ut om det ikke hadde blitt født mennesker av hunnkjønnet utenom disse tre, som var menn. Etter at Eva døde, ville det således ikke ha vært noen mulighet for menneskeslekten å forplante seg videre uten at det også ble født pikebarn. Men fødsler av pikebarn er ikke opptegnet i Bibelen, derfor  har det nok helt sikkert vært født jenter likeså godt som gutter.

 

Den gamle forfatteren, Josephus, som er en av de eldste skribenter vi har (jødisk historiker 37-100), påstår at Adam og Eva hadde 70 barn., både sønner og døtre. Så kan dere legge merke til at den som stilte spørsmålet her, gjorde det på en meget glimrende måte; la dere merke til hvordan han siterte det? –”Da de fikk sine barn mens de var i Eden”; han sa ikke ”Edens Have”. Vedkommende visste om det, hvem det enn var som stilte det, for han sa: ”Da Adam og Eva fikk sine barn i Eden…” Det var ikke i Edens Have, fordi de var blitt drevet ut av den. Men de oppholdt seg fremdeles i Eden, fordi Edens Have lå på østsiden av Eden. Eden var en slags provins, som grenset mot Edens Have.  Men den eneste person som Kain kunne ha giftet seg med, var hans egen søster. Det var ingen annen mulighet, fordi der var bare èn mann og èn kvinne som de kunne ha nedstammet fra, derfor måtte de gifte seg med sin egen søster og bror. Men det var lovlig på den tid. Isak giftet seg jo med sin egen kusine, Rebekka, og det var forordnet av Gud. Sara var Abrahams søster, ikke på morssiden, men på farssiden. Abraham giftet seg med sin egen søster av blodet, ikke av samme mor, men av samme far.

 

Å gifte seg inn i familien var lovlig på den tid og helt i orden, for det var før menneskerasen var blitt så svak. Om noen nå i vår tid skulle ta sin egen søster til ekte, da ville de bare ha fått deformerte barn. Heller ikke søskenbarn eller tremenninger skulle få lov å gifte seg, fordi blodet og menneskerasen er blitt så svak.

 

Det eneste Kain kunne ha gjort, var å gifte seg med sin egen søster. Han fikk sin hustru, gikk til landet Nod og holdt seg til sin hustru, og fra dem nedstammet det smarte mennesker. Legg bare merke til at fra Kain stammet de som var smarte. Fra Set stammet rettferdighetens vintre. Det var der (i Eden og Nod) at de to brakte fram slektslinjene som vi hører til i dag. Dere kan bare legge merke til det – mens vi avslutter dette spørsmålet at Kains slektslinje fremdeles er til, og at Sets slektslinje likeså er til i dag. Begge disse slektslinjer er fortsatt med oss opp til i dag, vi ser at Kain og Sets slekter er hos oss i dag. Blodet blir stadig svakere, men denne slektslinjen fortsetter. Det var Kains barn som var de smarte menneskene før syndefloden; de var vitenskapsmenn, de var pedagoger og svært religiøse, men hele gruppen var forkastet; de var akkurat som sin far, Kain. Kain var en meget religiøs mann; han bygget et nydelig alter og en nydelig kirke og prøvde å få det til å se bedre ut enn den lille virksomheten som Set hadde. Visste dere det? Han pyntet alteret med blomster og lagde det vidunderlig og gjorde det pent. Han lagde en stor, svær, flott kirke fordi han trodde at han kunne finne velbehag hos Gud ved å gjøre det. Men Abel tok et lite lam, og dro det bort til alteret, la det på klippen og slaktet det. Hvis nå Gud, som er rettferdig, ikke hadde krevd noe annet enn oppriktighet, da var Kain like så alvorlig i sin tilbedelse av Gud som Abel.

De mente det like alvorlig begge to. De prøvde begge to å finne nåde hos Gud. Ingen av dem var vantroende. Begge to trodde absolutt på Jehova.

 

Dette gir oss noe å tenke på. Noen av dere som er her i kveld har jeg aldri sett før. Men du må være klar over og holde dette i tankene: uansett hvor religiøs du er, så har det ingenting med saken å gjøre. Du kan både bo i kirken og være aldri så oppriktig, men likevel kan du fremdeles være fortapt. Kanskje sier dere: ”Våre pastorer er flinkest, de har gått på seminar og de har fått den beste utdannelse. De er teologer, de kjenner til all teologi osv.; de er flinke og erfarne, og de er absolutt de beste vi kjenner til.”

