BmOnline Norge

Hva er, å være en utvalgt?

 

Hva er, å være en kristen? Det blir man av å ha rett tro.

 

Hva betyr Evig Liv? Det å vare evig? Gud alene er den som ikke har noen begynnelse og heller ingen ende, det er Evig, Zoe, er gresk og betyr Guds Liv inni deg.

Derfor, hvis Jesus hadde sagt: ”Den som hører Mitt Ord og tror Ham som har sendt Meg, har liv i lange tider,” hadde det hørtes bra ut? Nei, men ”han har evig Liv.” Det er det rette, han har evig liv. Guds løfte er altså at Han lover et evig Liv til hver den som tror på Ham, det er å være en utvalgt. Alle som har den rette tro er utlvalgt.

Ordet Evig er Gud. Du er likeså evig som Gud, fordi du har fått Gud inni deg, etter at du er frelst. Din gamle natur, som var av verden, døde, og du ble en ny skapning. Dine lyster, det gamle livet som fikk sin begynnelse da Gud blåste livets ånd i deg da du ble født, dette kjødelige livet, som var naturen, døde. Dette livet tar Herren bort fra deg, Han forandrer deg.

Det hadde en begynnelse og en ende; det døde og det ble gjort opp med for alle tider, denne gamle naturen. Så kom Gud inn med den nye naturen, og da kom kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet og saktmodighet, og inntok plassen til ondskap, hat, hissighet, dårlig humør, stridslyst osv. Åndens frukter tok plassen da du gikk over fra døden til Livet. Du er blitt frelst og du har da mottatt den Hellige Ånd.

 

Det finnes kun ên form for evig Liv, det er Gud alene som har Evig Liv. Bibelen sier det. Bare Gud har Evig Liv. Han er opprinnelsen.

Om en mann skulle komme til å pines for evig i helvete, da måtte han nødvendigvis ha Gud inni seg, hvis han skulle pines for evig. Men der finnes ingen evig pine. Lang pine- ja, men ikke evig. Fordi har du evighet i deg, da er det kun det gode- Zoe. Guds Liv i deg = Evig Liv.

Husk nå på, at jeg ikke sier at det ikke finnes noe helvete. Det finnes et brennende helvete med ild og svovel, hvor deres orm ikke dør og ilden ikke slukkes. Det er en straff. Det kan muligens vare i hundremillioner år, men det vil komme til en ende, fordi helvete var skapt for djevelen og hans engler.

 

Men alt er fra Gud, som var i begynnelsen. La oss ta kjærlighetens Ånd, som var den store Guds kilde, ren og ubesmittet. Fra den gikk det til en fordervet kjærlighet; så kom menneskelig kjærlighet, deretter seksuell kjærlighet, så igjen andre former for kjærlighet, mer og mer fordervet, inntil det ikke er annet igjen enn urenhet. Men alle disse tingene hadde en begynnelse, og en dag vil det vende tilbake til det opprinnelige, som er evig, og da vil lyst, menneskelig kjærlighet, lidenskapelig kjærlighet og alle disse forskjellige former for kjærlighet opphøre. Alt dette såkalte ”gjør som de tror” vil da opphøre. (Mange "kristne" lever slik, de gjør som de tror. Det er dessverre slik, de går i kirken fordi andre gjør det. Men å gå i kirken har ingen ting med D E T å gjøre. Det er i ditt hjerte o g bare der det må skje noe.)

Det var den rene kilden som var blitt fordervet. Derfor vil det ikke finnes noen evig pine. Lidelsene kom inn i bildet på grunn av synd, og det var synden som introduserte lidelsen. Men når synd (vantro) har tatt en ende, vil også lidelse ta slutt. Derfor vil det også komme til en ende med syndere som ikke mottok Kristus, de kommer kanskje til å pines i hundrebillioner av år, men det vil en gang opphøre, fordi de ikke er evig.

 

Men nå jager vi fram mot det fullkomne. Bare hør, mens vi går inn i budskapet:

 

”…så vi ikke atter legger grunnvollen ved omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødens oppstandelse og evig dom.”

