BmOnline Norge

”Å LYTTE, MOTTA, OG HANDLE”

 

 

 

Mange takk. Dere kan sitte ned. Broder Clare Hudson sa at han ville skyte meg, og han kom seg unna med det. Det er så godt å være her i kveld, Broder Wittson. Jeg antar at Broder Mattson er her et sted og… Vel, jeg er glad for å se deg igjen Broder Mattson; jeg spurte etter deg sist kveld. Det var så godt, det får meg til å føles riktig godt, å se så mange, og Broder Clare Hudson, og bringer hilsener fra utlandet. Vidunderlig… Sist kveld, tror jeg at David DuPlessis… Jeg ser ham ikke. Jeg tenkte at jeg ville kikke omkring for å se om jeg kunne se… Her er han. Jeg tror han gjorde denne forsamling en urettferdighet da vi var på vei hjem. Vi kom oss inn i bilen sammen, og jeg så ned; jeg sa, ”Åh, klokken er nesten 10.” Jeg sa, ”Broder David, jeg antar at jeg holdt disse mennesker alt for lenge.”

Han sa, ”Broder Branham, jeg tror de menneskene føler slik jeg gjør. Vi er trett av å høre korte møter av småforkynnere til småkristne.” Det oppmuntret meg til å forkynne to timer til i kveld, så… Nei, jeg slipper vanligvis ut før klokken ett. Vi kunne bli her og prise Herren hele kvelden. Det er alt for ille at vi har kommet bort fra det, er det ikke (Helt sikkert Broder Sullivan.), og kommer inn til et 20 minutters Intellektuelt møte?

Jeg bare undrer meg på hvor alt dette kom fra. Jeg undres på om vi ikke prøver alt for mye å ta mønster etter verden. Jeg lurer på om ikke dette har virket inn i våre rekker alt for mye, og jeg tror at vi skulle komme oss ut av det.

Dere vet, jeg elsker å sitte og skjære opp i små biter, og ete, skjære opp, og ete når jeg sitter ved bordet. Og når jeg er ved Herrens bord, så liker jeg å være der i en lang tid. Vår pastor talte i 45 minutter forleden kveld; jeg så ham titte på klokken, og jeg tenkte, ”Ja, Broder Neville, du kommer også inn i det.”

Skjønner dere? 45 minutter er ikke lenge nok til å få begynt. Vi skulle ha, Jeg… Han begynner bare å bli interessert; jeg ble akkurat oppglødet til et sted hvor jeg følte det ganske godt, dere vet, så kuttet han det av. For en skam.

Men nå er det et møte her ute hver dag, og jeg vet at dere alle har en vidunderlig tid. Hvor mange mennesker her er det som ikke er fra Ohio. La oss se deres hender, folk som ikke er fra Ohio?
Vidunderlig. Det er fint: Jeg antar at over halvparten av forsamlingen ikke er fra Ohio. Vi er sannelig glade for å ha dere her, og ber om at Gud vil mangedoble Hans velsignelser til dere.

Må dere dra hjem til deres egen stat i glede, lykkelige, og prise Herren.

Jeg ønsker i kveld å lese noe av Skriften funnet i Romerbrevet kapittel 8, og vi skal begynne å lese fra vers 11, det er fra kapittel 9. La oss begynne fra vers 10:

”Og ikke bare dette, men da Rebekka også var svanger ved én mann, ved vår far Isak.

For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort godt eller ondt, for at Gud's plan etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke av gjerninger, men ved Ham som kaller.

Og det ble sagt til henne: ”Og den eldste skal tjene den yngste.”

Som det står skrevet: Jakob har Jeg elsket, men Esau har Jeg hatet.”

Jeg ønsker å ta en tekst fra dette, på omtrent tre ord: ”Høre, Motta og Handle.”

Før vi nærmer oss dette, la oss bøye våre hoder nå og tale til Forfatteren. Vår nådige himmelske Far, vi takker Deg i kveld for alt som Du har gjort for oss, for Din godhet, og for Din rike barmhjertighet som har blitt øst ut på oss ved Din nåde. Ikke at vi har gjort noe for å fortjene det, men fordi Du har vært god mot oss, og Du har ikke sett på vår urettferdighet, men har gitt oss ubegrensede mål av Din nåde. Vi takker Deg for det. Og vi som tilhørere i kveld, idet vi kom til stedet, og doktorenes vitnesbyrd som talte om disse som var i ferd med å dø for noen få uker siden, og nå er de helbredet.

Doktorer og sykepleiersker sender oss ord: ”Få dem til å be for oss.” Det får våre hjerter til å kjennes godt, Herre. Og vi ber for disse doktorer og sykepleiersker, som er villige og som gjenkjenner Gud's hånd som beveget seg på denne person da de hadde overlatt ham til døden, eller holdt på å dø. Og nå er han i live og frisk. Hvor vi takker Deg for dette.

Og siste kveld å se denne store mengden med mennesker marsjere ned gjennom rommet for å bli født på ny av Din Ånd.

Vi så syndere stå her gråtende ved alteret, gamle og unge, det gjorde våre hjerter så lykkelige som ord ikke kan uttrykke.

Sannelig er Du fortsatt den store himmelens Gud. Vi spør i kveld om Du vil velsigne lesingen av Ordet. Og må Du gi oss sammenhengen til denne tekst i kveld. La den Hellige Ånd komme og tyde dette Ordet til våre hjerter. Må vi nå trekke ned forhengene rundt oss fra verden utenfor og bare leve med våre hjerter vendt mot Deg.

Må våre hjerter bli åpnet, og må Åndens trykk bli så stort i denne bygning i kveld til at Han vil bevege Seg Selv i hver sprekk og hjørne i våre hjerter, og fylle hver fiber som er rent og rede for å bli fylt.
Må Du helbrede hver syk person, frelse hver fortapte sjel, og fylle hvert hungrige hjerte med den Hellige Ånd. Gi det, Herre.

Inspirer Dine tjenere, forkynnere, våre nådige og kjære brødre, hyrder for flokkene som Du har kalt ut og satt til side, innvidde liv for tjenesten. Vi ber for dem, Herre, for de er menn som vil bringe disse, vertshusholdere som vil ta disse syke mennesker, med sjel og legeme, og fortsette å helle på olje og vin inntil de er friske.
Det er sagt i lignelsen at han ga dem to pennyer. Det var for både frelse og helbredelse. Og han sa, ”Dersom det er noe mer, så vil jeg betale det når jeg kommer forbi igjen.” Og hvis vi mangler noe i dag, Herre, som vi vet det er, så ber vi om at den Hellige Ånd vil gi oss det som vi mangler. Hjelp oss forkynnere, Herre, slik at vi kan være istand til å tjene Ditt folk med en ren samvittighet og et rent hjerte. Gi det, Far. Vi ber høyst ydmykt om dette i Navnet til Din Sønn, Herren Jesus. Amen.

Verden i dag blir grepet av to store krefter, to store religiøse krefter som snart kommer til en topp, eller et oppgjør. Det er godt representert i vår Skriftlesing i kveld, om Isaks to sønner, Esau og Jakob. Og når de representerte begge disse kreftene, og de begge kom fra samme far og samme mor. Den hellige som var forutordinert av Gud, Isak, og ble fortalt av Gud til hans far 25 år før han ble født at han skulle få dette barnet, ved en innviet mor Rebekka, en jomfru. Og disse to sønner var i det samme morsliv. De kom til verden i oppstyr og slossing, og var i krig med hverandre.

Og de har vært i krig med hverandre siden da og vil være det til endetiden. Og verden er i kveld alvorlig fengslet i disse to krefter.

Den bemerkning som jeg må komme med, og noen Skriftsteder som jeg har skrevet her, osv, så vil jeg at alle skal vite at når jeg noen ganger refererer til tilstanden om en menighet, eller en denominasjon, eller noe, så er det mange av mine brødre som misforstår meg når jeg sier dette. Jeg refererer ikke til Åndsfylte menn som står som hyrder og for Gud's flokk, de som er ordinert av Gud til å gjøre så. Jeg snakker om kjødelige troende som prøver på å ta plassen til disse menn.

Og vi finner ut at Esau virkelig representerte den kjødelige troende. Han var en jordisk mann, og var av jorden, og han var meget religiøst hellende. Han hadde sin religion akkurat slik som verden har i dag. De aller fleste mennesker man snakker med har en slags religion, enten de går til deres kirke eller ikke.

Men det kan hende en gang i året, eller kvinnen liker å gå i Påsken for å vise deres nye kyse (hatt), og mannen liker å gå en gang i mellom når de har noe som vil underholde. De var på en barnebestenkelse og fikk satt sitt navn i kirkeboken, og nå er de kirkens eiendom. Jeg kunne aldri gå for slikt. Vi… Mennesket er ikke kirkens eiendom, heller ikke er mennesket statens eiendom.

Mennesket er Gud's eiendom: Gud's sønner og døtre, vi tilhører Ham fordi vi er kjøpt med en pris. Og for en dyrebar pris, Gud's Sønn. Men Esau representerte den gruppen meget godt i å være religiøs, ”Og jeg er like så god som den neste, og min religion er akkurat likeså god som din, og jeg er godt tilfreds.”

Men Jakob, hans tvillingbror, ved forutbestemmelse, som var ved forutbestemmelse, ved forutvitenhet, kom inn i verden og var en åndelig mann for å representere det åndelige folk. Han hadde åndelig skjelning av hva som var rett og hva som var galt. Og hvis dere vil forstå, så er hele den Levende Gud's Menighet bygd på Jesu Kristi åpenbaring.

Hvordan kunne Abel ofre til Gud et mer velbehagelig offer enn Kain, om det ikke hadde blitt åpenbart til ham hva slags offer som ble forlangt?

Da disiplene ble spurt, ”Hvem sier dere, at Jeg, Menneskesønner er?” Peter, uten å nøle, fór fram lik en mann som taler i tunger, og sa, ”Du er Kristus, den Levende Gud's Sønn.” Jesus sa, ”Salig er du, Simon, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette til deg. Du lærte aldri dette gjennom noe intellektuelt utdannelsesprogram, men Min Far som er i himmelen har åpenbart dette til deg.

Du er Peter, og på denne klippe (ikke på Peter, ikke på Seg Selv, men på den åndelige åpenbaring av Hvem Han var), på denne klippe vil Jeg bygge Min Menighet, og helvetes porter kan ikke seire over den.” Det viste at de ville være mot den, men de ville aldri seire. Så den åndelige Menighet vil bevege seg videre rett inn i evigheten like så sikkert som det er en Gud som ordinerte det til å være der.

For en tilfredsstillelse det gir oss å vite, at når du er født av Gud's Ånd, så er dere Gud's sønner og døtre. Det betydde så mye for Jakob, med fødselsretten betydde ingen ting for Esau. Ærlig talt så foraktet han den.