Men de kan fremdeles være fortapte.

 

Kains slektslinje bestod bare av svært religiøse, berømte mennesker; de var vitenskapsmenn, leger, byggmestere, arbeidere og ellers flinke menn. Men hele denne linjen var forkastet, helt fra Kain og videre. På Abels side var dem verken byggmestere, pedagoger eller dyktige menn, men de var mer et mer eller mindre enkelt slag av fårehyrder og bønder som bare vandret i Ånden.

 

Bibelen sier: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer efter kjødet men efter Ånden.” (Rom 8,1. Eldre norsk Bibel)  Det åndelige mennesket har en åndelig sjel som aldri kan dø. Det kjødelige mennesket har en religiøs atmosfære omkring, rundt seg og ønsker å tilbe osv., men er allikevel kjødelig. De er ikke vantroende, men kjødelig troende, og det var denne typen som ble forkastet.

 

Så Kain dro til Nods land og giftet seg. Det står ikke noe om hvem Set giftet seg med, eller hvem de andre giftet seg med. Men det fine med det hele er at vi har svaret når det gjelder Kains giftermål: det fantes ikke noen annen han kunne ha giftet seg med enn sin egen søster. Det begynte med Eva, som betyr ”alle levendes mor”. Hun er alle levendes mor. Hun var mor til alle mennesker som har levd på jorden, og det er grunnen til navnet hennes: Eva, som betyr ”alle levendes mor.”  Spørsmålet var: ”Adam og Eva fikk barn i Eden. Fantes det andre mennesker, folk på jorden på den tid?” Nei!

For i 1. Mos. 4,16 står det at Kain bosatte seg i Nods land, og han holdt seg til sin hustru. Slik er det.

 

I 1. Mos. 1 skapte Gud mennesket i Sitt eget bilde, som var det som kalles teofania.

I 1. Mos. 2 skapte Gud mennesket av jordens mold, og det ble den skapningen slik som vi er nå.

 

I 1. Mos. 3 kom fallet, og da ble de drevet ut av Edens Have. Senere fikk deres barn også barn. Kain tok sin hustru og levde sammen med henne i Nods land, på yttersiden, fordi Gud hadde atskilt han fra fellesskapet med sin bror pga Abels død. Det var sin egen søster han hadde til hustru, og det er den eneste måten som jeg kan se at han ble gift på.

 

Nå håper jeg at mine fargede venner som er her vil unnskylde meg denne følgende bemerkning, fordi det er blitt hevdet noe om dem som absolutt ikke er riktig. Jeg var på en spasertur, og Herren ledet meg til et sted hvor de holdt på å diskutere hvor de fargede kom fra. De prøvde å få det til at Kain var blitt gift med et dyr, som var lik en ape, og at den fargede rasen nedstammet derfra. Men det er så absolutt feil. Gå bare aldri med på slikt. For det var ikke spørsmål om svart, hvitt eller annet, men helt til syndefloden fantes det bare èn menneskerase. Men etter syndefloden og Babeltårnet begynte de å spre seg; det var da de fikk sine farger osv. De kom dog alle fra samme treet. Det stemmer nøyaktig. Adam og Eva var far og mor til enhver levende menneskelig skapning som har vært på jorden. Sort, hvit, brun, gul eller hva for en farge du måtte ha, det er så absolutt i samsvar med hvor du bor.

 

Jeg tror at jeg kanskje skulle si det mens jeg snakker om det: Menneskene som er i disse raseskillene og lovene som blir satt opp, jeg synes at det er latterlig. Det gjør jeg virkelig. Hør her: Bare la disse menneskene få være i fred, de vet hva de vil. Det er Gud som skapte oss alle sammen. Vi føler oss lykkelige over den fargen vi har alle som èn. Han skapte oss slik Han ville at vi skulle være, og vi er alle, Hans barn. Det er helt feil å holde på slik som enkelte gjør, blande rasene. Hvis Gud ikke ville at vi skulle være slik vi er, så hadde Han ikke skapt oss slik. Den fargede mann vil ikke ”blandes bort.” Det er og blir feil. Den fargede mannen vil ikke bytte bort sin egen generasjon med noe annet. Den fargede mannen har ting som den hvite mangler og visa versa. Det var aldri Guds mening at de skulle være annerledes. Se her, den fargede mannen har egenskaper og anlegg som den hvite ikke har. Han er sorgløs og glad; hans innstilling er: ”Stol på Gud og la resten bare fare”, og han er like glad om han har lykken med seg eller ei. Jeg kunne ønske meg en god del av denne innstillingen i kveld, det er sant! Vel, han er slik, det er hans natur og de ønsker ikke å blande det med andre raser.