 

Her har vi et bilde, og akkurat her kommer vi til å få stor uenighet. Men du må kunne se hvor bildet befinner seg. Paulus forsøker her å skille loven fra nåden, og nå har vi to bilder her: det ene er det kjødelige og det andre er det åndelige. Paulus forsøker å sette et skille mellom de to for å vise jødene hvordan det er. Dette brevet var rettet til hebreerne, (en annen benevnelse på jødene) og hele Hebreerbrevet går ut på å vise hvordan det Gamle Testamentet var et forbilde for det Nye Testamente. Vi har her altså to bilder under overveielse; han sa: ”La oss gå forbi barnelærdommen og skride fram mot det fullkomne.”

 

I formiddag kom vi fram til hvordan vi er fullkomne. Fullkommengjort!  Absolutt plettfri og ulastelig! Ikke en eneste synd henger ved oss! Men er du ferdig med fristelsene? Aldri! Synder du hver dag? Ja! Men allikevel er vi gjort fullkomne, fordi vi er i Ham og Gud kan ikke dømme oss. For da kunne Han ikke være rettferdig.

Han dømte oss allerede i Ham. Da Han dømte Kristus, dømte Han meg, og Han dømte deg. Og Han kan ikke dømme meg igjen, fordi Han tok min dom, hvis jeg er blitt gjenløst.(Omvendt) Hvis jeg har et bevis på at jeg har innløst uret mitt fra pantelåneren, da har pantehaveren ingen rett til å beholde det lenger. Det er mitt, jeg har innløst det.

 

Om djevelen skulle prøve å legge en lidelse på meg fordi jeg har gjort noe galt, da har jeg bevis på at jeg er gjenløst, og det finnes ingen dom lenger. ”Den som hører Mitt Ord og tror Ham som har sendt Meg, han har evig Liv, og kommer ikke til dom, men har gått over fra døden til Livet.”  Det er kvitteringen min; det var Han som gav løftet.

Bildet her er slik: ”Så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes  oppstandelse og evig dom.” Har dere lagt merke til at det samme ordet er brukt her igjen? Vi brukte det i formiddag: evig dom. Når Gud forkynner en gang, da er det for evig. Da kan ingenting av de ord som er blitt forkynt, forandres, det er Ordet, og det gjelder for Evig tid. Dommen er evig, og det vil alltid være slik. Det er det samme hvilken generasjon vi lever i, Guds dom vil være like evig. Han må holde Seg til det, fordi Han forkynte Ordet.

Når Gud forkynner Evangeliet, da gjelder det til evig tid. La meg nå lese fra den greske grunnteksten for dere:

 

”La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, Han som er sonofferet, la oss skyve på og ikke på nytt grunnlegge en form for reformasjon pga gjerninger som forårsaker død.”

 

Dette leksikonet er absolutt ingen fortolkning i det hele tatt, men det er oversatt ord for ord fra grunnteksten, og her står: ”ikke legger fundamenter om reformasjon fra gjerninger som forårsaker død.” Bare dere kan ha det i tankene at han her taler om former for reformasjon som forårsaker død. Paulus sa: ”La oss gå forbi barnelærdommen, skride fram mot det fullkomne, og ikke atter legge grunnvollene med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes oppstandelse og evig dom.”

De rette ordene var: ”Reformasjons-former som forårsaker død.” Det er hva Paulus virkelig skrev. Ser dere hva han prøver å gjøre? Alle disse forskjellige tingene, slik som de forskjellige dåpsritualene: en er blitt døpt bakover, en annen forover, en i ”Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn”, en annen i Jesu navn, en annen igjen slik og slik – alle disse forskjellige små tingene ved dåpen. Så håndspåleggelse: ”Pris skje Gud, jeg har fått gaven til håndspåleggelse, Halleluja! – dette er måten dere kan få det på.”

 

Men la oss gå forbi disse tingene, for de er døde gjerninger, disse reformasjonene, denne reformeringen. Se han taler om en annen ’klasse’; han sier: ”La oss nå gå bort fra dette og skride fram mot det fullkomne.” Får dere tak i det?

 

Men kirken dveler fremdeles ved disse tingene. Det er hva de prøvde å gjøre da. Den første hebreer-menigheten sa: ”Jeg ble døpt ved neddykking”, eller: ”Jeg ble døpt slik …”

Han sa: ”La oss nå legge alt dette til sides, la oss legge det bak oss.” Men sa han at vi  i k k e skulle gjøre disse tingene? Hør hva han sa om det:

 

                                         ”Og dette vil vi gjøre om Gud gir lov til det.”

