BmOnline Norge kristendom

Brevet til Hebreerne, Tale av William Branham 1. sept 1957
Kapittel 3.

Israel bodde der nede i Egypten, men de var ikke egyptere. Det var en skam for en egypter å legge sin hånd på et får, og israelittene var fårehyrder. Hvor dette må ha virket på Moses, han var jo selv en gang en slik verdig egypter. La dere merke til hva Farao sa til Josef? "Det er en vederstyggelighet; - dere er fårehyrder". Og en egypter kunne ikke engang komme i berøring med en fåregjeter. De var et annet folk.

Det er på samme måten med en kristen i dag. Når han er født på ny, da kan han ikke lenger være med i selskaper hvor folk drikker og forteller dårlige vitser, hvor det er nakne kvinner, osv.; det er smussig for ham, det er skittent. Priset være Herren, vi er pilgrimer her nede, vi er fremmede. Ånden har vendt seg ifra dette og vi speider etter en Stad hvor kvinner ikke går i shorts. Vi speider etter en Stad hvor de ikke har øl-kneiper. Vi speider etter en Stad hvor rettferdigheten bor. Vi er pilgrimer.

Gud kom ned i en stor ildsøyle, som en strålekrans, som senket seg ned over en busk, og Han begynte å åpenbare Seg for Moses. Dere kjenner til det, vi nevnte det i en av leksene her en kveld, hvordan det var da Jesus var her nede på jorden. Han sa:"Før Moses blev til ER JEG" (Joh. 5,58). Det var Jesus som var i den brennende busken, i Ildstøtten.

Det er Jesus i dag, på samme måten. Han åpenbarte Seg i en Ildstøtte, og Moses opplevde det. Han gikk ned til Egypt, og der forkynte han Evangeliet - Det Glade Budskap og tegn og under fulgte med ham. Fikk dere tak i dette? Det er det samme i dag. Ikke bare det, men da hebreerne kom ut av Egypt- de vandret i Lyset- da de ble ledet ved den samme Ildstøtten. Og Bibelen sier at vi ikke skal forbitre Gud. Pass på her, la meg lese dette:

"Når det sies: I dag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter..."-Det er Hans røst som taler til ditt hjerte - "som ved forbitrelsen, hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham?"

Hvor mange her kjenner til at israelittene forbitret Gud ved deres vantro? De knurret. Gud kom ned til dem og ... Da Han fikk (dem)ut, kom de med engang i vanskeligheter. Og Ildstøtten var over dem. Jeg vet ikke om de alle så Ildstøtten eller ei. Moses så den i alle fall; den svevde over dem, og de fulgte den. La oss si at de ikke så den; jeg vet ikke om de gjorde det. Den gikk foran dem; Bibelen sier at den var der.

Da Moses ledet "Guds folk" Israels barn- fra Egypt til det forgjettede land, var Moses den som så "Lyset" foran som ledet dem. Moses var gitt å se dette Lyset, slik ledet Herren sitt folk bort ifra Egypt og inn til det lovede land. Bibelen sier at Stjernen gikk foran de vise menn. Dette Lyset er Ildstøtten, den samme Ildstøtten, "Stjernen" som vismennene ble ledet av- til Jesu krybbe.
Det var Gud som ledet de på veien. Men det var bare vismennene gitt å se Stjernen, (Lyset). Da Moses ledet Israels barn, så var det meningen at de skulle følge Moses. De kunne se Moses og Moses så Lyset. Der gikk alle de som trodde, og da de gikk ut av Egypt, kom de til det Røde Hav.

Etter at de begav seg på vei ut av Egypt, skjedde det ikke flere tegn og mirakler så lenge de fremdeles var i landet. Men da de kom ut av landet- de var omvendt og brakt ut- ble det ikke lenge før de fikk vanskeligheter på reisen.

Gud liker å få deg ut i vanskeligheter. Han liker å lage vanskeligheter, for å se hvordan du vil ta det.