Og jeg sier dette med all ærbødighet: Men Hans barn gjør det fortsatt. Det stemmer Han forakter den. ”Hva må jeg gjøre dette for? Hvorfor skulle jeg motta den Hellige Ånd? Jeg er likeså god som du er. Min religion er akkurat likeså god som din. Hvorfor skulle jeg gå gjennom alt dette der? Jeg er like god som du. Jeg går på møter; jeg har mitt navn i boken. Jeg er den og den.” Det er hva du er, men hva er du i Gud's øyne? Du er nødt til å bli født på ny, åndelig sinnet.

Det betydde ingen ting for Esau; han foraktet det. Og den kjødelige troende i dag forakter fremdeles denne fødselsretten. Og fødselsretten er den Hellige Ånd, vi vet det. Og den kjødelige troende forakter dette. Åh, sier han, ”De dagene er forbi. Det er ikke noen slik ting som å motta den Hellige Ånd lenger. Det var bare der tilbake på apostlenes tid.”

Jeg hørte en stor mann sa engang i en fin menighet. Han sa, ”Pinsen var bare et stillas for å arbeide på bygningen,” og han sa, ”Og etter at bygningen er ferdig, så trenger de ikke stillaset mer.” Og på slutten av møtet gikk jeg for å håndhilse på denne store mann. Jeg sa, ”Jeg ønsker å komplimentere deg med ditt budskap denne morgen, doktor.” Jeg sa, ”Jeg skal være enig med deg at Pinsen var stillas arbeide. Og så lenge som vi bygger på det må vi ha stillaset.” Det stemmer. Stillaset er det siste vi tar ned. Inntil spiret er satt på toppen så må vi fortsatt ha stillaset.” Og jeg er glad for i kveld, å kunne arbeide på bygningen, og ha et stillas å stå på, er ikke dere?

Vi finner at denne fødselsretten betydde alt for Jakob. Han brydde seg ikke om noe annet enn denne fødselsretten. Han brydde seg ikke om hva det kostet ham. Om det var en bolle med kjøttsuppe, så var han glad for å gi den tilbake til Esau.

Slik er det med enhver mann og kvinne som har blitt ordinert til Evig Liv, de som Gud har kalt til Evig Liv, de er villig å selge ut hva som helst av verden for å oppnå denne fødselsrett.

Du kan kalle dem hva som helst du. Du kan si til dem at de har mistet sin forstand, gått av sted på den dype enden, en gjeng med hellig-rullere. Jeg bryr meg ikke om hva du kaller dem, de søker etter denne fødselsretten, og det betyr mer enn noe annet. De er etter den fødselsretten; uansett hvordan de kan få den, de er rede til å få den.

Et kjødelig sinn vil at Gud skal bringe den fødselsretten ned til deres nivå. Men for meg, og jeg tror at alle sanne fødte Kristne, så vil vi møte den på Gud's nivå.

Jeg bryr meg ikke om hva jeg må gjøre, eller hva jeg må si, hvordan jeg må handle: den eneste ting er at jeg vil ha den. Det betyr mer enn min popularitet. Den betyr mer enn jobben min. Den betyr mer enn min mor, den betyr mer enn min hustru, mer enn mine barn, mer enn hver venn jeg har. La meg få ha den fødselsretten.

Jeg bryr meg ikke om hva jeg må betale.

Jeg ønsker å møte Gud på Hans forlangende. Hva enn Han forlanger, om det er å falle i støvet, om det er å tale i tunger, om det er å løpe gjennom bygningen og oppføre seg som en galning, eller stå på hodet, jeg bryr meg ikke om hva det er, bare jeg får den.

Det er hovedsaken. De er mennesker som er åndelig sinnet. De vil ha fødselsretten uansett. De vil ha den. Og så snart som de får tak i den, så setter det opp den samme reaksjon som det var i den familien. Det vil til slutt komme til et sted hvor det kommer en adskillelse. Om en mann oppnår denne fødselsrett, så vil han være nødt for å adskille seg selv fra verden, akkurat som Jakob måtte det.

Å, du. Noen ganger betyr det å vandre alene. Men om du virkelig er oppriktig, og har du virkelig fått fødselsretten, så bryr du deg ikke om du vandrer alene. Om naboene ikke ønsker å invitere deg over på middag lenger, om ingen vil ha noe mer å gjøre med deg, hva forskjell gjør det for deg?

Så lenge som du har fødselsretten, så er det selve hovedoppnåelsen i ditt liv. Så lenge som du er født av den Hellige Ånd, hva forskjell gjør det da?

Så lenge som jeg er på min vei til himmelen, hva forskjell gjør det hva folk sier, så lenge vi vandrer i Ånden?

Og alle som er født av Gud's Ånd, de er ledet av Gud's Ånd. Gud's sønner og døtre er ledet av Gud's Ånd, og de vandrer alltid i det vidunderlige hellighetslyset og ubesmittet renhet.

Men Esau, og denne fødselsretten… Han var kjødelig som verden, så det gjorde ingen forskjell for ham. Han tenkte han var religiøs, og hans pappa og mamma var religiøse, og det var godt nok for ham.

Så vi finner ut, at i hver vekkelse som noen gang har vært født i verden, så har den produsert tvillinger. Det stemmer. Hver en vekkelse har tvillinger. De har en flokk der inne som er kjødelige troende og en flokk som er åndelige troende. Enhver vekkelse produserer dette: en Esau og Jakob. Og ettersom de går av sted så begynner den kjødelige å tenke, ”Vel, disse karene er ute på den dype enden, det er best at jeg atskiller meg selv fra dem.” De går tilbake til den intellektuelle del. De vil ha en pastor som vil tale til dem om behagelige ting. De vil ikke ha en Åndsfylt pastor som vil adlyde den Hellige Ånd fra plattformen, men bare forkynne Ordet slik Det er. Slik som Johannes sa: ”Legg øksen ved roten av treet og la bitene bare falle hvor de faller. De fleste menigheter i dag vil stemme slikt bort fra deres prekestol. Det stemmer. Det vil komme en atskillelse, det har alltid gjort det. Det var slik i Metodistenes tidsalder; i Baptist tidsalderen; og i Pinsens tidsalder; det vil gjøre det i hver tidsalder.

En gang med John Wesley… Jeg leste en artikkel om ham, og det sto at han kom ned en liten sti. Han protesterte mot den Anglikanske kirke for deres synd og ting som de gjorde. Og de kalte ham for en gal mann. ”Og enhver som lever gudfryktig i Jesus Kristus skal lide forfølgelse.” Du vil bli foraktet og forkastet. ”Og hvis de kaller husets Herre for Beelsebub, hvor mye mer vil de kalle Hans disipler.” Og det var en av disse overordnede fra den Anglikanske kirke, en stor diger mann, som så John komme, og han var en liten mann. Så denne store karen stilte seg selv midt i veien, og Mr. Wesley gikk nært opp til ham. Og han kunne ikke komme rundt ham, så han sa, ”Unnskyld meg, sir, kunne du gå til siden, slik at jeg kan komme forbi?” Denne mannen sa, ”Jeg går aldri til siden for en tosk.” Mr. Wesley vippet høflig på hatten, gikk rundt ham og sa, ”Jeg gjør alltid det.” Så jeg tror at det på en måte avgjorde det. Han gjorde det alltid.

Disse forskjeller har alltid vært, helt siden Kain og Abel, de første menneskelige vesener som produserte liv på jord. Adam og Eva brakte fram to, en av ett slag, og en av et annet. Der var Kain og Abel. Der var Esau og Jakob. Der var… Hele veien ned i gjennom linjen, så har det alltid vært det, de to ånder som kriger mot hverandre i menighetene. Vi har hatt masser av det. Og det kom alltid til et sted hvor det var en tid for atskillelse. Abraham og Lot dro ut for å finne byen hvis Skaper og Byggmester var Gud. Lot var en kjødelig karakter. Og tilslutt kom det til et sted at Abraham og Lot måtte bli atskilt før Abraham kunne oppnå løftet. De måtte skilles, den ene fra den andre. Og slik er det i kveld; du er nødt for å atskille deg selv fra de ting som er i verden. Du er nødt for å vandre med Kristne. Jeg er en stor troende på Kristnet fellesskap med Kristne. Ja, sir. Dere kan ikke vandre sammen med mindre dere er enige. Og du enes først med Kristus. Og hvert menneske som enes i Kristus, vil være enig med deg.

Og Abraham og Lot måtte atskilles før Gud kunne velsigne Abraham. Og Lot, la dere merke til den kjødelige tilstand, dog som et lunkent kirkemedlem. Han visste at Abraham bodde der oppe i et telt, men la dere merke til at hans religion var så rett fram, inntil Lot ikke engang spurte Engelen, ”La meg dra opp med min onkel, Abraham.” Men han sa, ”Det er en liten by her nede; la meg dra dit.” Han ville fortsatt ikke ha noe med Abraham å gjøre. Dere ser at det er måten det er på i dag; uansett hva du gjør, så kan ikke den kjødelige gå sammen med den åndelige, ikke noe mer enn du kan få olje til å blande seg med vann. Det vil ikke gjøre det. Derfor trenger menigheten en god rengjøring. Hva vi trenger i dag er noen gammeldagse vekkelser, noen feiende vekkelser, litt av Herrens kraft. Vi trenger menn og kvinner som er villig til å selge ut alle ting i denne verden, å brenne hver bru bak dem. Vi trenger å ta verden i dag, vi forkynnere, slik som de gamle Nordmenn brukte å ta et land. Da de dro inn med båt, da de traff stranden og satte båten i brann og brente den etter seg. De hadde ingen vei å unnfly. Det er måten vi burde gjøre det på: brenne hver en bru og hver en måte og slippe unna på. Selge ut alle ting for Gud's Rike og fortsette å bevege seg videre. Ikke noe sted å stoppe. Ikke noe sted å gå med på et kompromiss.

Gud liker ikke folk som går med på kompromiss. Gud vil ikke at Hans Menighet skal se ut som verden. Han vil ikke at den skal opptre som verden. Han vil ikke ha noen ting å gjøre med verden, bare å forkynne Evangeliet til verden og å kalle disse fram. Gud vil ha atskillere. Kirken ønsker sammenblandere. De vil ha en pastor som ikke vil være så hard med dem, og fortelle dem gode ting, og ikke grave rett ned, og bare ta og rake huden av dem. Broder, det er hva vi trenger. Her for noen få uker siden på et bestemt sted, hadde jeg et syn. Og det var en liten kattunge som lå på ei pute. Og jeg strøk ham slik, og han bare malte, og jeg la merke til at den hadde et navn. Jeg tenkte at han var den søteste lille fyr, og han bare malte i vei, som om han sov. Og Ånden sa, ”Stryk ham den andre veien en gang.” Og da jeg strøk ham den andre veien, så skulle dere ha hørt all den snøftingen og vrælingen med de grønne øynene som skinte, han var det mest frykteligste monster jeg noen gang har sett. Åh, så lenge som du kan la folk bare gå hvilken vei de ønsker, så vil de gi deg en liten katteblund. Men når det kommer til… Vi trenger ikke noen katteblund. Vi trenger den Hellige Ånds kraft tilbake i menigheten og bygningen, det oppstandne Jesu Kristi Liv som renser oss opp, og gjør oss til nye skapninger. Vi trenger sterke stammer, (vinranker) ikke en katteblund; det er for småbarn.

