BmOnline Norge

Les mer om :

  • krigen

    Norges grunnlov:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Folkeaksjonen mot Eu- m.

     

  • Diskusjons- forum.

  • Send din e-post til BmOnline om meninger i innv.politikken.
  • Alle henvendelser blir behandlet seriøst. Du kan selv velge om du vil være anonym. Saklig kritikk kommer på trykk.
  • Hovedsiden

    Regjeringen bidrar selv til riksrett

    Statsministeren lyver

    Utlendingeloven

    A.Struksnes, do you belive in GOD? Tror du på GUD?

    Synnøve F Taftø

    Krigshistorie

    Read grandys sad story
    UDI asyl

    Google debatt

    Aftenposten

    Agderavisen
    Norge i dag
    KSN
    VOL nettavis
    Avisa Dagen

    Sjekk IP-en din


    Fotosafari


    KRIPOS
    Narkotika
    Narkopetter
    Operasjon Advent
    Erik tok overdose

    Trontalen KP


    nrK lisensen
    Kjøp Piratkort
    Tantec

    Mobbing på jobben, Bondevik?

    Grunnleggende
    lærersetning
    i politikken

    Korrupte EU

    Senterpartiet A E Lahnsetin


    SoS R og Quisling

    Erna Solberg H tre forslag til endring i Grunnlovens §93

    F-PROT virus

    Trial versj F-prot 30 dg.

    Virusbeskytter

    Innvandrere får alt dem trenger, det gjør ikke Ola og Kari.

    Kjøp deg radarvarsler og politiradio, ikke la staten stjele fra deg.


    Erik Knoll



    Klikk på maja.

    For mange i UP
    leker politi


    Æresdrap

    Drammen SV

    Helsekøene

    If I saw you in heaven

    SYNET i Stavanger 1916

    Full støtte fra politiet

    SS-massakrer

    Sluttangrep på Grunnloven

    Underets tid er ikke forbi i Norges Bank

    Krim i Norge

     

  • ILO Konvensjonen


    ILO-konvensjon nr. 169
    om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

    Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse,
    som er sammenkalt i Genève av Det internasjonale arbeidsbyråets styre, og som trådte sammen til sin 76. sesjon den 7. juni 1989, og
    som merker seg de internasjonale standarder i ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater, og

    som minner om innholdet i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og de mange internasjonale instrumenter mot diskriminering, og

    som anser at den utvikling som har funnet sted innen folkeretten siden 1957, såvel som den endrede situasjonen for urfolk og stammefolk verden over, tilsier at det på dette området bør vedtas nye internasjonale standarder, med sikte på å fjerne assimileringsorienteringen i de tidligere standardene, og

    som anerkjenner disse folks streben etter å utøve kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, og om å bevare og utvikle sin identitet, sitt språk, og sin religion innenfor rammen av de stater de lever i, og

    som merker seg at disse folk i mange deler av verden ikke er i stand til å nyte godt av sine grunnleggende menneskerettigheter i samme grad som den øvrige befolkning i de stater de lever i, og at deres rettsorden, verdier, sedvaner og synsmåter ofte er blitt undergravd, og

    som gjør oppmerksom på at urfolk og stammefolk på en særlig måte bidrar til kulturelt mangfold, og til sosiale og økologisk harmoniske forhold for menneskeheten, og til internasjonalt samarbeid og forståelse, og

    som merker seg at de følgende bestemmelsene er utarbeidet i samarbeid med De forente nasjoner, FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det interamerikanske indianske institutt, som alle har bidratt på hensiktsmessig nivå og innenfor sine respektive områder, og at det er foreslått å videreføre dette samarbeidet for å fremme og sikre gjennomføringen av disse bestemmelsene, og

    som har besluttet å vedta visse forslag om delvis revisjon av ILO-konvensjon nr. 107 (1957), som står som punkt 4 på konferansens dagsorden for denne sesjonen, og

    som har vedtatt at disse forslagene skal ha form av en internasjonal konvensjon som reviderer ILO-konvensjon nr. 107 (1957) om urbefolkninger og andre folkegrupper som lever under stammeforhold i uavhengige stater;

    vedtar i dag, den 27. juni 1989, følgende konvensjon, som skal betegnes som Konvensjonen om urfolk og stammefolk (1989):


