Gud skapte mennesket i sitt eget billede, som et åndelig menneske.  Dernest ga han det fem sanser, så det kunne få kontakt med den jordiske sfære. Det har intet med Gud å gjøre, de er skapt med jordiske formål for øyet. Men menneskets ånd har og en sans, og den heter tro. Ved tro kommer mennesket i kontakt med sin Skaper. Slik legemets sanser oppfatter de jordiske ting, slik oppfatter min ånd det himmelske. Min følelsessans er en realitet idet jeg berører denne mannen. På samme måte er synsevnen og de andre sansene en realitet for meg. Men troen er mer enn virkeligheten for min ånd. Tro er virkeliggjørelse av det en håper på, og en fast overbevisning om ting en ikke ser.  Hvis nå ikke noe menneske hadde kunnet se før, og så plutselig fikk et syn, ville vi så ikke mene at det var noe underlig med det mennesket når det begynte å fortelle om at det kunne se faste gjenstander og det klare solskinn? Hvis vi bare hadde fire sanser, ville vi mene at mannen var gal. Men for mannen, ville det være en realitet. Slik er det også med troen. Kan dere si meg om denne skjorten er hvit?  Hvor mange tror at den er hvit? Det beviser at dere kan se. Hvis nå troen sier at dere skal bli helbredet, og den er like virkelig for dere som synet deres, som sier at skjorten er hvit, da blir dere helbredet.  Troen erklærer det.

La oss et øyeblikk vende oss til teksten vår. Simeon var en
gammel mann som bodde i Jerusalem. En dag fikk han et løfte av den Hellige Ånd om at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Han gikk omkring og sa til alle: «Jeg skal ikke d0 f0r jeg har sett Kristus.» Folk mente sikkert at han var underlig. Kanskje sa de og: «David og alle profetene forventet å få se Kristus. Og legg nå merke til denne mannen, så gammel som han er, mener han at han skal oppleve å se Kristus!» Simeon hadde rett til å tro det, for den Hellige Ånd kan ikke lyve. Og Simeon skammet seg ikke over sin bekjennelse og tok ikke hensyn til om det berørte hans prestisje eller ei. Helligåndens løfte var nok for ham, og han vitnet med glede om hva han trodde på. 

Den samme Helligånd som var med Simeon, er her i kveld.  Hvor mange tror på guddommelig helbredelse? Hvis dere tror, da husk Davids ord om at «vanndyp kaller på vanndyp». Med andre ord er det et dyp inne i oss som kaller på dyp omkring oss. Før noen fisk hadde fått finner, var vannet gjort ferdig slik at den kunne leve der. Før noe tre kunne vokse på jorden, måtte det først skapes grobunn for det, ellers kunne det aldri blitt noe tre. Dere forstår nok hva jeg mener?  Jeg leste for en tid siden i en avis om et lite barn som spiste gummi fra en sykkelpedal og av et viskelær. Barnet ble undersøkt av en lege som konstaterte at det manglet svovel i kroppen.  Gummi inneholder svovel, og barnet spiste altså gummi for å få svovel. Har kroppen behov for svovel, er det klart at det må finnes noe som dekker dette behovet. Når det finnes en lengsel i det menneskelige hjerte, har Skaperen selvsagt og skapt utveg til at denne lengselen kan tilfredsstilles.

Hvis du ber om mer av Gud, er det også mer å få. Da du var
en synder, ropte din sjel på Gud. Hedningene roper på Gud,
for det er en lengsel i dem å tilbe, og derfor skaper de seg
avguder. Det skjer på grunn av uvitenhet om den sanne Gud,
men det viser at det er en lengsel idem, en lengsel etter å
tilbe. Det må finnes en Gud noe steds å tilbe, ellers ville menneskene aldri hatt denne tilbedelsestrang i seg. Alle dere som rakte hånden opp og dermed tilkjennega at dere tror på guddommelig helbredelse- og at dere ønsker den - det må finnes en lekedomskilde et eller annet sted, ellers ville dere ikke hatt dette begjæret.