Vår mor brukte å gi det til ungene, tror jeg, en slags katteklem når de hadde mageknip. Menigheten har noe mer enn mageknip; det er anemi. Hva vi trenger er en blodoverføring av den Hellige Ånd for å rense opp menighetsverden fra syndens liv. Kvinner, menn, som erklærer Kristendom, går på dans, går på store verdslige selskaper, gambler, røyker, danser; kvinner som klipper av deres hår, går med shorts, slacks, og alle slags ting slik som det, og så kaller seg selv for Kristne. Det er en svakhet et sted; det er ikke Gud's kraft. Det er enten bak deres prekestoler, eller i dere. Det er alt. Det er sannheten. Vi trenger en rengjøring. De kjødelige, alltid i fiendskap… Å, helt sikkert er det en hard kamp. Men jeg tror, at dersom du er ordinert til Evig Liv, ”Alle dem Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg.” Du sier, ”Jeg er akkurat likeså god som du er.” Men, broder, du kommer til å bli dømt ved de gjerninger du har gjort. De beviser hva du er. En mann sa til meg for en tid siden, han sa, ”Hvis jeg er dømt ved min tro, så er jeg frelst. Hvis jeg er dømt ved mine gjerninger, så er jeg fortapt.” Jeg sa, ”Dine gjerninger beviser din tro.” Det stemmer. Dersom du elsker Herren, så vil du gå rett inn med alle ting som Gud sier og du vil stå rett med det.

Det kjødelige sinn vil si til Gud's Ord… Åh, den intellektuelle veltrenede forkynner vil si, Åh, se nå her barn, det er fanatisme; ikke tro på det. Det er intet med det. Ikke tro det.” Det er virkelig en katteblund; jeg skal si dere at det vil få dem i søvn.

Men en ekte Gud's tjener vil rive den huden av deg. Ja, sir. Han vil ryste deg med Gud's Ord, og han vil fortelle deg hva som er rett og hva som er galt. Hvis han ikke gjør det, så ville jeg ikke gi deg en nikkel for hans forkynnelse. Det er eksakt riktig. Enhver mann som frykter for sin matbillett, eller noe annet, og ikke vil stå og fortelle sannheten fra Gud's Ord… Hva vi trenger er å komme inn i et Pinsemøte engang og få en ekte Pinsefylling. Det vil ta hånd om det.
Det lyder som om noen av disse menn som måtte gi opp alt de hadde for å vandre med Herren. Men hva var det? De var     ordinert av Gud. De brydde seg ikke om hva de måtte forlate. Metodister, Baptister, Presbytere, kommer ut over alt…

David duPlessis kan fortelle dere om disse ting bedre enn jeg kan. Han er bedre kjent med det. Men han vil i sitt budskap fortelle dere at det er en rystende ting. Broder duPlessis er vel kjent alle steder iblant de intellektuelle gruppene. Og Gud kaller disse mennesker ut i disse siste dager, Metodister, Baptister, og Presbytere. La meg fortelle dere, Pinsevenner, det er best at dere kommer dere på tærne, ”For Gud er istand til av disse steiner å reise opp Abrahams barn.” Gud kommer til å bevege Seg. Han kommer til å ha en Menighet uten flekk og rynke. Han kommer til å ha noe som Han kan legge Sin hånd på og si: ”De er Mine. Dette er Min Menighet. Dette er Mitt folk. Har dere sett Mitt folk?” Slik Han sa til Job… ”Der er ingen som dem på jord; de er fullkomne. Sannelig, de lever for Meg; de bryr seg ikke om verdens ting; de har avgjort det for lenge siden. Jeg kan si til denne, ”Gå” og han vil gå, og til denne, ”Kom” og han vil komme.”

Dere kan ikke ha dette. Dere kan ikke forstå det inntil det er åpenbart til deg. Hele tingen er bygget på åndelig åpenbaring. Du er nødt for å høre, og gjenkjenne, og så handle. Det er åpenbart til noen og ikke andre. En mann kan lese at, ”Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for evig tid.” Det kjødelige sinn sier: ”Vel, på en måte er Han det.” Det åndelige sinn vil si: ”Han er den samme på alle måter.” Jesus ga befalingen: Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet til hver skapning. Disse tegn skal følge dem som tror…” Det kjødelig sinn sier: ”Det var for Apostlene.” Det åndelig sinn vil si: ”Han er den samme i går, i dag, og for evig tid i hele verden, og jeg er en del av det.” Ja.

Hans folk er et underlig folk, et åndelig folk, et atskilt folk, Hans Menighet. Selve ordet ”menighet” betyr ”de utkalte.” Gud kaller sin Menighet ut, som betyr, ”utkalt fra verden,” ikke for å være med verden lenger. Atskill dere selv fra de ting av verden. Bibelen sier: ”Dersom du elsker verden eller de ting som er av verden, så er ikke Gud's kjærlighet i deg.” Uansett hvor godt et kirkemedlem (du er), så har ikke det noe med saken å gjøre. Selv om mannen skulle høre til menigheten; om kvinnen hører kirken til. Først må vi være i Førstefødtes Menighet, bli født inn i Gud's Menighet. Vi finner ut at disse åpenbaringer kommer, og en mann hører det, og han anerkjenner det å være Gud. Så handler han på det. Det kjødelige sinn hører det, og sier, ”Tåpelighet,” og går bort fra det.

Kunne dere tenke dere, at langt tilbake i Bibelsk tid, da Noah var ute på marken en dag; og han var en bonde, og han hørte Gud's røst. Og Gud's røst sa, ”Det kommer til å regne. Det skal regne over here jorden. Jeg skal ødelegge all ondskapen i denne verden. Det må komme til en ende.” Kunne dere tenke dere at Noah gikk opp og sa, ”Vel, det er kanskje best at jeg bygger meg en ark, for det er mulig at det kommer regn.” Nei. Gud's Ord var åpenbart til ham. Dersom han bare hadde tatt det slik, så ville den første håner ha kommet forbi og sagt, ”Vel, se på denne hellig-rulleren.” Han ville ha kastet fra seg hele tingen og sagt, ”Å, du, la oss stoppe.” Det er hva folk gjør når du sier, ”Jeg begynte, men djevelen fikk meg til å dra tilbake.” Djevelen gjorde det ikke. Du gjorde det selv. Alle som kommer til Gud må bli fristet og prøvd. Sannelig må de det. En ekte troende har hørt Gud's Ord, og han anerkjenner Det å være Gud's Ord. Han vil handle på Det. Så Noah… Hånerene kom forbi og gjorde narr av ham. Han hamret i vei på den arken. Hvorfor? Han var sikker på at det var Gud's Ord han hadde hørt. Han anerkjente det å være Gud, og han handlet på det. Han handlet, og det skjedde fordi Gud sa så. Ja, sannelig.

Kunne vi forestille oss Moses? Kunne dere tenke dere at Moses der ute sa, ”Vel, jeg skal si dere: jeg tror at jeg vil dra ned til Egypt igjen hvor jeg engang feilet. Jeg har studert masse med psykologi, og jeg tror at jeg virkelig kunne legge det over på gamle Farao. Jeg kunne ta en doktorgrad til om jeg bare var et sted hvor jeg kunne få tak i den. Jeg kunne kanskje få meg en ny doktorgrad, kanskje, en B.A., eller D.D., eller noe. Kan hende de vil gi meg noe annet.” Kunne dere tenke dere Moses si noe slikt, når hans intellekt hadde fått ham i vanskeligheter fra begynnelsen. Men selve vanskeligheten av det i dag, er at menigheten kommer inn i en tilstand av et kjødelig sinn. Visste dere at Moses var en misjonær? Og dere vet at en masse med menigheter i dag… Jeg hørte nettopp at når en misjonær drar ut, når menigheten vil sende ham over, så må han bli undersøkt av en psykolog for å se om han har nok mental styrke; for å se om hans krefter er i de rette mentale holdninger før han drar over. Kunne dere tenke at Moses ville si: ”Det er best at jeg drar ned her og finner meg en psykolog nå, for å finne ut om jeg har de rette mentale krefter til å dra ned til Egypt eller ikke.”

La meg fortelle dere; det er ikke bare ute i den denominelle kirkeverden; det er i Pinsen. Kunne dere tenke dere at Moses måtte stå fram for en psykolog for å finne ut om han var istand til å dra ned og ta over Egypt, etter at han hadde hørt Gud's røst? Nei så men min herre. Ikke noe menneske må gjøre det. Det er ikke psykologer som kaller på menn; Gud kaller på menn. Det er den Hellige Ånd som sender menn. Når menigheten kommer til et slikt sted, så er den miserabelt frafallen.. Ja, sir. Men de vil være på den måten, de er intellektuelle. Gud kaller en mann og gjør en misjonær ut av ham. Bibelen sier at den første ting er apostler; og det er misjonærer. Det andre er profeter, lærere, pastorer, evangelister, osv. Gud satte i menigheten, ikke en medisinsk forening, men Gud's Hellige Ånd satte i Menigheten, misjonærer, profeter, pastorer, lærere og evangelister. Gud satte dem i Menigheten. De trengte ikke å stille seg fram for en psykolog, har aldri gjort det, og vil aldri gjøre det.

Gud gir en mann et budskap. Han hører det, og anerkjenner det å være Gud. Så handler han på det. Det er ingen annens sak, det er hans sak. Gud sendte ham på Gud's sak. Han er ute på Kongens oppdrag, og alle ting skulle gjøre plass for Kongen. Det stemmer. Om du drar til England og går nedover gaten, og har et budskap om Kongens oppdrag, så vil hver eneste politimann dirrigere trafikken, og alle andre ting, fordi du er ute på Kongens, Dronningens oppdrag. Det stemmer. Ethvert land som har en konge, og så lenge som du er på deres oppdrag, så har du rett-fram-vei. Jeg skal si dere; vi burde ha en rett-fram-vei i kveld. La meg si deg noe, broder, om de vil anerkjenne det eller ikke (her kommer det.), vi har en rett-fram-vei. Amen. Det stemmer. Den Hellige Ånd gir en rett-fram-vei, om du bare setter fram brystet, og hodet opp, og marsjerer videre. Amen.

