BmOnline Norge kristendom

Les mer om :

Den som er født av Gud synder ikke

"Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig Liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til Livet, og Jeg vil oppreise ham på den ytterste dag." Det er Guds løfte.
Det vil heller ikke si at du kan gjøre som du vil. Jeg gjør alltid hva jeg vil, men hvis du er en kristen, da vil du aldri gjøre noe som er galt. På grunn av Livet inne i deg, selve Fundamentet. Hvis du ønsker å gjøre noe som er galt, da beviser du at at du ikke har det rett, 'her inne'. Hvordan kan den samme kilden gi både rent og bittert vann? Hvis du er blitt villedet ved en eller annen sinnsbevegelse, noe fabelaktig, en følelse, da må du bare glemme det! Gå tilbake til alteret, (ditt hjerte) og si; "Gud, ta mitt gamle syndefulle liv bort ifra meg, og sett meg i en slik stilling at hele mitt begjær etter det verdslige forsvinner.

"Den som er født av Gud, synder ikke" Det er rett, han (hun) har ikke lenger noe attrå til det. Det er sikkert at djevelen vil få han i en felle av og til, men han synder ikke med vilje. Bibelen sier det slik. Djevelen vil få han i en felle nå og da. Det vil han helt sikkert. Han forsøkte å sette en felle for vår Herre Jesus. Han gjorde det med Moses, og han fikk han til å gå inn i den. Han gjorde det med Peter og fikk ham til å gå inn i den. Han gjorde det med mange. Peter fornektet Ham til og med, men deretter gikk han ut og gråt bittert. For det var noe i ham.

Kråka fløy rundt og skrek da den ble sluppet ut av arken. Den var nok bra da den var inne i arken, men da den kom ut, viste det seg at dens natur var annerledes. Den kunne godt ete av de gamle kadaverne så mye den ville og være fornøyd med det. Hvorfor? Den var nå en gang en kråke, en åtselsfugl. Den var ingen bra fugl. Den var en hykler og den satt sammen med duen på vaglen og kunne fly overalt hvor duen fløy. Den kunne spise god mat på samme måten som duen, men så kunne den også spise råtten føde, som duen ikke kunne spise. For duen er av en annen natur, den er skapt annerledes, den er en due. Og duen kan ikke fordøye råtten mat, fordi den ikke har noen galle. En mann (kvinne) som er født av Guds Ånd, blir en Guds due i sin natur. Da er han skapt annerledes; han har fått et annet utseende. Joda! Hvis du putter en dues natur i en kråke, så vil den aldri sette seg på et kadaver. Om den skulle sette seg på et kadaver ved en feiltagelse, ville den straks komme seg vekk derifra, den ville ikke tåle det. Og en mann som er født av Guds Ånd tolererer ikke noe slikt. Han kan muligens havne på en bar, men han vil skynde seg ut igjen. En kvinne kan muligens forlede han til å se på henne, men straks vil han se en annen vei og gå bort derifra. Hvorfor? Fordi han er en due. Det er sant. Du lurer ikke ham, for han kjenner til det. Kjæresten reiste i det militære, og jenta hans var hjemme. På garnisonen var det mange som ville ha ham ut, men han ville ikke. De spurte ham hvorfor han ikke ville være med dem ut på fest. Han svarte at han hadde gitt sitt løfte til kjæresten hjemme, og de skulle gifte seg når han var ferdig i militæret. Ser du? "Mine får hører Min røst, og en fremmed følger de ikke." Han er en due fra begynnelsen av. Det er det jeg snakker om: det virkelige, som er forankret 'der'.
Pass på nå her, Gud sverget:

"Det vi har som et anker for sjelen, er trygt og fast, og når innenfor forhenget."

Forhenget: Gud kom ned, skjult i kjøtt. Hva ville Han gjøre? Han ville vise Seg selv. Han måtte dog skjule Seg så vi ikke skulle se Ham. Han skjulte seg bakom forhenget. Hva var så forhenget? Det var Jesus. "Det er ikke Meg, men det er Faderen," sa Jesus. "Min Fader er i Meg. Jeg arbeider, og Min Fader arbeider, og Jeg har arbeidet inntil nå."