Dere ser altså hvor dyp kaller på dyp.  Simeon hadde fått løfte om å se Kristus. La oss anta at det var mandag morgen, Jesus ble født. De hadde ikke radio eller aviser den gangen, så nyheten måtte gå fra mann til mann. Det kom også noen stjernetydere som gjenkjente barnet etter de tegn som var gitt dem. Englene kom ned og forkynte hans fødsel.  Noen få hyrder kom og for å tilbe ham. Men det var ikke mange som visste om begivenheten. Det var omkring to millioner mennesker i Israel på den tiden, og sannsynligvis var det mange andre barn som ble født den natten. Etter jødisk skikk skulle barnets mor den attende dagen gå til templet med et offer for sin renselse, og for å få barnet omskåret. Vi kan forestille oss at det har vært mange mennesker i templet den morgenen. En lang rekke mødre stå der med sine små barn på armen. Et stykke ned i raden står en liten jomfru med slør for ansiktet og med to turtelduer, som skulle ofres for hennes renselse. De rike ofret et lam, dette var et fattig bondeoffer, to små duer eller dueunger.

Og det lille barnet var innhyllet i et SVØP,

Marias navn var ikke godt til å begynne med. De sa til henne at det var Josef som var far til barnet. Jeg kan se for meg hvordan de andre kvinnene holdt seg på avstand fra henne og hennes uekteskapelige barn. Men den lille jomfru visste i sitt hjerte at det var Guds Sønn hun hadde i armene sine, selv om han var innhyllet i et fattig SVØP. Her var han - Immanuel - i en legemlig bolig. Hun vugget barnet, men de andre holdt seg på avstand fra henne.

Og til templet kom Simeon. Han holdt fast ved 1øftet om at

han skulle få se Kristus. Jeg kan forestille meg hvordan den

Hellig Ånd kom over ham og sa: «Simeon! Gå utenfor! Gå

utenfor, Simeon!» Han visste ikke hva som skulle skje, men

gikk forbi raden av mødre til han stanset framfor moren med det «uekteskapelige» barn. Han tok barnet i armene sine, og mens tårene trillet ned i skjegget hans, ba han: «Herre, nå lar du din tjener flytte herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse - - - .» Over i et hjørne lå en gammel kvinne og ba. Hun var profetinne og hadde i årevis ventet på Israels trøst. Plutselig sa Helligånden tit henne: «Anna, reis deg!» Og der kom hun, ledet av den Hellige And til Maria. Hun tok barnet i armene og priste Gud.

Og den samme Hellige Ånd som førte Anna til Frelseren, er her i kveld, for å lede deg til sin Frelser, Jesus Kristus, som hin gang døde på korset, og som senere sendte oss sin Hellige Ånd.  Og selv om det er underlig for dere, så er det Helligånden som har nedlagt lengselen i dere etter å bli helbredet av Gud. Som han fordum ledet Simeon og Anna, har han ledet dere hit i kveld. Og - «Det går en kilde fylt med blod ut fra Immanuels sår, og hver som bader i den flod, sin synd bortrenset får.» Og hvert eneste sykt menneske kan oppnå lekedom.  «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen la på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått lekedom.» Hver enkelt av oss. Og, dere kjære, som er her, kan komme og bli helbredet. Den samme Helligånd som ga Simeon et løfte, gir også deg et løfte. Den samme Helligånd som ledet Simeon til Kristus, har ledet deg til helbredelsens kilde. Han er den samme Helligånd i dag som i går, ja, til evig tid. Tror du det? De som er Guds sønner og døtre, vil også la seg lede av Guds Ånd.