Jeg føler i kveld, Broder Sullivan, slik som Josva og Kaleb gjorde: ”Vi er mer enn istand til å innta det.” Vi er mer enn istand til å ha en gammeldags Gudsendt Pinsevekkelse. Gud ga løftet: ”I de siste dager skal Jeg tømmer ut Min Ånd på alt kjød.” Vi er mer enn istand til å gjøre det. Kvalitetene er rett her, rett under her i kveld er det alle slags gaver, alle slags Gud's krefter. Den eneste ting er at vi på en måte går tilbake på det. Stå rett opp til det. Amen. Gud vil ikke ha feiginger. Åh, Josva roet ned mengden og sa, ”Vær stille et øyeblikk.” denne gjengen med grensetroende hadde allerede smakt Kanaans druer, og så redde for at de ikke kunne innta det. ”Gud har lovet oss der nede for 400 år siden, at vi kunne ta det. Vi er mer enn istand til å gjøre det.” Og videre gikk de inn i landet og tok det. Ikke noen av dem som knurret fikk komme inn i landet. Og Jesus sa, ”De er alle døde.” Død er evig atskillelse. Han sa, ”Våre fedre åt manna i ørkenen i 40 år.” Han sa, ”Og de er alle døde. Men Jeg er Livets Brød som kommer fra Gud ut fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve for evig.” Amen. For en annerledes mat vi har i dag. Med den maten som vi får, så burde det gi deg en ryggrad som en tømmerstokk og legge masse med Gabriels kunnskap i din sjel.

Og som Buddy Robinson sa, ”La meg kjempe med djevelen så lenge jeg har en tann, skal jeg tygge ham med gummen til jeg dør.” Stå opp der til kragen og kjemp mot den onde. Du sier, ”Men Broder Branham, jeg kan ikke bare kaste disse sigarettene ned.” Nei, du har bare ikke møtt… fått det rette middel ennå. Du har ikke fått kuren for det ennå. Bare få den Hellige Ånd du, inn der og se hvordan du kan gjøre det da. Du sier, ”Jeg kan bare ikke holde meg fra å gjøre dette.” Åh, du har bare ikke fått den rette gaven ennå. Slik som David sa en gang, ”Det er honning i klippen.”

Dere vet, det brukte å være slik at de hadde litt honning med seg i håndtasken deres. Når en sau ble syk, så ville de ta av denne honning og ta og legge den på en kalkstein, slik at sauene ville begynne å slikke på steinen. Og når de slikket av honningen på steinen, så fikk de kalkstein i seg ved å slikke av honningen. Og det helbredet den syke sauen. Det er hva vi trenger. Se. Broder, jeg har en hel håndtaske full av det her, og jeg skal legge denne honningen her på Klippen, Kristus Jesus, ikke på noen andre, men på Kristus Jesus. Så kan dere syke får sette i gang å slikke. Og jeg sier dere, at mens dere slikker på honningen, så løft deres hender og pris Ham. Det er måten å gjøre det på. Og så vil du få noe av kalksteinen. Du vil få noe av Gud's helbredende dyder. Du vil få tilgitt noen synder, ikke noen, men alle sammen. Og du vil få den Hellige Ånd. Mens du slikker av den honningen, så vil det skje noe med deg; det vil atskille deg fra de ting som er av verden og kalle dem for intet, slik at du kan leve for Kristus, og gjøre noe for Kristus. Så sannelig. Ja, sir.

Moses? Helt sikkert, så gikk han ikke av sted til en slags skole eller sto framfor en psykolog for å finne ut om han var istand til å dra ned til Egypt. Han hadde sett denne Ildstøtten i toppen av en busk. Og da han så dette, så tiltrakk det hans oppmerksomhet. Han hørte en røst som kom ut derfra, som sa, ”Jeg har hørt Mitt folks rop, og Jeg har kommet i hu Min pakt, og Jeg er kommet ned for å utfri dem.” Det første han gjorde, var å høre, og han gjenkjente at Det var Gud, fordi Det var Ordet. Når vi ser ting som går for seg, så undersøk det med Ordet. Hvis Gud har gitt et løfte i Ordet, så vil Gud sende dette for å bakke det opp. Amen. Å, broder, åh, hvor jeg liker dette. Det traff meg. Jeg fikk honning denne gang. Ja, sir. Åh, hvordan Han gjør det. Han lovet det til fader Abraham, og sa at hans folk skulle oppholde seg i et fremmed land i fire hundre år, men Han ville bringe dem ut igjen. Og Abraham visste at Gud ville gjøre det. Og her var Moses hundrevis av år senere, og han hørte den Røsten, og Røsten som talte til ham, var helt og holdent Skriften, så Han var i aksjon. Amen. Slik er det. Amen.

Gud lovet på Pinsefestens dag, da dette folket begynte å rope ut, ”Menn og brødre, hva kan vi gjøre?” Peter sa, ”Omvend dere, og enhver av dere bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, og dere skal motta den Hellige Ånds gave, for løftet er til dere, og til deres barn, og til dem som er langt borte, endog så mange som Herren vår Gud skal kalle.” Halleluja. Jeg ser en menighet som taler i tunger, roper og priser Gud, profeterte, og gjorde store mirakler og tegn. Jeg så ned i Skriften; det er et løfte. Så hørte jeg; jeg gjenkjente; og gikk til aksjon. Amen. Jeg har vært i aksjon i 31 år, broder. Glory. Jeg føler det godt, jeg føler meg veldig fylt av Ånden. Amen. Det satte meg i aksjon. Det er hva den Hellige Ånd gjør. Dere sier ikke: ”Hva må jeg gjøre?” Bare overgi deg; Han vil ta Seg av resten. Jeg kom i aksjon. Moses var i aksjon. Det får deg til å oppføre deg underlig noen ganger, det er sikkert og visst.

Kunne dere forestille dere en gammel mann, 80 år gammel, med kinnskjegg hengende langt ned slik, og kanskje håret hang over skuldrene hans, med sin hustru sittende skrevs over et lite muldyr, med en unge under armen, hennes baby? Og her er han med en krokete kjepp i hånden, hinkende av sted. Og noen av de gamle gjeterne sa, ”Hvor skal du hen, Moses?” ”Ned til Egypt for å ta over.” Hvor latterlig det er for det kjødelige sinn. De sa, ”Stakkars gamle Moses. Jeg antar at solen har blitt alt for het for ham. Det er alt.” Nei, solen har nok ikke blitt alt for het (s-o-l-e-n.) Men det var S-ø-n-n-e-n som kom nær til ham; det er hva det var. Den Ildstøtten var i den brennende busken. Dere husker Jesus sa at Han var den Personen: ”Før Abraham var, JEG ER.” Det er rett.

Om dere legger merke til når Gud gir et løfte. Når Hans Ånd kommer, så oppfyller det dette løftet. Det første du gjør, er å høre det forkynt. Deretter gjenkjenner du at det er Gud's sannhet. Så går du til aksjon. Det kjødelige sinn bare tenker at du er ute på den dype enden. Men det så ut som en enmanns invasjon som dro ned til Egypt, slik en mann ville gå og ta over Russland. Det er samme tingen. Men den underlige del av det er at han gjorde det. Hvorfor? Han hadde hørt den rette røsten; han gjenkjente; og han adlød. Og du sier, ”Jeg kan ikke gjøre det.” Jo, du kan. Hvis Gud taler til deg, så anerkjenn det å være Hans løfte. Gå da til aksjon og se hva Gud gjør. Vi vil ta over. Krøplingen sier: ”Jeg kan ikke gå.” Jo, du kan. Jesus sa så. Amen. Det stemmer. ”Hva enn du begjærer når du ber, tro at du får dem; så skal du ha dem.” Kanskje sier mannen som har kreft: ”Jeg kan ikke leve.” Jo, du kan, Gud sa så.

”Moses, skal du ned og ta over Egypt? Det er ikke umulig.” ”Jeg skal ta det uansett.” ”Hva slags våpen skal du bruke?” ”Denne kjeppen.” En gammel kjepp… Å, du. ”Hva slags våpen skal du bruke?” Selve tingen var at Gud sa så, og det gjorde det. Når Gud sier så, og det åndelige sinn fanger det, så er det alt de trenger. Han trengte ikke noen undersøkelse av en doktor eller en psykolog for å se om han hadde mentale krefter til å gjøre det. Gud fortalte ham så, og det avgjorde det. Han dro videre. Det er slik enhver troende er. De bare tror hva Gud forteller dem, hvis det er i Ordet, så sier Bibelen det.

Akkurat som da dere Pinsefolk først begynte for omtrent 50 år siden, og menighetene sa at dere var ”en bunt med idioter, og hvorfor det ville brenne ned på 24 timer.” (Det ble) sagt, ”Det vil ikke være noe om det.” Hva er det? Huh. Det brenner ikke ned; det brenner opp. Amen. Pinsemenigheten er i bevegelse; har flest omvendelser. ”Catholic Sunday Visitor” hadde artikkelen her for ikke lenge siden, og sa at de hadde flere omvendelser på ett års tid enn noen annen menighet i verden. Hva er det? Menn i fyr, menn som har vært ved den brennende busk, menn som har hørt, anerkjent, og handler på Hans Ord. De bryr seg ikke om hva de blir kalt; det er en fødselsrett. De bryr seg ikke om de må forkynne, enten det er på gatehjørnet, eller ute på gårdstunet, eller hvor enn det er hen. De vil forkynne Evangeliet, fordi de har hørt og anerkjent det å være Gud. Og de handlet på det, og den Hellige Ånd kom. Deres hjerter brenner med nidkjærhet. De må dra, unge og gamle, eller hva det er, de treffer markene, hvorfor? Gud kalte ham. Gud sa så. Det avgjør det.

Hva om Han tok Elias på Karmelfjellet? Da han… Se ham for deg der oppe og alle disse andre menneskene som ba og sa, ”Åh, Baalim, kom og gjør bestemte ting.” Han sa, ”Drep noen okser og legg dem her.” Og alt vannet ble tømt på. De kan ha tenkt, ”Vel, den stakkars karen. Dere vet, noe er galt.” Kanskje Elias, om Gud ikke hadde talt til ham, så kunne han ha sagt, ”Vent et øyeblikk nå; det er best jeg blir sikker på dette. Kanskje den ilden ikke vil falle.” Åh, om dere kunne forestilt at Elias hadde sagt dette. Fordi Gud hadde fortalt ham det. Han anerkjente at det var Gud's Røst. Han sa, ”Bring med tønner med vann, og tøm de tønnene med vann på toppen av det. Jeg vet at ilden vil falle.” Hvorfor? Han måtte få ting i orden. Han hørte, han mottok; og han handlet på hva Gud sa han skulle gjøre.

Hvis du ikke tror at Gud vil gi deg den Hellige Ånd, så hør det og anerkjenn det, og kom opp her og se om Han vil eller ikke. Kom du med et rent hjerte. Kom med en oppriktig vilje, og overgi deg til Ham. Og tro det av hele ditt hjerte; finn så ut hva som skjer. Ja, sir. Det er ikke en intellektuell unnfangelse av noe mentalt som du hadde. Hvis Gud kaller på deg nede i ditt hjerte, så vil Han fylle deg med den Hellige Ånd like så sikkert som mitt navn er Bill Branham. Han vil sannelig gjøre det, om du vil handle på hva du hører og anerkjenner at det er Gud. Men så lenge som du sier, ”Vel, kan hende at det ikke er. Kanskje forteller forkynneren meg noe som er galt.”