 

En viss dame fra Shreveport gav meg en av de beste kommentarer jeg noensinne har hørt; den kom inn i avisen: ”Jeg ønsker ikke at mine barn skal gå på de hvites skoler, fordi de ville ikke få den samme oppmerksomheten som når der er en farget lærer.” Det var en forstandig kvinne. Hun visste hva hun snakket om, for de (fargede) har en bedre utdannelse. Det er sant. Så jeg tror at folk gjør galt, hvor de opponerer imot fargede. Og det de pleier å si om Kain.  Nei,  fargen har ingenting med det å gjøre, men det har med ånden, som er på innsiden av deg å gjøre.

Kain holdt seg til sin hustru, som var hans søster, og tok henne med til Nod, og derfra kom de mektige jordens stammer, som var tilbedere og som hadde sine religioner. Stans bare et øyeblikk, min venn, og tenk på at det finnes titusen vis av folk i dag som absolutt er kirkefolk, som er oppriktige og som har viet seg til sin kirke, men som er like fortapt som Kain var. Se, det er Gud som gjør utvelgelsen, det er Gud som sorterer ut. Det er Gud som gir nåde; det er ikke ”leiren som kan si noe til pottemakeren” som lager potter. Det er pottemakeren som bestemmer, han gjør med leiren som han vil.

Gud gjør nøyaktig som Han vil. Det er ikke vår sak.

 

Et annet spørsmål: Hvis Gud i 2. Pet. 2,4, ikke sparte englene, men kastet dem i avgrunnen, hvorfor preket Kristus da for åndene som ble holdt i fengsel i 1. Pet. 3, 19?

 

Vi leser 2. Pet. 2,4:

For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom;”

 

Så skal vi se på 1. Pet. 3; la oss begynne med vers 18:

”For også Kristus led èn gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, Han som led døden i kjødet, men blev levende gjort i Ånden, og i denne gikk Han bort og preket for åndene som var i fengsel, de som fordums hadde vært gjenstridige.”

 

Min gode venn, hvis du leser neste vers, så kommer forklaringen:

 

”den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken nogen få – åtte sjeler blev frelst ved vann.” I 2. Pet. 2,4 kan vi merke oss at ordet ”engel” er skrevet med liten e, og her i 1. Pet. 3,19 står det; ”ved hvilken Han også gikk bort og forkynte for de åndene som var i fengsel, de som tidligere var ulydige den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager” Det er samme ’engelen’. De var menn, budbærere, predikanter: ”… ikke sparte englene”. Visste dere at ordet ’engel’,  kommer fra ”budbærer”? Så absolutt. Dere husker kanskje at vi gikk gjennom det for noen uker siden, dette med ’engler’? I Åpenbaringsboken står det: ”Og skriv til engelen for menigheten i Sardes”, og: ”engelen for menigheten i Efesus”, osv. Vi undersøkte ordet ’engel’ i leksikonet, og vi fant ut at det betydde ”budbærer”. Det kan være en budbærer på jorden, en overnaturlig budbærer. ”For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i fengsel til dom.” Se nå igjen på 1. Pet. 3,19 og legg merke til hvordan det står her:

 

”ved hvilken Han også gikk bort og forkynte for de åndene som var i fengsel, de som tidligere var ulydige den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager,”

 

Se, de var budbærerne for den tid.

 

”mens arken ble bygd, i den ble noen få, det vil si, åtte sjeler, frelst ved vann.”

 

Legg merke til dette, disse vesener var i Himmelen; i Åpenb. 12 blir det gitt et bilde på kvinnen som var kledd i solen og med månen under sine føtter. Og den ildrøde dragen stod foran kvinnen for å sluke hennes barn når hun hadde født, og den dro tredjedelen av Himmelens stjerner med seg med sin stjert, og kastet dem på jorden. Dette vil dog ikke si at Satan har en lang hale som han slo rundt menneskene, men det var det som han fortalte dem, og dro tredjedelen av Himmelens stjerner med seg. Disse stjerner var Abrahams ætt. Gud sa til Abraham: ”Se opp til himmelen, og se om du kan telle stjernene.” –Det kan jeg ikke. ”–Heller ikke kan du telle din ætt,” svarte Gud.