Her er Han som den "Skjulte", som vandrer ikledd kjøtt, Gud, Emanuel - Gud med oss". Gud var i Kristus for å forlike verden med Seg selv, og her gikk Han og vandret rundt omkring. Han kom ned med en forsoning, idet Han ofret Seg selv i døden og betalte syndens pris, så Han kunne komme tilbake til oss og bo i oss. Troen som vi har er derfor en tilhyllet tro, som en person som er tilhyllet, og derfor ser vi ikke på de tingene som er synlige for oss mens vi er tilhyllet med dette forhenget. Dette forhenget har utdannelser, og både ser og gjør litt av hvert. Det er noe som er vitenskapelig (anlagt).
Men den levende Guds Ånd som bor her inne, kaller de ting som ikke er som om de er. "For Gud har jo sagt det, og da så" (sier den troende).

Dette (legemet) som vi nå er i, er vårt forheng, og en dag vil Han oppreise dette forhenget, men ikke slik som her: født av en kvinne gjennom mannens og kvinnens seksuelle begjær, men ved Guds vilje. Han vil da tale, og så vil det skje! Da kommer vi til å ha et legeme på samme måten som Hans eget forherligede legeme. Da kommer vi til å bli tilhyllet slik at vi kan snakke med hverandre og ta hverandre i hånden.
Når vi går herfra, går vi inn i et "tabernakel" som er noe som ligner et menneske, men som ikke spiser, drikker eller sover, som alltid er våken. Men de venter under Alteret, og de roper:"Hvor lenge, Herre, hvor lenge?", for de lengter etter å komme tilbake for å hilse på hverandre og snakke sammen. For de er jo mennesker, priset være Herrens navn.

Da Gud skapte menneskene i begynnelsen, skapte Han det på denne måten, i Sitt bilde. Vi som som kjenner hverandre, vi har fellesskap med hverandre og vi liker det fordi Gud skapte oss slik. Ved den store begivenheten som kommer til å skje, Hans Gjenkomst, vil disse som er rede, være slik til evig tid, udødelige. Vi kommer til å stå fram der udødelige i Hans lignelse. Priset være Kristi navn!

Når vi mottar Han som vår personlige Frelser, som vår Helbreder, da har vi pantet på vår frelse. Alle de andre belønninger er utbyttet som blir betalt av forsikringspolisen. Amen. Dere vet hva en forsikringspolise er? Du kan heve utbyttet i forhold til den pålydende verdi (renteforsikring), og det er hva vi gjør nå. Den eneste forskjellen er at når vi hever utbyttet, så har den straks forrentet seg igjen! En forsikringsagent spurte en gang: "Billy, vil du ikke tegne en forsikring?" Jeg svarte: "Jeg har en."

Min kone snudde seg og så på meg. Jeg har ikke noe imot forsikring, men det finnes mennesker som er "forsikringsfattige." Min kone så forunderet på meg: "Har du en forsikring?" -Jovisst!
Agenten sa: "Nå, Billy, hva slags forsikring er det du har?"

Salige visshet, Jesus er min,
Han er min Hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet: Allting er vell!
Jesus har kjøpt meg, legem' og sjel.

- Det er veldig fint Billy, men det vil ikke gravlegge deg.
- Men det vil ta meg ut av graven, og det er hovedsaken. Jeg sørger ikke over å komme dit, men jeg bryr meg om å komme ut!

Fordi jeg har forsikringen fra evighetens Gud, som svor at Han ville reise meg opp i Sin Sønns lignelse på den siste dag. Så jeg vandrer frimodig, og jeg har en fortrøstning og et anker for sjelen, at så lenge jeg er tilhyllet så er det noe usynlig som har forankret seg i Evighetens Klippe. Om bølgene reiser seg i stormkastene, gjør det ingen forskjell. Om død, farer eller annet skiller oss, så kan vi ikke bli skilt fra Guds kjærlighet. Mitt anker holder innenfor forhenget. La bare floden reise seg, la den fare avsted, la vantroende komme- den gjenfødte troende har et anker. Du kan nok ikke se gjennom dette forhenget. Men jeg vet at mitt anker holder der oppe i denne Evighetens Klippe, som et løfte som Han gav da Han sverget at Han ville oppreise meg på den siste dag. Intet under at du kan se døden i ansiktet og si: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? - Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus." Vi er i Ham, Forløperen.