Jeg er bare et menneske, skjønt jeg ble født som profet, som skulle se syner. For ti ar siden åpenbarte en engel seg for meg.  Han var kledd i hvitt, og et Lys strålte omkring ham. Han kunne vel veie en hundre kilo, var barbent og hadde langt hår som bølget ned over skuldrene. Han kom hen til meg og sa at jeg var født Til verden for å be for syke. Han sa at han var sendt fra den allmektige Gud for a kunngjøre meg dette. Han sa at hvis jeg ville handle oppriktig og kunne få folk til å tro meg, skulle ingen sykdom holde stand mot min bønn, selv ikke kreft. Jeg svarte engelen at jeg kunne ikke gå, for jeg var ulærd. Han sa da at som profeten Moses hadde fatt to tegn, skulle jeg og få to tegn, som skulle bevise sannheten av min sendelse. Og han sa at når jeg tok et menneske i handen, ville han tale til meg og Åpenbare hvilken sykdom mennesket led av. Mange ting ville komme til a skje, og jeg skulle få syner. Jeg skulle komme til å kjenne menneskehjerters hemmeligheter og få lys både med hensyn til deres fortid og deres framtid.

Før han forlot meg spurte jeg ham hvordan dette kunne gå til. Han sa da at, da Jesus var her nede kunne han ingen ting gjøre av seg selv, men bare det som Faderen viste ham. «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, selv til evig tid.» Hvis han er den samme i dag som han var den gangen, vil han også helbrede på samme måten i dag som han gjorde den gangen.  Jeg kunne berette i timevis om hvordan Gud har helbredet mennesker på underfull vis, men tiden tillater det ikke.

Vi må gå i gang med å be for de syke. Jeg ville ønske at jeg kunne be personlig for den enkelte av dere, men det er umulig. Jeg vil be for hele forsamlingen, og alle kan bli helbredet - på samme måte som synderen ved å ta imot ordet i tro, kan du bli født på ny.  Jeg ønsker at dere skal tro at dere oppnår helbredelsen ved den samme tro som frelser og helbreder sjelene deres. 
Vi vil gjøre som vi pleier, og kalle fram ti-femten mennesker i kveld som har fått bønnekort. Jeg ønsker at dere skal forstå at helbredelsen ikke har noe å gjøre med disse kortene. Jeg kaller fram noen få mennesker, for at dere kan få se gaven i virksomhet Og derved komme til tro. Det hjelper også til å kalle Guds salvelse over meg.

Vi viI i kveld som alminnelig, kaIle fram ti-femten mennesker til plattformen. Dette er ikke helbredelsesmøte,som sådant, men det er en demonstrasjon av det som kan skje med dere aIle i salen. Min Sønn,Billy, har delt ut bønnekort tidligere i kveld.  Billy-Paul, hvilke numre har du delt ut i kveld?» «L - 50 til L - 100.» «Utmerket! Han har delt ut 50 bønnekort for denne kvelden, og jeg tror at vi kan kalle de første femten fram, fra L - 50 til L -65.

De som har det - vær vennlig å komme fram her så snart som mulig, slik at vi kan be for dere.  Men tro nå ikke at dere som ikke har fatt bønnekort, ikke kan bli helbredet. Helbredelsen har ikke noe å gjøre med bønnekortene.  Mens det nå blir ordnet med helbredelseskøen,viI jeg gjerne få si til dere, kjære kristne venner, at jeg er ikke kommet til dere som en guddommelig helbreder. Jeg kommer til dere som deres bror, og akter ikke å innta plassen som deres doktor. Jeg kommer for å be for dere etter guddommelig åpenbaring og etter Guds mønster.

Sitt kall og sine nådegaver angrer ikke Gud på. Leger er også Guds tjenere, og de gjør alt de kan for å hjelpe oss.  Men deres kraft og kunnskap er begrenset. Guds makt er derimot ubegrenset. Hvis leger og sykepleiersker ikke var nødvendige, hadde vi ikke hatt dem. De er til stor hjelp for oss. Jeg verdsetter i høyeste grad hva sykepleierskene har gjort for de syke og svake under disse møtene. Gud velsigne dere aIle, både leger og sykepleiersker! Min lille pike som er hjemme, viI bli sykepleierske. Og hvis min Sønn ikke blir predikant, viI jeg gjerne han skal bli lege.

Mange mennesker sier at de vet godt at Gud kan helbrede, men - viI han? I salme 103 blir helbredelse av sykdommer sidestillet med tilgivelse for synd. Hvis det altså er Guds vilje å tilgi synder, må det og være hans vilje å helbrede sykdommer.

