BmOnline Norge

Les mer om :

  • krigen

    Norges grunnlov:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Folkeaksjonen mot Eu- m.

     

  • Diskusjons- forum.

  • Send din e-post til BmOnline om meninger i innv.politikken.
  • Alle henvendelser blir behandlet seriøst. Du kan selv velge om du vil være anonym. Saklig kritikk kommer på trykk.
  • Hovedsiden

    Regjeringen bidrar selv til riksrett

    Statsministeren lyver

    Utlendingeloven

    A.Struksnes, do you belive in GOD? Tror du på GUD?

    Synnøve F Taftø
    Krigshistorie
    Read grandys sad story
    UDI asyl

    Google debatt

    Aftenposten

    Agderavisen
    Norge i dag
    KSN
    VOL nettavis
    Avisa Dagen

    Sjekk IP-en din


    Fotosafari


    KRIPOS
    Narkotika
    Narkopetter
    Operasjon Advent
    Erik tok overdose

    Trontalen KP


    nrK lisensen
    Kjøp Piratkort
    Tantec

    Mobbing på jobben, Bondevik?

    Grunnleggende
    lærersetning
    i politikken

    Korrupte EU

    Senterpartiet A E Lahnstein


    SoS R og Quisling

    Erna Solberg H tre forslag til endring i Grunnlovens §93

    Martin Luther

    F-PROT virus

    Trial versj F-prot 30 dg.

    Virusbeskytter

    Innvandrere får alt dem trenger, det gjør ikke Ola og Kari.

    Kjøp deg radarvarsler og politiradio, ikke la staten stjele fra deg.


    Erik Knoll



    Klikk på maja.

    For mange i UP
    leker politi


    Æresdrap

    Drammen SV

    Helsekøene

    If I saw you in heaven

    SYNET i Stavanger 1916

    Full støtte fra politiet

    SS-massakrer

    Sluttangrep på Grunnloven

    Underets tid er ikke forbi i Norges Bank

    Krim i Norge

     

  • Innvandrere på trygdetoppen

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1108140. ece


    Store grupper av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av
    trygd jo lenger de er i Norge. Det viser en fersk undersøkelse.

    En svært høy prosentandel av førstegenerasjons innvandrerne i Norge får
    sosialhjelp, uføretrygd eller andre former for offentlige støtte. Det
    fastslår samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved
    Frisch-senteret i Oslo.

    Undersøkelsen, som offentliggjøres i disse dager, omfatter alle de 173 613
    voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96.
    I den grad deltagelse i arbeidslivet anses som et mål for
    vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over
    norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år.

    Trygd defineres i undersøkelsen som sosialstønad, uføretrygd,
    arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned
    i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.

    Motsier.

    Ekhaugen går langt i å motsi det en rekke politikere i mange år har hevdet;
    nemlig at Norge må løse sitt behov for arbeidskraft ved mer innvandring.
    Hvis ikke norsk integrasjonspolitikk legges drastisk om, vil innvandringen
    fortsette å bidra til en økt snarere enn til en redusert forsørgelsesbyrde,
    dvs. til at byrdene på den arbeidende befolkning blir større i stedet for
    mindre. Generelt sett har Norge bare vært i stand til å utnytte
    arbeidskapasiteten til innvandrere fra den tredje verden i perioder med
    ekstrem høykonjunktur, ifølge Ekhaugen.

    Øker.

    Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker
    over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge,
    blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det
    gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra
    blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at
    "innvandringen går seg til gjennom tid". Tyra Ekhaugens avhandling tyder på
    at SSB tar feil.

    I Ekhaugens undersøkelse deles innvandrerne i tre grupper:
    Flyktninger/asylsøkere, andre ikke-vestlige innvandrere, det vil si personer
    som i hovedsak er kommet gjennom familiegjenforening, og innvandrere fra
    vestlige land.

    Ser man på gruppen "andre ikke-vestlige innvandrere" som kom til Norge i
    perioden 1966-75, altså før innvandringsstoppen, mottok rundt 50 prosent en
    eller annen form for trygd etter 25 år i Norge.

    Overrasket.

    Tyra Ekhaugen er selv overrasket over mange av funnene i undersøkelsen.

    - Jeg hadde ikke ventet at gruppen av ikke-vestlige innvandrere skulle få en
    så sterk økning av trygdeforbruket over tid. Min undersøkelse viser klart at
    slik innvandringen hittil har fungert, vil den ikke bidra til å minske
    forsørgelsesbyrden for dem som er i arbeid i Norge, sier hun.

    - Har du selv tanker om årsaken til at det er slik?

    - Det ser ut til at det er barrièrer i arbeidsmarkedet som gjør at
    innvandrere sliter. Dersom deres ressurser utnyttes bedre, kan det godt være
    at vi kan få i pose og sekk ved at Norge kan motta flere innvandrere av
    humanitære hensyn og samtidig få redusert forsørgelsesbyrden. Forhåpentlig
    vil også innføringen av introduksjonsstønad bidra i positiv retning.

    - Hvordan er det mulig at du og forskere i Statistisk sentralbyrå kommer til
    så ulike konklusjoner?

    - Det kan jeg ikke si uten å kjenne undersøkelsen deres bedre. Men generelt
    er det svært viktig å beregne forbruk av flere trygder, ikke bare noen få,
    sier Tyra Ekhaugen

    -------------------------------------------------------------------
    Dette er en tikkende bombe.

    Kopi fra Sol debatt

    BmOnline

    Hva koster dette gildet Norge?

    Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

    Design: Bjørgulf©Mortensen
    Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse til BMO.

    Lov om opphavsrett
    http://BmOnline.no