 

Originalteksten sier det samme. Det er rett med dåp og håndspåleggelse, men det er ikke fullkomment. Det er bare den kjødelige reformen. Og det er ved disse kjødelige reformene kirkene har stanset opp i dag. For eksempel sier en av dem: ”Ordet dåp betyr ’det og det’” Så begynner de å lage organisasjoner: en skvetter vann, en annen øser vann, atter en annen døper bakover, og alle disse tingene.; noen har håndspåleggelse på de syke, de gjør noen til apostler ved håndspåleggelse og de gjør andre til profeter osv., og forkynner de dødes oppstandelse- som er helt i orden – og noen forkynner Kristi Guddom- som er i orden – men han sa: ”Alle disse tingene er bare en formsak, vi har bare reformert oss. Men la oss nå gå fram til det fullkomne.” Får dere tak i det? Pass på nå, her kommer det som går dypt:

 

”For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så falle fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.”

 

Nå vet jeg hva dere som holder dere til den lovmessige side (legalistene), har i tankene, men dere tar feil. Jeg holder på dette, og Bibelen stadfester at når Gud en gang frelser en mann, da er han frelst for tid og evighet. Dere kan ikke få Skriften til å si noe annet.

En tilhenger av fundamentalismen (konservativ bevegelse i Amerika) kom til meg for ikke så lenge siden og sa: ”Nå fikk jeg deg, predikant Branham! Det er en ting som ikke stemmer. Du sa at når en mann ble frelst, kunne han aldri fortapes.”

-        Det er hva Gud sa.

-         Da vil jeg spørre deg om noe: Saul var en profet, han profeterte. Du vet at han var Guds salvede, for Bibelen sier at han var det. Men han begikk selvmord, og da var han fortapt.

-         Var han det? Bibelen erklærer at han var frelst. Og etter at han ble Guds fiende var han fortsatt frelst. Det sier Bibelen. Og når alt kommer til alt, begikk han ikke selvmord heller. Det var en filister som drap ham, og David tok livet av filisteren for det. Saul falt i sitt sverd, men han døde ikke av det, det var filisteren som drepte ham.

-         Saul gikk til en kvinne som var kyndig i å mane fram døde, og hun hentet Samuels ånd opp. Han var ennå ikke gått inn i Herligheten, han var i Paradiset, under det utgytte blod av okser og bukker, som ikke kunne ta bort synd. Men han var på et sted som kalles Paradis, for å vente der til han fikk gå inn.

-         Det er på dette punkt at dere, katolikker, er faret vill. Det finnes ikke lenger noe Paradis nå. Vi går direkte inn til Guds nærvær.

-         Da kvinnen  i En-Dor manet Samuels ånd fram, stod han plustelig der. Da falt hun på sitt ansikt og sa (til Saul): ”Hvorfor har du narret meg?” Og ikke bare stod Samuel der i sin profetkappe, men han var fremdeles en profet også. Han sa: ”Hvorfor har du urodd meg og hentet meg opp, når Herren er veket fra deg og er blitt din fiende?” Saul svarte: ”Urim svarer meg ikke, profeten kan ikke profetere for meg mer og jeg får ikke drømmer heller” (1.Sam. 27). Samuel sa: ”Du er blitt Guds fiende, og i morgen vil slaget gå andre veien og da skal du dø, og i morgen ved denne tid skal du være hos meg.” Hvis Saul var fortapt, da var Samuel det også, for de var begge to på samme sted. Helt sikkert. Bibelen sier det.

 

 

 

Du kan bli følelsesmessig påvirket ved å tale i tunger, juble, skjelve og å løpe opp og ned. Det er ingenting å si imot det, men du kan få deg selv til å tro at du er frelst, uten at du er det! Ditt liv vil bevise det, hvis du ikke er frelst. Jesus sa det: ”Ved deres frukter skal dere kjenne dem.” Om du aldri åpner din munn, så vil ditt liv bevise om du er frelst eller ikke.  Det er det som beviser hva du er. Men alt dette som er opparbeidet, dette følelsesmessige, å være kirkemedlem og ”Jeg er blitt døpt i Jesu navn, Halleluja, jeg vet at jeg har det”, har ingenting å bety.