Jeg vil gjerne be over disse lommetørklær. Og her er mange brev. Hver måned mottar jeg en mengde slike brev, ja, tusenvis av dem, fra syke verden over. Og det har skjedd store ting. Dette skjer i overensstemmelse med Bibelen. Ap. Gj. 19.  Paulus visste at Gud bodde i ham. Vil dere nå også tro at Gud bor i dere?

Vær i stillhet og ærefrykt mens jeg ber til Gud.  _ Barmhjertige Fader, jeg ber deg i din Sønns, Jesu navn, at du velsigner lommetørklene som ligger her på disse stolene og i disse eskene. Mange er alvorlig syke, jeg ber for dem, kjære Fader. Det er en stakkars gammel far som sitter blind hjemme i sin stue, og en lidende mor som ligger i sin seng. De venter på at disse lommetørklene skal komme tilbake til dem. Det står jo i skriften at det ble tatt tørklær og belter fra Paulus’ innvidde legeme og brakt til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder for ut. Fader! Vi vet godt at vi ikke kan sammenliknes med Paulus, men du er ennå den samme, Jesus, som var med Paulus og med hele ditt folk. 0, Gud, gjør det samme igjen, så folk må vite at du er Jesus, Guds Sønn, den samme i går, i dag, ja, til evig tid.

Du har vært så god mot oss, himmelske Fader, og tiden går så fort når vi taler om Jesus og hans underfulle gjerninger. Da han var her på jorden, sa han at om en liten stund så skulle verden ikke se ham mer. Men det forstår ikke denne verdens mennesker.  De er forblindet av denne verdens Gud og vandrer på sine egne veger og etter sine syndefulle lyster. Men vi takker deg, fordi du har sagt at du vil være med oss alle dager inntil verdens ende.

Hvor du enn vil finne et oppriktig hjerte i kveld, vil du

lede det ved din Ånd. Å, Gud, denne 1ørdag kveld er det så

mange mennesker som er ute for å handle, og mange sitter på

vertshus og spillebuler, mange unge menn ligger døddrukne

på barens golv, og unge piker er på gale veger og danser seg

like ned i ugudelighetens grav. Å, Gud, la noen komme disse mennesker til hjelp! Tal til dem og la dem finne vegen til det gode, gamle kors og bli dine tjenere, Herre!  Det er mange her i kveld som er syke og lidende. Jeg føler din Ånd nær nå, og vi vet alle at du er her. Du har jo sagt at «Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der viI jeg være midt i blant dem.» Vi føler så bokstavelig din nærhet med vår åndelige følelse, og vi vet at du er her.

Og nå, Fader, når jeg har vitnet for disse mennesker om din Guddommelige gave, har de jo bare mitt ord å holde seg til hvis ikke du taler, Herre! Men jeg vet at du viI tale, åpenbare deg og vitne, og all pris og ære tilkommer deg, du Guds underfulle Sønn. Du har så underfullt forløst oss, fortapte syndere. Vi var skyldige til død, forkastelse og helvete, men du har forløst oss.  Å, hvor mitt hjerte fryder seg når jeg tenker på at jeg er forløst!  Og like sikkert som du oppsto fra graven, skal vi en dag oppstå i et nytt legeme, og vi skal aldri bli syke eller lide mer.  Kjære Gud, velsign dem som er kommet hit i kveld! La Helliganden Virke på hele forsamlingen nå! Må de av hele hjertet motta deg og bli frelst og helbredet i kveld! Det ber vi om i din Sønns, Jesu navn, amen.

La den første pasient komme!

God aften, frue. Tror De av hele Deres hjerte at Gud har sendt meg for a hjelpe Dem? Jeg er en Guds tjener, og jeg kan bare inspisere Deres tro, så Gud får hjelpe Dem. Jeg kan ikke gjare hva Gud allerede har gjort. Jeg er profet og kan bare fortelle Dem hva som feiler Dem på grunn av et syn jeg har hatt.  Hvis jeg nå kan si Dem hva som feiler Dem, viI De da tro at Gud har sendt meg?