    DEL I. ALMINNELIGE RETNINGSLINJER

    Artikkel 1

    1. Denne konvensjonen gjelder for:
    a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;
    b) folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

    2. Egen identifisering som urfolk eller stammefolk skal være et grunnleggende kriterium for å bestemme hvilke grupper bestemmelsene i denne konvensjonen skal gjelde for.

    3. Bruken av begrepet «folk» i denne konvensjonen skal ikke oppfattes som å ha noen innvirkning på de rettigheter som forøvrig kan knyttes til begrepet i folkeretten.

    Artikkel 2

    1. Regjeringene skal ha ansvaret for utvikling av, med deltakelse av vedkommende folk, samordnede og systematiske tiltak for å verne disse folks rettigheter og for å garantere at deres integritet blir respektert.

    2. Slike tiltak skal omfatte virkemidler for å:
    a) sikre at medlemmer av disse folk nyter godt av de samme rettigheter og muligheter som nasjonale lover og forskrifter sikrer for andre medlemmer av befolkningen, på lik linje med disse;
    b) fremme full virkeliggjøring av disse folks sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet, skikker og tradisjoner og for deres institusjoner;
    c) bistå medlemmene av vedkommende folk med å fjerne eventuelle sosio økonomiske ulikheter mellom urfolk og øvrige medlemmer av nasjonalsamfunnet, på en måte som er i samsvar med deres ønskemål og livsform.

    Artikkel 3

    1. Urfolk og stammefolk skal fullt ut nyte godt av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, uten hinder eller diskriminering. Bestemmelsene i denne konvensjon skal anvendes uten diskriminering for kvinner og menn tilhørende disse folk.

    2. Det skal ikke brukes noen form for makt eller tvang som er i strid med vedkommende folks menneskerettigheter og grunnleggende friheter, herunder rettighetene i denne konvensjon.

    Artikkel 4

    1. Det skal treffes særlige tiltak for å sikre, på en hensiktmessig måte, enkeltpersoner fra vedkommende folk og deres institusjoner, eiendom, arbeid, kultur og miljø.

    2. Slike særlige tiltak skal ikke være i strid med ønsker som vedkommende folk har uttrykt på fritt grunnlag.

    3. Alminnelige statsborgerlige rettigheter skal nytes uten diskriminering, og skal ikke begrenses av slike særlige tiltak.

    Artikkel 5

    Ved anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjonen skal:

    a) disse folks sosiale, kulturelle, religiøse og åndelige verdier og skikker anerkjennes og vernes, og det skal tas tilbørlig hensyn til de typer av problemer de møter, både som gruppe og som enkeltpersoner;
    b) integriteten til disse folks sosiale, kulturelle, religiøse og åndelige verdier, skikker og institusjoner skal respekteres;
    c) det treffes tiltak som tar sikte på å begrense problemer som disse folk får i forhold til endringer i levekår og arbeidsforhold, med deltakelse av og i samarbeid med berørte folk.

    Artikkel 6

    1. Ved anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjonen, skal regjeringene:
    a) konsultere vedkommende folk, ved hensiktsmessige prosedyrer og spesielt gjennom deres representative institusjoner, når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem;
    b) etablere virkemidler for at disse folk fritt kan delta, minst i samme utstrekning som andre deler av befolkningen, på alle beslutningsnivåer i folkevalgte, administrative og andre organer med ansvar for politikk og programmer som angår dem;
    c) etablere virkemidler for full utvikling av disse folks egne institusjoner og initiativer, og når det er aktuelt, skaffe nødvendige ressurser for dette formål.