For ikke lenge siden var det noen som skrev til meg, og sa, ”Broder Branham, Jeg sier deg; vi tror alle at du er en profet. Og så lenge som Herrens Ånd er på deg, og du skjelner folk og slike ting (skjelningsgaven), så vet vi at dette er en profet.” Og de sa, ”Men din lære er forferdelig. Nei.” Broder, du vet ikke en gang hva en profet betyr. Hvem var det Herrens Ord kom til? Profeten. Hva betyr en profet? Det betyr ikke bare en som forutser; eller en som forutsier. En profet betyr dette, at det som er gitt til ham, er for å stadfeste at han er en tolker av det Guddommelige Ord. Så absolutt. Halleluja. Hvordan kan dere være så dogmatiske? Det viser at dere er kjødelige, når dere gjør det. De har fått tak i en liten bit av trosbekjennelse eller noe som de holder fast på; de vil gå og lese denne katekisme, eller si ett eller annet; men når det kommer til Gud's Ord, broder, da vet de ikke noe mer om Det enn hva en Hottentott vet om en Egyptisk ridder. Det stemmer.

Den Hellige Ånd gir fortegnelsen. Gud sender tegn og undre. Det er hvorfor dere finner helbredelsesmøter iblant Pinsefolket; de har mottatt den Hellige Ånd. Det er noe inni dem som forteller at Gud er virkelig. De ser opp til det; de tror det. Det er grunnen til at Metodister og Baptister kommer ut; Gud kalte dem. ”Alle dem Faderen har gitt Meg vil komme til Meg.” Halleluja. Jeg føler å ville reise videre. Ja. ”Alle Faderen har gitt til Meg vil komme til Meg.” Det stemmer. Gud banker på ditt hjerte; dere bare svarer.

Elias sa, ”Jeg har gjort alt på Din befaling. Hva Du befalte meg å gjøre, Herre, har jeg gjort. Jeg hørte Din Røst; jeg anerkjente at det var Deg; og jeg handler. Ingen ild har falt ennå, men her er oksen; her er vannet; her er steinene. Her er alle ting, alle er imot meg. Jeg står alene, men jeg handler.” Amen. ”Mamma sa, at hvis jeg dro på de møtene igjen, så ville hun jage meg hjemmefra. Pappa sa at han ville komme og rykke meg ut av møtet og stampe sint på meg, men her er jeg, Herre. Jeg hører, jeg anerkjenner; jeg handler.” Det er alt. Amen. ”Mannen min sier at han vil jage meg bort.” ”Kona sier at jeg ikke trengte å komme hjem igjen mer.” Hva forskjell gjør det? Du hører; du anerkjenner, og du handler. Amen. Jeg bryr meg ikke om hva naboen sier, hva noen andre sier. Hør det; anerkjenn det; og handle på det. Amen.

Elias sa, ”Jeg har gjort alt dette på Din befaling, Herre. Akkurat som Du fortalte meg. Jeg hørte Deg. Jeg gjenkjente at det var Deg, og jeg handlet på det. Der er det. Herre, la det i dag bli kjent at jeg fortalte Sannheten og at dette er Deg.” Og omtrent på den tiden begynte ilden å falle. Du bare får tingene rede. Du hører Gud's Ord og vet at det er et Gud's løfte. Gud lovet Elias at Han ville gjøre dette. Det var ikke nok prester i det landet til å snakke ham ut av det, ikke nok konger i Akab til å lure ham fra det. Han visste at Gud hadde… Han hadde hørt Gud. Han gjenkjente at det var Gud. Han handlet nøyaktig på hva Gud fortalte ham å gjøre. Det er måten du må komme på.

Hvis dette Pinsestevnet til dere interdenominelle brødre, og denominelle brødre, og hvem enn dere er, Pinsevenner, om dere bare ville anerkjenne at vi lever i de siste dager rett før Herrens komme; hvis dere ville bli klar over at våre menigheter hauges opp, det naturlige og det åndelige kommer sammen i denne konflikt, det er nødt for å være på den måten. Det er grunnen til at Gud kaller ut av Metodistene, Baptistene, Katolikkene, og Presbyterne, og alt annet, til å motta den Hellige Ånd, fordi det er Gud som beveger Seg. De handler. Dersom vi bare kunne fange den visjonen, så ville det starte en vekkelse på dette leirsted og vi ville aldri dra herfra igjen. Det stemmer. Det ville være en vidunderlig tid. Om vi kunne høre og anerkjenne at det er Gud's løfte, ”Og det skal skje i de siste dager sier Gud, Jeg vil tømme ut Min Ånd over alt kjød.” Å, hvis dere bare kunne anerkjenne at det er Gud's løfte: ”Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet. Disse tegn skal følge dem som tror.” Uansett hva den intellektuelle verden sier, så går dere ikke sammen med det. Dere hørte, dere anerkjente at det var Gud's Ord, fordi det er i Bibelen. Så handler dere på det.

Jeg husker da min egen far satte meg ut av huset. Jeg hadde mine klær i en papirsekk. Han sa, ”Du kan ikke oppføre deg slik her omkring.” Jeg sa, ”Det er en hel stor verden her å oppføre seg slik i,” så jeg tok av sted. Sikkert. Jeg hadde den Hellige Ånd, noe brente i mitt hjerte. Jeg hadde hørt; jeg trodde det; jeg mottok det. Jeg anerkjente at det var Gud's løfte: ”Og Jeg vil tømme ut Min Ånd… Disse tegn skal følge dem… For løftet er til dere og deres barn… (det var meg.) Den som vil han komme…” Det var meg. Jeg gikk med store tykke briller. Mitt hode ristet hele tiden med astigmatisme. Jeg var bare lik en gutt, men jeg trodde på Guddommelig helbredelse. Hvorfor? Jeg hørte det. Jeg anerkjente at det var Gud's løfte.

Jeg dro til min egen Baptistkirke og sa til pastoren. ”Har du noe salveolje?” Han sa, ”Hva skal du med salveolje?” Jeg sa, ”Jeg vil bli salvet.” ”For hva da?” ”Jeg er syk.” ”Hva er i veien med deg?” Jeg sa: ”Mine øyne er dårlige. Jeg kan nesten ikke se. Tar jeg av meg brillene, så må de lede meg omkring: astigmatisme. ”Åh,” han sa, ”Billy…” Jeg sa, ”Det stemmer. Dersom ikke du har noe, så vil jeg bringe noe.” Jeg dro ned og fikk tak i noe olje, og ba over den, kom opp og ga den til ham. Han salvet meg med oljen, og jeg sa, ”Halleluja.” her dro jeg, og det var det.

Doktoren sa at hvis jeg spiste en munnfull med fast føde, så ville det drepe meg. Han sa at magen min ikke var noe annet enn et stort blodig magesår. Jeg dro hjem, og min far satt der, og vi hadde noe maisbrød og bønner, dere vet hvordan fattigfolk lever. Og jeg sa, (vi hadde aldri hatt velsignelse over maten ved bordet), jeg sa, ”Vil du bøye ditt hode for et lite øyeblikk?” Og jeg vet at far så på meg, og mor så underlig på meg. Jeg sa, ”Gud, jeg vet ikke hvordan jeg skal be, jeg tror Deg. Jeg tror at Du helbredet meg. Jeg har blitt salvet, og jeg tar Deg på Ditt Ord.” Mor satte fram noe byggvann og sviskesaft, og graham kjeks, det var alt jeg hadde spist i omtrent ett år. Og mor sa, ”Du skal ikke… Hva skal du spise?” Jeg sa, ”Litt bønner og maisbrød, og gi meg et stykke av den løken.” Hun tenkte at jeg hadde mistet forstanden, og tok og ringte til doktoren. Doktoren sa, ”Det vil ta livet av ham. I det øyeblikk det går ned i magen hans, så vil det ta livet av ham. Det vil gi ham et akutt fordøyelsesbesvær; han vil dø.” Jeg sa, ”Det var doktoren som sa det, men jeg har hørt. Jeg tror, og jeg har mottatt, og jeg kommer til å handle på hva jeg tror.” Halleluja. Det stemmer. Jeg hørte det. Jeg anerkjente det å være Gud's Ord, denne Bibel. Det kom ut fra Bibelen: ”Troens bønn skal hjelpe den syke… Spør Faderen om noe i Mitt Navn, så vil Jeg gjøre det.” Det er hva Han sa. Jeg anerkjente det å være Gud's Ord; det var Gud som talte til meg, og jeg gikk til aksjon. Åh, du, hva som fant sted.

Det var hva Elias gjorde. Det var hva Moses gjorde. Det var hva Noah gjorde. Johannes Døperen, etter at han var anerkjent som en profet blant folket… Å, dere vet, de tenkte at Johannes var en god profet også, inntil han anerkjente Jesus og sa at Han… at dette uekte Barnet, født utenfor ekteskap (som var trodd på blant folket), at denne Fyren var Messias. Og Jesus kom Seg ut der og begynte å gå løs på disse prestene og alle ting. ”Johannes, du blir nødt for å ta det tilbake, for denne Mannen river ned hele vårt samfunn her. Han sier at det vil komme en Åndens dåp , og alle disse ting slik som det. Og at Offeret skal bli tatt bort, og alle slike ting.” Og Johannes svarte slik: ”Han som sa til meg i ørkenen, ”Gå og døp med vann, og Den du ser Ånden komme på, og blir over, Han er Den som vil døpe med den Hellige Ånd og Ild.” Amen. Han sa, ”Det er alt jeg gjør. Jeg hørte den Røsten ute i ørkenen. Jeg har anerkjent at det var Gud, og jeg dro og døpte. Når jeg så den Ånden komme ned og forble på Ham, så er det Ham som vil døpe med den Hellige Ånd og Ild. Jeg bare handler på hva Gud sa jeg skulle gjøre.” Amen. Ja, han så. Han hørte. Han anerkjente, og han gikk til aksjon.

Det er hva menigheten trenger. Vi hører det, vi anerkjenner det, men vi er redde for å gå til aksjon på det. Det er hva som er i veien med de syke. Sist kveld her, vel, den Hellige Ånd døpte over hele stedet. Jeg sa, ”Legg deres hender på hverandre. Hvor mange er troende?” Alle løftet opp deres hender. ”legg hendene deres på hverandre.” Da burde dere gå til aksjon etter dette. Pris skje Gud, bare gå rett ut og si, ”Der er det.” Gå til aksjon. Det er det hele. Du sier, ”Vel, jeg måtte ta så mange tabletter.” Åh, vel, du gjorde, men ikke nå. Skjønner dere? Gå til aksjon på det. Tro det av hele deres hjerte; bare fortsett å gå videre, stopp ikke.