Han lot dem marsjere rett til stedet ved det Røde Hav hvor Han sendte Farao etter dem. Ser dere hvordan Gud liker å gjøre tingene? Han liker å vise fram Sin makt og Sin kjærlighet. Han er Gud, og Han liker rett og slett å vise deg hvem Han er. Amen!

Men vanskeligheten i dag er at folk sier:"Å, de dager er forbi". Men hvordan kan Gud vise Seg når du er blitt undervist slik? Han liker å bevise hvem Han er.

Her kom Israels barn; de vandret i Lyset mens Moses vandret, dro foran dem. Og her dro de: "Kom igjen, dette er veien; Gud kaller, vi går ut til det lovede landet, å halleluja!" Og her gikk de alle sammen; de ropte og hoppet og de hadde det storartet.

Men etter en stund så de seg bak og sa: "Hei, hva er det for en støvsky?" En av dem klatret opp på en bakketopp og sa: "Akk og ve, det er Arme`en til Farao". Gud sa:"Hva er dere så redde for? Trodde dere ikke det Jeg gjorde i Egypt? Hvorfor er dere så urolige? Hvorfor gjør dere Meg vred?"

Da de kom dit ned, gikk Moses ut og i forbønn; Gud åpnet ganske enkelt det Røde Hav, de gikk over og fienden ble lukket inn. Slik gjør Gud det.

Bli ikke forskrekket. Bli ikke opphisset; bli ikke forvirret. Du irriterer Gud.

Hva gjorde Han deretter? Det så jo ut for at de nå kunne si: "Vi hadde en stor prøvelse, men Gud skje takk, vi er kommet gjennom den. Vi er ferdig med den. Vi er nå på vei til det lovede land!" Så ledet Gud dem rett ut i ørkenen hvor det ikke fantes vann! Kan dere forestille dere noe slikt? Gud var med Sitt helligede folk, og så ledet Han dem rett i den fellen (ved det Røde Hav), og når Han fikk dem ut av den, ledet Han dem rett ut hit hvor det ikke var vann! Han kunne jo uten videre ha laget en elv langs hele veien de skulle gå, om Han hadde ønsket det. Han kunne ha fått ethvert fjell til å fryde seg og sprute vann femti fot høyt i luften om Han hadde villet det. Men hvis han hadde gjort det, da ville det ha vært for enkelt!

Priset være Herrens navn.

Hvorfor lot Gud "dette" skje, broder Branham? Hvorfor gjorde Gud...?

Gud gjør det. Punktum. La Ham være; bare fortsett, det er Guds sak.

"De rettferdiges fotspor er ledet av Herren". (Eng. bibelovers. av Salm. 37.23). Så hva har det å si?

-Jeg mistet alle pengene mine, broder Branham? Bare pris Gud allikevel.

-Jeg gjorde slik og slik, og så kom stormen og raserte huset mitt.

Gud være lovet. Herren gir, Herren tar, Herrens navn være lovet. Bare fortsett, og gå videre; det virker alt sammen til Guds ære. Gud vet hva Han gjør.

Noen gjennom vann, noen gjennom floden; noen gjennom dype prøvelser, men alle gjennom Blodet.

Det er veien som Han leder oss. Jeg føler det slik at jeg helst ville stanse her og begynne å juble høyt!

Det er på denne måten Han leder Sine kjære barn. Å, kan dere merke det? Jeg er ingen psykolog, men kan dere akkurat nå merke denne herlige Ånden som hele dette lokalet bader i nå? Hva om øynene deres kunne bli åpnet nå, slik at dere kunne se hva som står rundt langsmed veggene her, og opp og ned gangene?

Denne gutten som var hos Elisa var så (åndelig) blind som det gikk an å bli, da han en morgen sa: "Se alle syrerne der borte!"