    2. Konsultasjoner som finner sted ved anvendelse av denne konvensjon, skal foregå i god tro, i former som er tilpasset forholdene, og med målsetting om å oppnå enighet om eller samtykke til de foreslåtte tiltakene.

    Artikkel 7

    1. Vedkommende folk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen i den grad den angår deres liv, tro, institusjoner, åndelige velvære og de landområder de lever i eller bruker på annen måte, og til så langt som mulig å utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. I tillegg skal de delta i utforming, gjennomføring og evaluering av nasjonale og regionale utviklingsplaner og  programmer som kan få direkte betydning for dem.

    2. Forbedring av levekår, arbeidsforhold og standarder for helse og utdanning for vedkommende folk skal foregå med deltakelse av og i samarbeid med dem, og skal prioriteres i planer for den allmenne økonomiske utvikling av de områder der de bor. Spesielle utviklingsprosjekter for disse områdene skal også legges opp slik at de fremmer slike forbedringer.

    3. I samarbeid med vedkommende folk skal regjeringene sikre at det blir gjennomført studier, når dette er relevant, for å vurdere de sosiale, åndelige, kulturelle og miljømessige virkninger for dem av planlagt utviklingsvirksomhet. Resultatet av disse undersøkelser skal anses som grunnleggende kriterier for gjennomføringen av slik virksomhet.

    4. Regjeringene skal, i samarbeid med vedkommende folk, treffe tiltak for å verne og bevare miljøet i de territorier der de bor.

    Artikkel 8

    1. Ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor vedkommende folk, skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner eller sedvanerett.

    2. Disse folk skal ha rett til å beholde sine egne sedvaner og institusjoner når disse ikke strider mot grunnleggende rettigheter fastlagt i nasjonal rettsorden og mot internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. Når det er nødvendig, skal det etableres prosedyrer for å løse konflikter som kan oppstå ved gjennomføringen av dette prinsippet.

    3. Anvendelse av punktene 1 og 2 i denne artikkel skal ikke være til hinder for at medlemmer av disse folk utøver de rettigheter som enhver borger har, og for at de påtar seg tilsvarende plikter.

    Artikkel 9

    1. I den grad de er forenelige med nasjonal rettsorden og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, skal metoder som etter sedvane praktiseres av vedkommende folk ved forfølgelse av overtredelser begått av deres egne, respekteres.

    2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og domstoler behandler slike saker.

    Artikkel 10

    1. Når det fastsettes straff med hjemmel i alminnelig lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

    2. Fortrinnsvis skal andre straffereaksjoner enn fengsling benyttes.

    Artikkel 11

    Det skal være forbudt og straffbart etter loven å pålegge medlemmer av vedkommende folk tvungen personlig tjeneste i noen form, betalt eller ubetalt, unntatt i tilfeller der slik tjenesteplikt er lovfestet for alle borgere.

    Artikkel 12

    Vedkommende folk skal sikres mot at deres rettigheter krenkes, og skal ha mulighet til å reise sak for domstolene, enten som enkeltpersoner eller gjennom sine representative organer, for å sikre effektivt vern av disse rettigheter. Det skal treffes tiltak for å sikre at medlemmer av disse folk både selv kan forstå og bli forstått ved rettsprosesser, om nødvendig ved hjelp av tolk eller på annen effektiv måte.

    I dag har Finland iverksatt denne Konvensjonen, skjønt den ikke har samme effekt som i Norge, jfr å få landeiendommer til eie i Finland, som samene har i Finnmark. Så vil tiden vise om Sverige bryr seg mer om muslimene enn samene i Sverige, jfr Staten Palestina de nylig har funnet opp? Som er en total avsporing i Midtøsten konflikten.



    BmOnline

    Bjørgulf Mortensen

    Signer gjesteboken


    Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

    Design: Bjørgulf©Mortensen
    Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse til BMO.

    Lov om opphavsrett
    http://www.bmonline.no
    06.11-2014

     

    E-post: bmonline at bmonline.no