Johannes sa, ”Jeg gjør bare hva Herren fortalte meg. Jeg regnet med at jeg hørte det. Jeg anerkjente det å være Gud. Jeg var født med en underlig fødsel. Jeg har levd i denne ørkenen siden jeg var 9 år gammel. Han fortalte meg til å gå og døpe med vann.” Og Han sa, ”På Hvem du skal se Ånden komme ned…” ”Jeg så det aldri på noen av dere prester. Jeg så aldri noe slik som dette. Jeg hørte aldri noen røst tale ut fra himmelen over dere som sa, ’Dette er Min Elskede Sønn, i Hvem Jeg har velbehag. Hør Ham.’ Jeg hørte aldri noe slikt over dere. Og det er Den som sa det, og det er grunnen til at jeg anerkjenner Ham som sa at Han er Gud's Sønn. Jeg bare handler på hva jeg hørte, og jeg har anerkjent det å være Gud.” Amen.

Da Jesus Selv var her på jord, så sa Han, ”Jeg gjør bare det som Faderen viser Meg,” Joh. Evg. 5:19. Han sa, ”Sannelig, sannelig sier jeg til dere, Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, det gjør Sønnen likedan.” Med andre ord, Han hørte Faderen tale. Han visste det var Faderen. Og Han dro ut og gjorde nøyaktig hva Faderen fortalte Ham å gjøre. Ser dere? Du anerkjenner; så handler du. Det er hvorfor Han dro opp… trengte å gå forbi Samaria; Han fant denne kvinnen der. Hvorfor gikk Han forbi Samaria da Han var på vei til Jeriko? Ser dere hvorfor Han dro forbi Samaria? Faderen sa, ”Dra opp til Samaria. Sett deg ned der, vent.” Det var alt Han visste å gjøre: sitt der og vent. Her kom det en kvinne. Faderen sa, ”Det er henne jeg ønsker å snakke til. La oss snakke med henne.” Han begynte å tale til henne, og tilslutt fant Han ut hva hennes vanskeligheter var og sa, ”Gå og hent din mann.” Hun sa, ”Jeg har ingen.” Han sa, ”Det er rett; du har hatt fem, og den du lever sammen med nå, er ikke din mann.” Ser dere? Han hørte. Han visste det var Faderen; og han handlet nøyaktig på hva Gud fortalte Ham å gjøre. Amen. Mmmm. Om bare vi kunne gjøre det.

120 mennesker gikk inn på en øvre sal en gang, under en forfølgelse. Jeg kan forestille meg i å høre disse mennesker som kom forbi, og sa, ”Vet dere hva? Denne flokken med hellig-rullere har vært der oppe i 10 dager. Hva har de å spise?” ”De faster.” ”Jeg ser ikke gutten med matvarer går opp dit.” Å, nei. De fastet. De ventet. De sa, ”Hvorfor er de der oppe? De har stengt alle dørene. En kar kunne ikke komme inn der. Det er bare plass til en mann av gangen å gå opp disse trappene på toppen av tempelet. Og da vi kom dit, så kunne vi ikke komme inn. Så det er like godt å bare la dem være der, antar jeg, og sulte igjel om det er hva de vil.” Det er det kjødelige sinn, like fullt var de religiøse. De var der oppe alle sammen (i Jerusalem) i Pinsen, de var meget religiøse, Esau-bunten.

Men dere ser, Jakob-bunten var der oppe, de ventet, fordi de hadde hørt Gud si: ”Bli i Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra det høye. Etter dette skal den Hellige Ånd komme på dere, og dere skal være Mine vitner i Jerusalem, Judea, Samaria, og like til jordens ende.” Hva? Vent først: gå opp til Jerusalem og vent der inntil dette løftet kommer. ”Herre, Du kalte oss. Er ikke det godt nok?” ”Jo, det er all right.” ”Du gir oss kraft til å kaste ut djevler. Er det i orden?” ”Ja, det er all right, men Jeg vil at dere skal gå opp og vente.” De hadde hørt Gud si det. De anerkjente at Han ikke var en slags urettmessig person; Han var Gud gjort kjød iblant oss. Så de dro opp til Jerusalem fordi Gud sa så. De dro opp dit og ventet. De anerkjente det å være Gud. Og plutselig gikk de til aksjon. Dere vet hva resultatet var. De sjanglet omkring som drukne menn. De talte i tunger. De… Åh, den mest forferdelige gjeng du noen gang har hørt i ditt liv, slik at folk sa: ”Disse menn er fulle av ny vin.” De hadde fått gaven, den Hellige Ånd.

Det var Paulus ute på havet. (Vi skal slutte nå). Paulus, ute på havet, som adlød Gud's befalinger. Gud fikk dem til å seile et sted. De gikk fra land, men da Gud ba ham om å si til dem, og han fortalte dem om ikke å gjøre det, men båtkapteinen… Dere vet, han var en intellektuell; han visste mer om havet enn hva Gud gjorde. Han kunne ikke tro Gud's profet, så han bare slapp fortøyningene og begynte seilasen, og i 14 dager og netter var det ingen måne eller stjerner. Det lille skipet var fullt av vann, og alt håp var ute. De kastet omtrent alle ting over bord, for å lette på skipet. Alt håp var ute.

Jeg kan se for meg Paulus som var der nede gående opp og ned i kabyssen et sted, eller oppe på skipets skottdekk, og sa, ”Vel, Herre, Jeg kommer til Deg på havet.” Han bare vandret opp og ned og hadde en fin tid den kvelden, frydet og gledet seg, og dro disse lenkene bak seg. Og plutselig neste morgen, her kommer han løpende opp på toppen av dekket, med hender og føtter lenket, dragende etter seg, med ristende hender slik som det, som en (hysterisk) mann, og han sier: ”Vær ved godt mot. Priset være Herren. Halleluja.” Hva er det som er i veien med deg, gutt? Denne lille kroknesede Jøden bare rister sine hender og driver på. ”Hva er i veien Paulus?” ”Vær ved godt mot. Sett i gang og spis noe. Dere kommer ikke til å spise alt for lenge. Har fastet alt for lenge nå. Spis noe selv. Vær ved godt mot; ikke noe skal gå tapt.” ”Hva er du så sikker på, Paulus? Hva har skjedd med deg? Har du mistet forstanden? Kanskje du har fastet så lenge at du har blitt dilerisk.” ”Å, nei. Nei. Sist kveld kom Gud's Engel, Hvis tjener jeg er, og sto ved meg og sa: ’Paulus, frykt ikke.’” Halleluja. Han sa: ”Ikke noe liv vil gå fortapt.’ Og jeg tror Gud. Det vil bli akkurat som Han fortalte meg.” Hva? Han hørte. Han anerkjente det å være Gud. Og han var i aksjon før noe begynte å skje.

Månen var like langt borte som den alltid hadde vært. Solen var like så sort som den noen gang var . Stjernene skinte fortsatt ikke. Skipet var likeså rede til å synke som det noen gang var. Og djevelen satt på hver eneste bølge med et skinnende glis og sa, ”Jeg skal få ham på den neste (bølgen). Jeg får tak i ham på den neste.” Men Engelen overvant ham der. Åh, du. Paulus hørte, han anerkjente, og gikk til aksjon. Han sa, ”Halleluja. Vi så godt som sitter på stranden rett nå.” Hvorfor? Gud sa så. Alt var over. Gud sa så. Jeg er på vei. Det var akkurat slik det var. Det er slik det alltid er: høre, handle, og tro.

Åh, denne store tid som vi nå er i… Jeg kommer til å si noen få skarpe ting her om en liten stund, og jeg vil at dere skal lytte. Den store dag som vi lever i, med alle disse kreftene som fengsler verden. Det er hvorfor det er så mange nervøse mennesker, og alle sinnssykehus er oppfylte. Det er et grep blant folket; de forstår ikke hva det er. Det er disse store krefter som kommer til en topp. Se her. Alle ting er ved toppen. Alle ting er ved slutten. La oss ta politikken, politikken i vår nasjon. Broder, hvis noe hender på denne neste, det trenger bare en bølge til, og det er alt. Hm-mmm. Det er alt. Det kjødelige sinn… Å, du, hvordan kan de gjøre det… Alle ting former seg rett opp nøyaktig ifølge Skriftene. Politikken er råtten på hver side.

Se på regjeringens lover. Se på våre bylover. Man kan kjøpe dem for 10 dollar. Ja, det spørs hvem du kjenner. Kan bare kjøpe dem. Alt for mange av våre innbyggere er slik i nasjonen. Jeg vet at det er sant. Andre krefter… Se på utdanningens krefter. Se på vitenskapen. Vitenskapen har kommet ned til hvor de har brutt opp atomer og molekyler og hva mer. Ser dere?, de har kommet til et sted hvor nasjonal forbindelse er i ledelsen. Ikke noe mellom nasjonene, der er en forstyrrelse. Det er hva Bibelen sier vil være, ”engstelse mellom nasjonene.” Hver en liten nasjon er redd. Russland ville skyve denne bomben rett over her nå dersom de ikke var redde for at vi ville skyve en tilbake. Det stemmer. Nå vet de ikke hva de vil gjøre. De er ved slutten av veien. Vitenskapen er ved slutten av veien. Åh, moralen er ved slutten av veien. Moderverdigheten og kvinneverden er ved slutten av veien. Menigheten er ved slutten av veien. Den kjødelige kirken er på sin vei rett mot en sammenslutning av kirker. Det er nøyaktig rett. 

Og den åndelige Menighet er ved slutten av veien. Den er på vei til sitt Hode, Herren Jesu komme. Alt sammen er på vei mot Herrens komme. Herren Jesus, Menighetens Lederskap kommer. Hva skal Han gjøre? Alle de hellige skal oppstå og få et herliggjort legeme. Halleluja. Jeg er glad for å vite at Hun er på vei opp. Det er på vei opp i to ting, når det kommer til endetiden: dyrets merke, og Gud's Segl. Og Gud's Segl… Enhver forkynner vet at Gud's Segl er dåpen i den Hellige Ånd. Det er eksakt riktig. Efeserbrevet 4:30 sier: ”Gjør ikke den Hellige Ånd sorg hvor med dere er forseglet til forløsningens dag.” Amen. Å, jeg vet at dere tenker jeg oppfører meg underlig, men jeg føler det godt. Å, du, som vi kommer mot enden… Husker dere hva dyrets merke er? Dyrets merke er en kjødelig Esau som forkaster den fødselsretten. Gråt ikke Esau bittert, da han prøvde å gjenopprette den fødselsretten igjen? Men det var ikke noe sted for omvendelse. Når du forkaster den Hellige Ånd, så forsegler du deg selv utenfor Gud's nåde. Amen.