Stjernene.

Hvem er denne strålende Morgenstjernen? Det er Jesus fra Nasaret, den mest strålende som noen gang har bodd i menneskekjøtt. Han er den strålende Morgenstjernen, og Han er Abrahams Ætt som kom gjennom Isak. Vi som er døde i Kristus er blitt av Abrahams Ætt og arvinger etter løftet (Gal. 3, 29). Himmelens stjerner representerer altså menneskers ånder. Da den ildrøde dragen, den romerske forfølgelsen, tok den tredjedelen av stjernene og kastet dem ned; det var da Herren Jesus ble korsfestet, da de forkastet Ham og kastet Ham ut og ikke ville ha noe med Ham å gjøre. Det var denne tredjedelen av engle-stjernene, englevesener.

 

Inni ditt vesen er det en ånd, et annet menneske. På yttersiden er du et menneske, og på innsiden er du et annet menneske. Det som bor på innsiden av deg er det overnaturlige, og yttersiden er det naturlige mennesket. Hvis du er ledet av Ånden, av Gud, da er du blitt en Guds budbærer, eller en engel. Guds ”budbærer” eller Guds ”engel” er samme ordet, det kan ikke adskilles.

 

Men hvem har den største autoritet, en engel fra Himmelen eller en engel på talerstolen? Det er den som er på talerstolen. Paulus sa: ”..om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det vi har forkynt eder, han være forbannet.” Etter dette står engelen som er salvet med den Hellige Ånd og Ordet nærmest Gud.  ”Mig er gitt all makt på himmelen og på jorden”, og ”Jeg skal være med eder”, og : ”Det som du binder på jorden, skal være bundet i Himmelen; det du løser på jorden, skal være løst i Himmelen.”

 

Å, om bare den store hellige Menighet kunne forstå at den har makt til å gjøre disse tingene. Men det finnes så mye tvil og frykt og skjelving og så mye undring: ”Om det kan skje?” Så lenge som D E T T E eksisterer og skjer, så kan ikke Menigheten holde seg stående, eller fungere etter Herrens vilje. Men når all frykt er borte og den Hellige Ånd har overtatt den totale kontrollen over Menigheten, så vil den få Herrens kraft. Da har de troende fått Himmelens eiendom bak seg og de er blitt Tronens ambassadører. Så avgjort. En Kristi ambassadør har autoriteten, og alt som Kristus eier, hører denne ambassadør til. Han sa: ”Gå ut i all verden; dere er Mine vitner etter at den Hellige Ånd er kommet over dere.”

 

Hva er et vitne? Det er en ambassadør, som er kommet for å bevitne noe. Alle Himmelens makter er i deres hender! Hvorfor sitter vi stille? Menigheten er ufruktbar, og vi sitter sløve. Det er fordi vi ikke er oppmerksomme på disse tingene.

 

Men sjelene som var holdt i fengsel, som ikke ville omvende seg, var ikke englevesener som var blitt sendt ned i form av engler, men de var åndene til de englevesener som falt før jorden ble grunnfestet, helt tilbake i tiden da striden sto på i Himmelen den gang da Mikael stred mot Lucifer (”strålende stjerne” -Esaias 14, 12), og da han (Satan) ble kastet ut sammen med alle sine barn. Alle englene som han hadde forført, kom ned til jorden og ble underkastet til å bli mennesker. Da var det at ”Guds sønner så at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til.” De er Guds sønner. Enhver mann som er født på denne jorden, er en Guds sønn, uansett om han er en synder eller hva han så er. Han er skapt i Guds bilde, til Guds pris. Slik er han skapt. Men Gud visste i begynnelsen før Han skapte jorden, hvem som ville ta imot Ham og hvem som ikke ville ta imot Ham. Derfor visste Herren ved Sin forutvitenhet om hvem som ble og hvem som ikke ble frelst, fordi Han visste hva slags Ånd enhver kom til å få.