Så var det vår lekse, vi kommer visst ikke fram til den?!

Vi hadde en forløper som gikk i forveien for oss. Har dere noen gang hørt om hvordan det var i det ville vesten, da de hadde en som visste om hvordan finne gamle stier, en -forløper, en speider? Når vognkolonnen var nær ved å omkomme på grunn av vannmangel, da dro speiderne i forveien- hvis han traff på en indianerleir, så gjorde han en omvei og han fant fram til en vannkilde, fordi der indianerne var, der var det også vann. Bakom den toppen er det vann, enhver vær ved godt mot, få fart på hestene, vi er der snart. Det var en forløper.

Så har vi en Forløper. Mennesket var en gang holdt nede av djevelen ved hurtig ildgivning, men maskingevær-reiret ble tatt ned av En. Det var Jesus, Forløperen som er gått foran oss. Satan stod der med maskingeværet og holdt oss bestandig nede i slaveri og frykt for døden. Han sperret veien til denne Kilden; sannelig gjorde han det. Det var han gitt å gjøre det, fordi vi hadde syndet og dradd oss vekk fra denne Kilden, men så kom Forløperen, Kristus og Han tok maskingevær-reiret.Dere har nok hørt den gamle sangen: "Hold skansen, Jeg kommer"? Ikke "hold skansen", men la oss innta! Vi bryr oss ikke lenger om å holde skansen. Kristus tok fortet! Halleleluja! Dørene er åpnet. Der er en åpen Kilde i Guds hus, i Davids stad, for å rense deg, den er til renselse for de urene. Vår Forløper er gått inn der i forveien for oss. Forløperen forteller oss: "Det finnes et sted der borte på den andre siden, hvor du aldri kommer til å bli gammel. Der finnes det ikke rynker, der trenger du ingen make-up for å bli pen for mannen din". Forløperen er gått i forveien. Der er et sted hvor du aldri blir gammel, trett og skjelven. Der er et sted hvor du aldri blir syk, hvor barna aldri får maveknip. Hvor du ikke trenger gebiss. Halleluja! Priset være Hans navn. Han gikk inn, og vi skal stå der en dag, udødelige i Hans lignelse og vi skal lyse klarere enn solen og stjernene der borte! Jovisst, Forløperen er gått i forveien for oss.

"hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis."

Denne store Forløperen er gått i forveien for oss. Han utgikk fra Ånden, de store kilder fra Guds regnbue, som hadde verken begynnelse eller ende. Han hadde vært Gud bestandig. Denne lysstrålen gikk ut, det var en kjærlighetens stråle, den viktigste, den var rød. Den neste fargen som kommer er blått, som er sannferdighet. Så de neste - syv fullkomne farger tilsammen, som er de syv Guds Ånder som gikk ut fra denne store Kilden, eller denne store diamanten, som Jesus talte om. Som er blitt slipt for å reflektere disse fargene.

Gud var blitt kjøtt for å reflektere Sin godhet og nåde iblandt oss ved gaver, tegn og under. Hele denne store regnbuen var blitt en teofani, som er skikkelsen av et menneske. Han var ikke noe menneske ennå, Han var ikke i kjøtt ennå, Han var teofania. Moses sa: "Jeg ønsker å se Deg." Da skjulte Gud ham i kløften. Da Han gikk forbi, vistes Han bakfra. Moses sa: "Det så ut som en mann bakfra." Hva skjedde senere? Vi vil komme fram til det i kveld: da Abraham en dag satt ved teltet og Gud kom til ham i et menneskelig legeme. Vi ser Ham da Han møtte Abraham på Melkisedeks vis: et legeme av kjøtt, som dog var Gud. Det var Han helt sikkert., Han var Gud ikledd kjøtt.
Du sier kanskje: "Vel, broder Branham, hvorfor måtte Han da komme tilbake og bli født?" Han var ikke født der den gangen, Han var bare skapt, et legeme som Han bodde i. Melkisedek var Salems Konge, som var Jerusalems Konge, Fredskonge. som hverken hadde far eller mor, dagers begynnelse eller livs ende. Men Jesus hadde både 'far' og 'mor' og dagers begynnelse og livs ende. Men Han var skapt etter Melkisedeks vis, som hadde hverken dagers begynnelse eller livs ende. Melkisedek var Gud Selv. Melkisedek var Jehova-Gud, den samme som møtte Abraham flere år senere, da han satt foran teltet sitt. Da satt Han med ryggen imot teltet og sa: "Hvorfor ler Sara?"