”Jeg er blitt døpt i Faderens og Sønnens  og den Hellige Ånds navn – tre ganger framover”, det har ingenting å bety.

 

Paulus sa: ”La oss nå skride fram mot det fullkomne.” Vi taler om å være fullkommengjort, og om vi vil undersøke det, vil vi finne ut at fullkommengjort er det samme som å være utvalgt. Jeg vil bevise det ved Bibelen for dere. Det er de utvalgte som Gud allerede så før jorden ble grunnfestet; hver eneste av dem. Så sendte han Jesus for å gjenløse disse menneskene - ikke hele jorden. Han ønsket det nok, men Han måtte skape en mulighet for dem (de utvalgte).

 

Den eneste måten Han kunne gjøre det på, var ved å sende Kristus, så Han kunne bli forsoningen for våre synder, og at de som var utvalgt kunne bli ført til Ham i Herlighet. Kunne du tenke deg at Gud gjør arbeidet Sitt på en slik måte at Han kunne si: ”Kanskje vil noen synes synd på meg slik at de kommer for å bli frelst”? Gud behøver ikke å be deg om noen ting i det hele tatt. Hvis noen trenger å be om noe, så er det du, ikke Gud.

Men Kristus døde for å frelse dem som Gud hadde forutbestemt til å møte Ham uten flekk eller lyte. Ved forutvitenhet. Han så deg i Herlighet før jorden ble grunnfestet! Det sier Bibelen i Efes. 1.  Vi er forutbestemt av Gud ved Hans forutvitenhet! Hvis nå Gud forutbestemte oss til det evige Liv før jordens grunnvoller ble lagt, og hvis Han kjente enhver av oss ved navn, allerede før jorden ble grunnfestet, og hvis Han utvalgte oss til det evige Liv, og sendte Sin Sønn Jesus Kristus for å kjøpe oss fri, slik som Han så oss allerede for seks tusen år siden – at vi skulle tre fram til Hans pris i Herlighet – hvordan kan vi da noen gang gå fortapt?  

Hvis du er frelst, da er du frelst! Hvis Gud skulle frelse deg i kveld, vel vitende om at Han vil komme til å miste deg igjen om ti år, da ville Han jo ikke tjene hensikten som Han selv hadde. Det ville bety at den uendelige, allmektige, evige Visdommens Gud ikke engang har nok kunnskap til å kunne vite om du kommer til å holde ut eller ikke. Som når Han frelser deg at du sier: ”La meg prøve Ham og se hva han vil gjøre.” I så fall kjenner ikke Han til enden. Men Gud vet hva Han gjør, bare ikke gjør deg sorger over det. Men det er du og jeg som går og snubler her. Han visste forut om vi kom til å holde ut eller ikke.

 

Bibelen sier om Esau og Jakob at Gud hatet den ene og elsket den andre, endog før noen av barna var født. Endog før de trakk sitt første sukk, for at Hans utvelgelse skulle stå fast. Hvem var Abraham? – vi kommer til ham om noen minutter. Hvem var han, siden Gud skulle kalle ham? Gud frelste ham uten videre. Gud gjør en pakt, og mennesket holder seg ikke til den. Men Gud gjorde en pakt med Seg selv. Mennesket har ingen ting med det å gjøre, det er Guds forutvitenhet. Gud gjorde en pakt uansett omstendighetene.

 

Nå vil du kanskje si: ”Broder Branham, da kan jeg jo bare gjøre det jeg vil, hvis jeg blir en kristen?”  Absolutt. Hvis du er en kristen, da gjør du bare alt du vil; jeg kan garantere deg at du ikke vil ha noe ønske om å gjøre noe galt. Jeg gjorde hva jeg ønsket å gjøre. Og hvis jeg tjener Herren fordi jeg er redd for å gå til helvetet, da tjener jeg Ham ikke på den rette måten.