Før De gikk til møtet i kveld, var De i bønn, ikke sant? De ba om at De måtte bli kalt fram i kveld, De har i lengre tid lidd av forferdelig hodepine. Tror De av hele Deres hjerte? Så gå hjem og ta imot helbredelsen!

Kom, min unge venn! EIsker du Jesus! Guds Ånd er allerede over dette barn. Hvis Jesus sto på denne plattformen og fortalte deg, gutten min, at det er forskjellige ting som er gaIt med deg, ville du tro ham da? Om jeg nå sier deg det, viI du da tro at Gud har sendt meg? Jeg er bare Guds redskap. Jeg ser et syn av denne lille gutten som står her foran meg. Du lider av åpne sår i munnen. Er det ikke riktig? Gå hjem og gled deg over at Gud har heJbredet deg!

God aften, frue. Tror De av hele Deres hjerte? Det er en søt, liten pike De har. Jeg har og en liten pike hjemme, hun er litt mindre enn deg. Navnet hennes er Rebekka. Men jeg måtte reise fra min lille Rebekka for å komme over her og be for deg.  Du vet nok at Jesus, Guds Sønn, elsker alle små barn. Hvis han var her, ville han ta dem i favn og velsigne dem. Han sa:

«La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører dem til» Hvis Jesus var her i kveld, ville han velsigne deg. Han ville leggehendene sine på deg, og han ville vite hva som feiler deg. Tror du det? Tror du også at Jesus kan vise bror Branham hva som feiler deg? Du er en søt liten pike!

Mor! Deres barn er født i denne tilstanden. Det er en nervelidelse som

har svekket henne og satt henne tilbake. Hele hennes

legeme er i en elendig forfatning. Det er ikke så meget organiske besværligheter, men barnet er satt helt tilbake i veksten. Hun er apatisk, spiser ikke ordentlig og lider stadig av forkjølelser, ikke sant?

Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Jeg har lyst til £ sperre Dem om noe. Barnet betyr mer for Dem enn selve livet.  Vil De love at hvis Gud gjør henne frisk og sunn, at De ikke oppdrar henne til å bli en moderne pike, men oppdrar henne til Guds ære, så Gud må få hennes liv i sine hender? Vil De undervise henne på en slik måte, og vil De selv leve på samme måte og være et eksempel for henne på en virkelig sann troende, fylt av Guds Ånd? Vil De gj0re det? Er det sant det jeg har sagt Dem om barnet? Nåvel, jeg tror det er håp for barnet Deres.  Gud taler i Deres hjem. De forstår hva jeg mener, ikke sant?  Selv før jeg sa det, visste De det! Jeg følte det kom tilbake til meg, så jeg behøver ikke si mer. Gå nå og tjen Gud hele Deres liv. Jeg ønsker å velsigne Deres lille barn. Kom her, lille venn, og slå armene dine om meg!

Allmektige Gud,livets opphav, enhver god gavesgiver! Denne stakkars lille kvinnen som står her foran meg med sitt lille barn, hvis blå øyne ser inn i mine, minner meg om min egen lille Rebekka, mange tusen mil borte over havet.  Gud, vær dette lille barn nådig! Hør din tjeners bønn, Fader!  Du har hørt hennes mors løfte. Du har gitt meg et syn, og du kjenner alle ting. Og som hun står her med sitt lille legeme mot mitt, la det da bli som i profeten Elias’ dager, da han la sitt legeme mot det døde barn, og det fikk liv. Må styrke og sunnhet komme i barnets kropp. Må forkjølelsene og sykdommene vike i dette legemet, og må hun aldri glemme denne kvelden.  Må dette bli dagen da Guds velsignelser kom over dette barn! Må hun tjene deg alle sine dager og hennes kjære likeså.  Jeg velsigner dette lille barn som din profet, i din elskede Sønns, vår Herre Jesus Kristi, navn. Amen!

 WB