-Men de som er med oss er flere.
-Jeg ser ingen.
-Herre, åpne opp øynene til denne gutten. Han så seg omkring og forbi denne gamle profeten- fjellene stod i brann; han så glødende hester, glødende vogner. Han ble overbevist da!
Elisa sa: "Vi går og slår dem med blindhet." Syrernes syn var så fullkomment som det alltid hadde vært, men de var (likevel) for blinde til at de kunne se ham.
Han sa: "Leter dere etter Elisa?"
-Ja.
-Kom igjen, jeg skal vise dere hvor han er.
Det var han som ledet dem, men det visste de ikke.

Slik er det i dag. Kristus er her. Den Hellige Ånd er her og gjør det samme som den alltid har gjort, og vi er for blinde til å se det.
-Nei jeg vet ikke hva jeg skal si om dette...(Budskapet); forstanderen vår sier.... Stakkars folk!
Ser dere hva jeg mener? De er for blinde til å se det. De kjenner ikke til det.

Så kom israelitterne til ørkenen Sin. Der fantes det ikke vann. - Gud hadde gjort alt ferdig. -De fant en liten vannpytt, og da sa de: "Her er det." Men så kunne de ikke drikke det, det var forferdelig, det var værre enn hundre prosent svovelsyre. Akkurat som råtne egg. "Det er forferdelig", sa de. Det var gift.
Gud sa: "Hvorfor vekker dere Min harme? Når Jeg gjorde disse undrene før, skulle da ikke Jeg kunne gjøre noe med denne situasjonen?"

Hvis Gud har friet deg ut av e`tt sykdomsanfall, skulle Han ikke kunne få deg ut av et annet? Pris skje Gud.

Som vi kan "se" hele veien, Herren gjorde det ene under etter det andre, men de kunne ikke tro det de så.

Slik er det også i dag. Herren er den samme i dag- som den gang. Gud er det samme. Ingen ting er forvitret i Guds Lov til oss.

Pris skje Gud, Han har fått meg ut fra synden, Han kan også ta meg ut av graven! Han er Gud, så det er det samme for Ham.

Bare fortsett og hold dine øyne på Ham!

Han sa: "Når Jeg demmet opp det Røde Hav ´der borte`, og druknet alle de egypterne, skulle da ikke Jeg kunne gjøre noe med drikkevannet? Hvorfor gjør dere Meg harm? Å deres vantro! Dere frister Meg til vrede ved deres vantro."

Ordet som er brukt her, `synd`, å vekke harme, er fordi de ikke trodde. Det var grunnen til at de syndet. Det var ikke det at det at de gikk ut og spilte om penger og slikt; at de gikk ut med en annen manns hustru, eller at de gikk rundt og fortalte løgner. Det gjorde de ikke. Men disse ting er heller ikke synd i sin opprinnelse. Å leve i utroskap er ikke synd, å røke, tygge tobakk, å drikke, spille, banne, sverge osv., er ikke synd. Det er vantroens egenskaper. Du gjør det fordi du er en vantroende, men hvis du er en troende, da gjør du ikke disse ting. Derfor sa Jesus:"Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Ikke: `som sier at han tror`, men en virkelig troende. Ikke:`den som hører Mitt Ord og jubler`; ikke:`den som hører Mitt Ord og taler i tunger`; `ikke den som hører Mitt Ord og har blod i sin hånd`, eller: `i sitt ansikt`, eller hva det kan være. Slik er ikke Ordet. Men den som hører Mitt Ord og tror Ham som har sendt Meg, han har Evig Liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til Livet. (Joh. 5,24).

Her har dere- kjære venner lest om Hans frelse og gjerning for at vi skal få Evig Liv, og dere har lest Hans Ord om synd- og hva synd er.

Jeg har her gjengitt litt av den "åndelige blindhet" som i dag råder i verden. Amen.

Referanser fra skriften v/W. Branham.

BmOnline

William Branham er Guds egen kjære endetidsprofet. Han er nevnt bakerst i DGT Malakias 456.

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

Lov om opphavsrett
http://bmonline.no