Hvis jeg er trofast mot min hustru fordi jeg er redd for at hun vil skille seg fra meg, da er jeg ikke noen god mann. Men fordi jeg elsker henne, vil jeg aldri henne noe vondt for alt i verden. Slik er det med forholdet til Kristus, når en mann er født av Guds ånd. Da er det ikke fordi han jublet, talte i tunger eller fordi han hadde en eller annen følelsesmessig opplevelse, men fordi kjærlighet kom inn i hans hjerte og tok plassen som verden (verdslige ting) hadde før. (Penger, røyk, brennevin etc.)

Jeg kan forsikre deg om at han vandrer med Ham og elsker Ham hver eneste dag. Du behøver ikke å fortelle Ham hva som er galt, for han vet det selv. Han er innsatt av Gud, ved Guds suverene nåde.

 

 ”For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave… (Heb. 6,4)

 

 

Vi trodde av og til at dette gjaldt den som engang var blitt opplyst og så falt fra igjen, men Bibelen sier det ikke på den måten. Paulus sier her at det er absolutt umulig for en mann å falle bort når han en gang har fått den Hellige Ånd. Bare les det og se om ikke det stemmer. Bare legg merke til hele teksten i dets sammenheng.  Hva er det nå han begynte å tale om? La oss skride fram mot det fullkomne! Han sa: ”Ikke på kjødelig vis ved atter å legge grunnvollen med lærersetninger om dåp og omvendelser osv. La oss ikke gjøre det, men la oss gå fram mot det fullkomne.” Emnet er: Fullkommenhet, og fullkommenhet kommer ved Kristus. Og hvordan kom vi i Kristus? Ved å bli medlem i en kirke? Nei! ”Ved èn Ånd er vi alle døpt til å være i ett legeme.” Ikke ved èn tungetale, ikke ved èn håndhilsning, ikke ved èn dåp i vann, men ved èn Ånd er vi alle døpt til å være i ett Legeme. Får dere tak i det? D E T er det fullkomne. Når du kommer inn i dette, da er du i Kristus, og verden er død for deg, da vandrer du med Lammet hver dag og dine fottrinn er ledet av Gud i alt du foretar deg.
Alle prøvelsene og prøvene som vi gjennomgår… Du spør kanskje: ”Har du prøver du må gå gjennom?” JA!

 

Det er nåde hva Gud gjorde for meg, og gjerninger er hva jeg gjør for Gud. De prøver å lage en lærersetning ut av det, og de tror at gjerninger gjør oss fortjent til noe. Hvis det er slik, da er det ikke noen gave. Men det er av nåde, det som Gud gjorde for deg; du er frelst av nåde. Du gjør dine gjerninger av takknemlighet til den miskunnhet som Han har vist deg, og hvis du elsker Ham, da vil du gjerne gjøre Herrens gjerninger. Det gjør du sikkert og visst, fordi du elsker Ham.

 

Det er kjærlighet som gjorde at jeg aksepterte Meda Broy som min kone. Hun setter pris på det, hun er en god kvinne, hun holder seg hjemme og tar vare på barna og lever et fint, trofast liv. Fordi hun er gift.  Hun gjør det fordi hun setter pris på det. Men hvis hun for eksempel hadde gått hver dag til byen i hvert eneste varehus, opp og ned gatene og aldri vasket og ordnet i huset, så ville vi fremdeles være like mye gift. Absolutt. Saken ble avgjort da jeg avla mitt løfte. Hun er min kone så lenge det finnes liv i oss. Det er også hennes løfte. Hun holder seg hjemme og tar vare på barna og prøver å være en god hustru, fordi hun setter pris på det. Jeg kunne f.eks bestandig være borte og farte omkring i landet og la henne og barna sulte halvt i hjel, men vi er fremdeles gift for det. Selv om hun skiller seg fra meg, så er jeg fremdeles gift så lenge det finnes liv i meg. Jeg gav dette løfte: ”Til døden skiller oss.” Så, vi ville fremdeles være gift. Men jeg ville jo ha vært et dårlig eksemplar av en ektemann, eller hun ville ha vært et dårlig eksemplar av en kone. Men hvis vi elsker hverandre, da holder vi sammen og drar lasset i lag.

Slik er forholdet mellom Gud og Hans Menighet når en er født inn i Guds Rike. Du har nok dine ’topper’ og ’daler’, det er sant, men du er fremdeles en kristen, du er fremdeles født av Guds Ånd! Selv om det kan hende at Gud må ta deg tidlig bort fra jorden.