Det var Han som sto der og så utover Sodoma. Abraham kjente Ham fordi han hadde et anker innenfor Forhenget som holdt fast i løftet. Det var ikke på grunn av en følelse, men fordi Gud hadde gitt ham løftet, og da han kom i kontakt med denne store Magneten, visste han at Han var i dette kjøttet. Han vandret et lite stykke sammen med Abraham; Han fortalte Abraham: "Jeg vil ikke dølge disse tingene for Abraham; for han er jo arving til jorden. Jeg vil ikke dølge det for han." Han sa: "Abraham, Jeg vil fortelle deg hva Jeg er i ferd med å gjøre der nede i Sodoma." Og så snart Han hadde velsignet Abraham, fòr Han tilbake i rommet igjen. En Mann, som stod der med støv på klærne! En Mann! Ikke bare det, men Han spiste kjøttet av kalven som Abraham hadde slaktet, og drakk av melken fra kua og spiste kornbrød med smør på. Det er helt riktig. Hva var det? Hvorfor tok Han det ikke da? ("Fortet"). Fordi Han da ennå ikke var blitt født som du og jeg, og Han måtte bli født i kjøtt for at Han kunne ta brodden. (Dødens brodd) Dette legemet var skapt som i tilfellet med Melkisedek. Han steg inn i det så Han kunne gå Abraham i møte, tilhyllet, idet forhenget var skapt av Ham Selv. Han var ikke skjult bak et forheng som var skapt av en kvinne, gjennom en kvinnes liv, ved en livscelle, men Han skapte dette (legemet) og steg inn i det, og talte på Melkisedeks vis. Hvem var denne Melkisedek? (Hebr. 7, 1-3):

"For denne Melkisedek, Konge i Salem, den høieste
Guds prest, Han som gikk Abraham i møte da han vendte
tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet han,
han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans
navn utlegges, er rettferdighets konge." - Dette var den store
Kjærligheten, denne store Ånd i begynnelsen. -"men dernest
også Salems konge, det er freds konge, som er uten far, uten
mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse
eller livs ende."

Hvem var det? Han var aldri født og Han kommer aldri til å dø! Hvem er det? Det var Gud, helt sikkert, som kastet skyggen av Jesus Kristus forut. Men Han måtte komme på det viset som du kom, gjennom en kvinne. Han måtte komme samme veien som deg, for å bringe deg tilbake igjen. Halleluja! Grenseløs nåde som frelste et stakkars vrak som meg! Jeg som en gang var fortapt, er nå funnet, ved Hans nåde. Jeg som en gang var blind kan nå se.

Jeg forstår hva Han måtte gjøre: Gud ble meg forat jeg ved nåde kunne bli Ham, Han tok mine synder, så jeg ved Hans rettferdighet kan ha evig Liv. Jeg kunne ikke utvelge meg selv, for av natur var jeg en synder, jeg hadde ingenting med det å gjøre. Jeg er født av verden, født i misgjerning, kom til verden som en løgner. Jeg hadde ingen sjanse i det hele tatt, jeg hadde heller ikke engang noen lengsel.




William M Branham


BmOnline

Bjørgulf Mortensen


Helbred ved bønn- i Jesu Kristi navn

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

Design: Bjørgulf©Mortensen
Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse til BMO.

Lov om opphavsrett
http://www.BmOnline.no