Dere sier, ”Nå Broder Branham, hvis du forteller oss om våre sykdommer osv, så er du en profet, men nå er du…” Vel, jeg er fortsatt den samme person. Det stemmer. Jeg har fortsatt med hva Skriften sa. Det er helt riktig. Amen. Det er fortsatt sannheten. Og det kommer opp til dyrets merke. Og folket sier: ”Åh, det vil bli et merke.” Det er allerede et merke; bare forkast den Hellige Ånd, så er du merket. Motta den Hellige Ånd så er du merket. Amen. Det stemmer. Motta den en gang og se hva som skjer.. Motta den en gang. Det er Gud's Merke, og du er forseglet til ditt evige bestemmelsessted. Det er som en jernbanevogn på vei, og inspektøren kommer forbi. Noen av dere som ikke fikk den Hellige Ånd sist kveld, som gikk inn der. Sjekk opp i kveld. Den Hellige Ånds Inspektør er her, og vil sjekke deg over. Jeg brukte å arbeide for Pennsylvania Railroad, og vi ville laste ei vogn, kanskje med kanner osv. Og inspektøren kom; han vil riste på alle ting for å se om noe var løst. Det er slik Gud gjør med Sin Menighet: rister den for å se hva som er i veien med den. Se om det er noe som er løst i deg, før Han tømmer Sin Ånd inn i deg. Og hvis menigheten er lite granne skjelven, og ustø, så vil Han ikke tømme Sin Ånd inn i den. Hvis du fremdeles elsker verden og ønsker å gjøre de ting som er av verden, så vil du aldri få den Hellige Ånd på det. Det kan hende du får en forvirring; kan hende du får en stammende leppe; kan hende at du taler i tunger, men fortsatt betyr ikke det at du fikk den Hellige Ånd. Når du fikk den Hellige Ånd, så er du forseglet til ditt evige bestemmelsessted. Det stemmer.

Når den inspektøren kom gående og rister denne tingen, og vognen var god og solid, så lukket han døren og satte et Pennsylvania segl på den, og ve den person som brøt det seglet før den vognen hadde nådd sitt bestemmelsessted. Og når Gud ser at du virkelig har solgt ut alt for Ham, og Han fyller deg med den Hellige Ånd, så er du forseglet til ditt bestemmelsessted…?… ”Og gjør ikke den Hellige Ånd sorg hvor med du er forseglet inntil forløsningens dag.” Det er nøyaktig hva Skriften sier. Ikke vær redd; bare fortsett å bevege deg videre. Motta den Hellige Ånd. Alt nøstes opp til det.

Folk som er redelige, de sanne Gud's barn, hva de har å leve for i dag, hva dere har framfor dere. Om dere bare kunne bli klar over det. I morgen kveld eller neste kveld eller noe, så ønsker jeg å fortelle min visjon, og se hva som ligger framfor oss. Alle ting ligger foran. Hvor mye vi har å leve trofaste for. Hvordan kan dere som en gang istemte Jesu Kristi Navn, gå tilbake til verden og snu ryggen til det Blodet som helliggjorde dere? Hvordan kan dere gjøre det? Jeg er overbevist om at dere ikke hadde det til å begynne med. Det stemmer. Hvert menneske som noen gang har smakt Herrens godhet, så blir verden så død som midnatt. Det stemmer. Kom inn og få den Hellige Ånd. Ikke lek menighet. Ikke oppfør deg som din sidemann. Kom inn og si: ”Herre, jeg vil at Du skal fylle meg med den virkelige Hellige Ånd.” Hvorfor vil dere ta en erstatning, ved å håndhilse på forkynneren, og bli skvettet (vann på) noen få ganger eller noe slikt? Hvorfor vil dere ta en teologisk erstatning til en menneskelagd trosbekjennelse når hele himmelen er full av Pinsekraft? Amen. Den virkelige ekte Pinsekraft.

Den troende har noe å leve for. Vi burde leve som det, strekke oss ut hver dag for alle ting som vi kan få tak i fra Gud. La verden være bak oss, brenne dine skip hver dag, brenne sporene bak deg, fortsette å bevege deg videre, strekke deg ut, søke, hungre, tørste etter Gud. Vær virkelig fanatisk med det. Bare gå videre. En fanatiker er en overbegeistret person. Jeg er virkelig en fanatiker. Jeg er overbegeistret for min Herre. Hvordan kunne Han i det hele tatt frelse meg? Hvordan kunne Han i det hele tatt gi meg den Hellige Ånd? Hvordan kunne Han la meg forkynne? Hvordan lot Han meg elske folk, og folk elske meg? Åh, jeg er så begeistret for Ham at jeg bare fortsetter å strekke meg ut med alt som er i meg for å komme til Ham; bare beveger meg med alt jeg har. Det er hva vi skulle gjøre.

Det minner meg om en fortelling jeg hørte for en tid siden. En gjeng med Amerikanske kunstnere dro til Roma for å studere kunst. Jeg tror det var i en avis jeg så at det var noen kunstnere som kommer inn i en av byene her for å begynne med et kunstgalleri. Jeg elsker kunst. Gud er i kunst, den rette slags kunst. Gud er i musikk. Gud er i dans, den rette slags dans. Gud er i det å rope, den rette slags roping. Synd er en forvrenging, det er å ta den rette ting og gjøre det galt. Slik som en bestemt menighet var på et… Noen ringte meg her for ikke lenge siden... En stor menighet, og det var på fjernsyn… En fyr ringte meg og sa, ”Kom hit, forkynner. Kom ned hit en stund. Jeg vil at du skal se på et TV program.” Og der var en av våre store denominasjoner, i kirken, som hadde noen av tingene dekket over (Å, du, dette var ikke en Katolsk menighet; dette var en Protestant menighet), som dekket over ting og praktiserte denne rock’n roll. Og de sa at menigheten lenge hadde sviktet og oversett den vakre kunst til rock’n roll. Hvis ikke dette er en forvrengt ånd, så vet ikke jeg hva det er…? Rock’n roll er av djevelen. Jeg bryr meg ikke om hvor mange religiøse sanger folk kan synge, rock’n roll og boogly woogly, og dette stoffet kommer ut fra Afrikas jungler. Det er nøyaktig rett. Det er djevelen.

Det er grunnen til at jeg sier dette, at maling og sminke… Om dere bare visste hvor dette kommer fra; det er hedensk trekk. Se på dem… Dra over der i Afrika og se på de kvinnene, hvordan de lager til denne leiren og maler seg selv, hundrevis av år før din bestemamma noen gang brukte det. Ja sikkert. Ser dere hva det er? Det er av djevelen. Det har ingen ting å gjøre i Pinsemenigheter: det har ingen ting å gjøre i de tingene. Jeg skal si dere, hva vi trenger er en god gammel Hellig Ånds vasking, hele veien fra prekestolen og like ned til vaktmesteren. Det er eksakt riktig. En Hellig Ånds vask, som renser vårt folk… Menn, Pinsemenn sier, ”Jeg klarer ikke å holde meg borte fra røyken.” En mann som har hatt to hustruer kan få være diakon i menigheten… Spark ham ut. Ja sannelig er det tingen å gjøre. Bibelen sier at diakonen skal være en kvinnes mann. Det stemmer nøyaktig. Noen av dem har to eller tre (kvinner) i Pinsefolkets rekker. Broder, vi kan ikke ha noen vekkelse før vi får renset opp disse tingene. Hvordan kan dere bygge på en grunnvoll som ikke er rett?

Som jeg sa til dere sist kveld, i Mexico, der nede hvor de bygde denne vakre byen. De var så sikre på at de skulle gjøre den så glamorøs og betagende, med alt omkring på utsiden, og nå bikker deres fine bygninger bakover. Hvorfor? De gikk ikke helt ned til grunnvollen. Sannelig ikke. Jeg hørte en bestemt forkynner forleden, han brakte et lite barn til telefonen, eller mikrofonen (fire til fem av dem), og sto der etter at han hadde sagt at det var ikke en slik ting som noe stor Bibelsk lære. Han brakte dette lille barnet der, tok en saltbøsse, og kastet tre dråper med vann på hodet til dem, og sa, ”Jeg døper deg, i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn.” Og så ga han dette barnet videre til å bli et medlem av menigheten, ikke 6 måneder gammel ennå. Den stakkars lille karen har ikke en sjanse. Han startet på galt grunnlag fra begynnelsen. Det er ikke engang i Bibelen. Det er en hedensk trekk. Det er ikke engang i Skriften. Broder, vi vil aldri komme i gang før vi kommer til grunnvollen og begynner riktig: å bygge ved den Hellige Ånd på Gud's Ord. Det er rett. Ingen i Bibelen var sprinklet vann på. Det finnes ingen slik ting. Det Greske ordet for dåp er ”baptizo” betyr å bli dekket, begravd, gjemt bort.” Det er eksakt riktig. Men hva gjør vi? Vi får tak i en haug med trosbekjennelser og ting, og begynner å leve etter dem, og slike ting som det. ”Doktor så-og-så sa det slik.” Vel, jeg vil vite hva Bibelen sier. Jeg ønsker å høre og anerkjenne at det er Gud ved Hans Ord, og da vil jeg handle på Det.

Disse kunstnere, en flokk med kunstnere dro til Roma for å studere kunst. Nesten alle sammen gikk ut på kvelden og drakk seg fulle, gutter og jenter, og de lå ute sammen akkurat slik som noen av de moderne Amerikanere gjør. Jeg dro til et sted i selve denne staten her, hvor de hadde et stevne. Jeg har aldri vært så forlegen i hele mitt liv. Det var en stor diger kar som satt der oppe med en stor hatt på seg, helt full av blomster slik, og med alle slags kapper og ting på seg. Og de små gutter og jenter på 16, 17 år gamle, sov sammen på ett hotellrom. Den neste morgen idet de alle kom ned, og ”Fader så-og-så…” Å, du, bare å tenke seg; å forvrenge de stakkars barnas sinn til noe slikt som det der, når Gud reiste dem opp til å være Gud's sønner og døtre, til å være rene og hellige, helliggjort ved Gud's kraft, renset i lammets Blod.

Jeg vet at det får folk til å hate meg av og til, men dere vil elske meg når jeg møter dere på den andre siden. Jeg forteller dere sannheten; det er en grunnvoll. Uansett hva det koster… Vær oppriktige, fortell sannheten. Anerkjenn det å være Gud. ”Vær hellig for Jeg er hellig,” sa Han. Slutt å leve i synd. Disse menneskene gikk ut og drakk og holdt på. Men de la merke til en ung mann. Og den unge mannen drev ikke med slikt. Han levde rent; om kvelden kom han hjem og gikk til sengs. Han levde som en gentleman skulle leve. Og en dag så sa den gamle vaktmesteren, ”Jeg ønsker å ta en spasertur med deg, sønn.” Han sa, ”All right.” Du begynte å gå oppover åsen, de gikk sammen som solen gikk ned. Og han sa, ”Unge kar, du kom over med en gjeng Amerikanere, gjorde du ikke?” Han sa, ”Ja, sir, jeg gjorde det.” Han sa, ”Jeg vil spørre deg om noe.” Han sa, ”All right.” Han sa, ”Hvorfor går ikke du ut og drikker og driver på og ligger ute med jenter og ting gjennom natten og kommer inn neste morgen slik som de gjør?” Han stanset, la armen sin rundt den gamle mannen, og han sa, ”Ser du hvordan solen går ned der ute i vest?” Han sa, ”Ja, sir, det gjør jeg.” Han sa, ”Bak den solens nedgang, er det en bestemt stat kalt for staten New England. Og i denne bestemte staten er det en bestemt by. Og i denne byen er der et bestemt hus. Og i dette huset er det en bestemt pike. Og før jeg kom hit, så ga jeg denne piken et løfte om å være trofast mot henne til jeg kommer tilbake, for da skal vi gifte oss. Hun ga meg et løfte. Og derfor, sir, hele min oppmerksomhet hva kvinner angår, er til den piken på det stedet.” Og han sa, ”Jeg lever i dag, for at morgendagen kan komme.” For et vitnesbyrd.