 

Tror ikke dere at disse åndene vet hva tilbedelse er- de som kom fra Guds Trone og som stod foran Guds Trone, som var i Guds nærhet i millioner av ”aieoner” før verdens begynnelse? De kommer ned og tar bolig i mennesker, og de tilber Gud. Så absolutt, de tilber Gud og de har kunnskap om Gud og disse er alltid de som er smarte, gløgge og utdannede. Men Gud forkastet dem helt fra begynnelsen. Så venner, derfor har kirkemedlemskap, teologisk kunnskap eller slikt ingenting med det å gjøre. Det må være Jesu Kristi Blod og den nye fødselen som binder deg til Ham i èn person. Vær så god.  I begynnelsen var mannen og kvinnen skapt i èn, ikke to. De var skapt til ett. De var adskilt ved at en av i kjøtt og den andre i teofania. For å bevise dette for dere: Da Gud skulle til å skape kvinnen, tok Han ikke noe av jordens mold som Han gjorde da Han skapte mannen. Men Han tok et ribben fra Adams side og hun ble et biprodukt av mannen, fordi hun er en del av ham. Fikk dere tak i det?

 

Det er slik det er med disse englene. Og Gud og den ånd som holder seg til Gud, er èn Ånd. Dette er riktig. Guds Ånd som er inni Menigheten, er den Ånd som kom fra Himmelen, som Gud kjente før jorden ble grunnfestet, og som forkastet løgnen fra djevelen. Men denne ånd måtte ”ta på seg” et legeme av kjøtt for å bli testet. Den måtte komme i kjøtt på samme måten som alle andre gjorde, og de kom alle under akkurat det samme åket. Men Gud visste fra begynnelsen av hvilken ånd som ville og hvilken som ikke ville (holde seg til Ham). Djevelen er så klok at han ville ha forført til og med de utvalgte om det hadde vært mulig.

 

Disse ånder, disse engler, som forkynte, var i fengsel; de var budbærere her på jorden. De syndet, og den eneste måten de kunne synde på var ved ikke å tro. De hadde sine egne religioner, de ville ikke tro Noahs budskap, og de ville ikke tro Enoks budskap. De forkastet budskapet deres og ble dømt. Det sier Bibelen. Enok profeterte for dem og sa: ”Se Herren kommer med sine mange tusen hellige..” (Jud. 14). De profeterte for dem, og Noah bygget en ark, og da sa de: ”Han er en fanatiker. Det finnes ikke noe ’regn som skal komme’.”

 

Det gikk 120 år, og Noah hadde en religion som inneholdt frelse. Det ble laget en vei til redning, men de var fornøyd med det slik som de hadde det. Det er på samme måten som i dag: menneskene er tilfreds i sin tilstand. Men det finnes en vei til redning, og denne veien er gjennom Jesus Kristus. Det er den samme ætten, de samme ånder. De var så absolutt religiøse, svært religiøse, men de gikk glipp av paktens løfte. Det er likedan i dag. Menneskene går til kirken og slutter seg til store kirker og prøver å være den mest populære personen i byen. Når de vil slutte seg til en kirke, går de til den største i byen, den som har best anseelse. Hvor langt borte de er fra å høre kallet!

 

Den eneste måten du i det hele tatt kan kjenne Jesus Kristus på, er ved åndelig åpenbaring, og ikke ved teologi og hvor mye du studerer i Bibelen. Enten du er tilhenger av Christian Science, Metodistkirken, Jehovas Vitner, eller hva du enn er tilhenger av, det er det samme; du kan ALDRI kjenne Ham bare ved Ordet. Men det er Guds Ånd som åpenbarer Ham for deg. Det er en åndelig åpenbaring.

Da Adam og Eva ble drevet ut av Edens have, kom Kain med god teologi. Han sa: "Gud vet sikkert at jeg gjør dette ut fra mitt hjertes beste innstilling. Jeg vil bygge et fint alter og ha blomster og frukter på det og det skal bli så pent. Da har jeg helt sikkert forherliget meg i Guds øyne, og da vil Han forstå at jeg er oppriktig i mitt hjerte." Når det gjaldt Ordet, var han korrekt. Gud ønsket tilbedelse, og det drev han på med. Han laget et vidunderlig sted hvor han kunne tilbe; en stor fin katedral- som de kaller det i dag. Han gjorde det riktig, han bygde det rett. Han hadde et alter der, han var ikke noen vantroende.

 

Men Abel.. (brakte et offer) ved Guds Ord. Det var ikke skrevet noen Bibel på den tid, men Gud åpenbarte for ham at det ikke var frukt som førte oss ut av Edens Have, at det ikke var epler Adam og Eva spiste den dagen. Men at det så absolutt var det sexuelle som var årsaken til at de ble adskilt og delt; og fordi Abel visste at de var blitt skjemt i Adams blod gjennom slangens blod - som det begynte med- tok han ved en guddommelig åpenbaring et lam og ofret det, og Gud sa: "Det er helt riktig!"