Hva en Kristen kan si. Hvorfor røyker du ikke? Hvorfor har du det ikke litt morsomt?
Hvorfor gjør ikke du det som resten av dem gjør? Å, da kan du si, ”Bakom en bestemt stjerne, er der en bestemt by. Og i denne bestemte byen er det en bestemt Person. Halleluja!

Åh, jeg lever for Ham, for Han døde for meg. Og en dag så kommer Han. Og jeg lever for det Livet som skal komme.”

Å, broder, tro meg; jeg sier dere sannheten. Jeg forteller dere hva som er sannheten. Gud vet at jeg forteller dere sannheten. Bare tro meg av hele deres hjerte.

Kanskje dere ikke kan forstå dette med Herrens komme, og den kjødelige kirke, osv. Noen av dere fra denne staten, skrev et brev til meg og sa, ”Når salvelsen er på deg så kan du skjelne ånder.” Dere sa, ”Og da tror vi selvfølgelig at du er en profet.”

Jeg har aldri sagt at jeg er en profet. Dere har sagt det. Forstår dere? Men dere sier, ”I din lære, Broder Branham om all denne fanatisme om å motta den Hellige Ånd, og alle disse ting, og å leve, det kan vi ikke tro. Og alt dette om at du var evig før verden (ble til), utvalgt, og…” Det er hva Bibelen sier dere var. Jeg har aldri hatt noe å si om det. Det er Bibelen som sier det. Jeg bare sier hva Bibelen sa. Ja, sir.

”Og dyret forførte alle dem som var på jorden som ikke hadde sine navner oppskrevet i Livets Bok hos Lammet før verdens grunnvoll ble lagt.” Det stemmer. Det er grunnen til at folk i dag, hvordan kan du komme, når du ikke er kalt? Det stemmer. Jeg vet ikke hvem som er kalt og hvem som ikke er.

Jeg bare kaster ut garnet, og kanskje får jeg kreps, slanger, og vannedderkopper, og alle andre slags ting, men det eneste som jeg kan gjøre er å trekke inn garnet. Gud er Den som dømmer. Det er det hele.

Jeg sier dere at Gud's Ånd er her. Og hvis Gud's Ånd kan fortelle meg om hemmelighetene i deres hjerter, så kan Gud's Ånd anerkjenne Sitt Ord, og komme rett tilbake og forkynne Ordet.

Jeg har aldri forkynt noe annet enn det som er i denne Bibel. Jeg har stått fast på det. Jeg tror på dåpen i den Hellige Ånd. Du sa, ”Du var en Baptist.” Jeg er en Baptist som mottok den Hellige Ånd. Jeg fikk den Hellige Ånds dåp. Jeg tror på Kristi andre komme. Jeg tror hvert et Ord som er skrevet i denne Bibel og jeg forkynner det bare på den måten det er skrevet. Jeg snur ikke på en eneste ting eller åndeliggjør noe.

Jeg bare sier det som er skrevet. Det er på den måten jeg tror det. Jeg hører Det, jeg anerkjenner det å være Gud, og handler på det. Amen.

Den Hellige Ånd er likeså virkelig i dag som den noen gang har vært. Vi trenger ikke å ha en slags etterligning, late-som-tro.

Den virkelige Hellige Ånd er her, den virkelige Jesus, Han er ikke død. Han er levende. Han er ikke død. Han sa til disiplene, ”En liten stund, og verden ser meg ikke lenger, men dere skal se Meg; For Jeg vil være med dere, endog i dere til verdens ende.”

Dette tror jeg. Jeg tror at Han sa, ”Hvor to eller tre er samlet sammen i Mitt Navn, der er Jeg i deres midte.”

Tror dere det? Det er hva Han sa. Jeg tror det. Jeg tror at Han er her rett nå gjør ikke dere? Han sa, ”De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre.” Tror dere det?

Det var en kvinne en gang, som presset seg gjennom og rørte ved kanten av Hans kledning. Han snudde Seg rundt og sa, ”Hvem rørte ved Meg?”

Og det Han gjorde, selv om alle så seg omkring, og ikke visste hva de skulle si. Han fant kvinnen og fortalte henne hva hun plagdes av. Og hun ble helbredet. Han sa at hennes blodsott hadde stanset.

Jeg tror at den samme Jesus er en Yppersteprest i kveld; Den samme Ene, Han har ikke feilet. Vi kommer til å ha et helbredelsesmøte en av kveldene og bringe folket opp.

Jeg har en ny tjeneste som har blitt gitt til meg. Dette var min gamle tjeneste. Hør… Nei, det er ikke noen bønnekort, er det? Ingen har bønnekort, for vi har ikke gitt ut noen. All right. Hvis dere tror at dette budskapet kom fra den Hellige Ånd, hvor mange syke er det her inne? Løft opp deres hender, dere som vet at jeg ikke kjenner dere. Ja vel. Ha tro. Tro av hele deres hjerte. Vi skal se om ikke den samme Hellige Ånd som talte dette møtet, er den samme Hellige Ånd som kjenner hjertets hemmeligheter. Vi skal se om Ordet kommer eller ikke, om Gud's Ord kommer til profeten eller ikke. Og jeg er ikke profeten, Han er. Det er Han. Tro; ha tro. Må himmelens Herre og Gud gi det til Hans ære.

Hvis Han vil gjøre det, vil dere tro at dette er Gud's Ord som jeg har forkynt til dere? Skjønner dere? Bare fortsett å be. Vær ærbødige et øyeblikk. Ro dere ned et øyeblikk. Finn den Hellige Ånd som beveger seg på noen. Bare fortsett å be, si, ”Herre, Gud, jeg er syk. Jeg har behov, jeg har virkelig behov, Herre. Jeg må ha Deg. Hvis jeg ikke har Deg så vil jeg forgå.” Denne mannen som sitter her, du løftet hånden din for noen få minutter siden, sir? Vil du løfte din hånd? Tror du at Gud kjenner deg? Jeg er fremmed for deg, stemmer det? Jeg kjenner deg ikke, men Gud kjenner deg. Tror du at Gud kan helbrede deg? Hvis jeg forteller deg hva som er galt med deg, vil du tro det? Det må være sannheten hvis det er. Tror du, og vil du akseptere din helbredelse hvis Gud forteller meg? Vil du? Tror du at magesårene vil forsvinne? Tror du at de vil bli frisk for dem? All right. Du har blødende magesår. Det stemmer. Du har vært mange steder med dem. Du dro til Mayo Brødrene: Jeg ser deg som du går til Mayo Brødrene. Det er SÅ SIER HERREN. Det stemmer. De avviste deg, men Gud avviste deg ikke. Hører du det? Anerkjenner du det? Vil du handle på det? Da, i Jesu Kristi navn, reis hjem og vær frisk.

Tror du Gud? Den samme Hellige Ånd som talte Ordet gjør det Guddommelig, gjør Det virkelig. Det er sannheten. Det er et annet magesår problem som sitter rett der ute, en mann uten skjorte på seg: sort mustasje, uten skjorte. Jeg mener en mann med åpen snipp uten slips på skjorten sin. Tror du meg å være Gud's profet? Vi er fremmede for hverandre, men du har magesår. Det stemmer. Og du ønsker å bli helbredet, gjør du ikke? Du er ikke fra denne byen. Nei, du er ikke fra Cleveland. La meg fortelle deg noe annet. Du har et lommetørkle i lommen din som du ønsker at jeg skal ta og be for, som er for to kjære der hjemme. Hvis det er sant, så vink med din hånd slik som det. Ta det og legg det på dem, og de skal bli friske også. SÅ SIER HERREN.

Hva slags Ånd taler? Den samme Ånd som skjelner. Her sitter en eldre kvinne der tilbake. Hun ber for sin svigersønn som ble skadet i en bilulykke. Hun sitter rett utenfor den søylen der. Tror du, søster, av hele ditt hjerte, at han vil bli helbredet? Hvis du tror det av hele ditt hjerte, så kan du ha det. Den fyldige damen som sitter bak der, har høyt blodtrykk, sitter rett bak ved søylen der ute… Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil du tro at det som bryter ut på deg vil forlate deg? Ja vel, da kan du ha det. Amen. Legg din hånd over på henne. Det stemmer. Gud velsigne deg, søster. Amen. Elsker dere Ham? Langt bak i bygningen er det en mann, du ber for din datter. Jeg nevnte en ulykke for et øyeblikk siden. Hun var også i en ulykke. Hun har skadet ryggraden. Det stemmer. Du har en svigerinne som har trøbbel med nakke og hode. Tror du Gud vil helbrede dem? Herr Golden, vil du anerkjenne at det er Gud's røst som taler til deg? Ja vel, sir. Stå da opp på dine føtter. Dra hjem og finn dem friske i Jesu Kristi Navn. Amen.

Den samme Jesus, i går, i dag, til evig tid… Kan dere ikke få dette til å synke gjennom dere, at det er Jesus Kristus, Gud's Sønn? Kan dere høre? Kan dere anerkjenne? Handle på det da. Gud har allerede helbredet hver syk person her inne da Han sendte Jesus til å dø for dere. Tror dere det? Stå da opp på deres føtter og aksepter ham som deres Helbreder og Frelser. Løft opp deres hender. Gå til aksjon. Kom ut av rullestolene, hva enn det måtte være. I Herren Jesu Navn, løft opp deres hender og pris Ham, og tro Ham av hele deres hjerte. Herre Jesus, vi bringer dette folk til Deg i Jesu Kristi Navn. Må Din kraft være nok, Herre, til å gi dette. Må enhver av djevelens kraft bli løst i denne bygning i kveld. Og må folket bli helbredet. Jeg kaster deg ut, Satan. Jeg kommer imot deg på anklagen at du er en forfører. Jeg kommer i Jesu Kristi Navn som hans tjener. Jeg ber for disse mennesker mens den hellige Ånd salver dem. De hører, de anerkjenner det å være Gud. De kommer til å akseptere det. Kom ut Satan, i Jesu Kristi navn. Fly fra disse mennesker. Bli helbredet, enhver av dere. Amen. Jeg vender dette møtet...

 

William Marrion Branham

Chatauqua, Ohio, USA, 7 Juni, 1960.

 

 

 Mer om vantro

BmOnline