BmOnline Norge Kristendom |
Les mer om : Norges grunnlov: Straffeloven:
Regjeringen bidrar selv til
riksrett A.Struksnes, do you belive in GOD? Tror du på GUD? Synnøve F Taftø Google
debatt Sjekk IP-en din Grunnleggende
Trial
versj F-prot 30 dg.
|
Samme dag som han ble født skjedde det noe ualminnelig. Da jordmoren hadde vasket ham, og anbrakt ham hos moren, gikk hun bort til vinduet for å åpne skoddene. Det var ikke glass i vinduene på Branhams hus på den tiden, lys og luft ble regulert ved at man åpnet og lukket skoddene. Dagslyset brøt just fram over markene og sendte lysstråler inn i værelset. Sammen med lyset kom det en liten sirkelrund glorie, omtrent en halv meter i diameter. Den var strålende klar og stanset over sengen der moren med barnet lå. Denne glorien er senere sett av tusener av mennesker og er nok den samme som ble sett på det fotografi som ble tatt i Houston Texas under kampanjen der i januar 1950. Da jordmoren og foreldrene så glorien ble de redde og begynte å gråte, fordi de ikke visste hva det skulle bety. Først mange år etter forstod de som hadde hørt om glorien, at Gud hadde lagt sin hånd på William Branham, fordi han ville bruke denne mann i en stor tjeneste blant verdens folk. Under oppveksten talte Gud til ham ved flere anledninger, blant annet fikk han beskjed om ikke å drikke og røyke fordi Gud ville benytte ham til en viktig oppgave siden i livet. En røst talte til ham: Drikk aldri, røyk aldri- ødelegg ikke ditt legeme på noen måte, for jeg har en oppgave til deg når du blir eldre. William ble mobbet av sin far da han vokste opp, fordi han nektet å drikke brennevin. Til og med ungpikene sa til ham at de ikke ville bry seg om en slik fyr som ikke turde å drikke. Han skulle til å stikke røyken i munnen for å bli godtatt i kretsen, men idet han skulle stikke sigaretten i munnen fikk han høre den kjente stemmen igjen, drikk ikke, røyk ikke og besmitt ikke på noen annen måte ditt legeme, for jeg har en oppgave til deg når du blir eldre. William ble forferdet og kunne ikke stikke sigaretten inn i munnen. William Branhams foreldre var ikke på noen måte troende kristne. Hans bror døde plutselig og det gikk svært hårdt inn på ham. Første gang William Branham hadde hørt noen be var i brorens begravelse. Pastor McKinney fra Pot Fulton-kirken forrettet ved begravelsen. Og i sin preken sa han; -kanskje er det noen her som ikke kjenner Gud, og hvis det er tilfellet, hvorfor da ikke ta imot ham nå? Disse ordene rammet William som var kommet hjem til begravelsen. Han visste at han ikke kjente Gud. William begynte å arbeide i The public service Company i Indiana. Han arbeidet med å justere gassmålere ved gassverket i New Albany. Her ble han gassforgiftet og holdt på å "stryke med". Han fikk diagnosen blindtarmbetennelse og fikk legens anbefalning om operasjon, selv om det ikke var symtomer på blindtarmbetennelse. Dette var begynnelsen på hans sykdom som tvang ham til å lytte til Guds røst og motta hans frelse. Han kom til det resultat at hvis det var nødvendig med en operasjon, var han kanskje mer syk enn han trodde. I et slikt tilfelle ønsket han at det skulle være noen hos ham som kjente Gud. Han sendte bud etter baptistpresten, og han var hos ham da han ble ført inn på operasjonsstuen. Like før operasjonen kjente han at han ble svakere og svakere, og han ble overveldet av frykt for at han ikke kunne klare operasjonen. Kanskje skulle han møte Gud, noe han visste han ikke var rede til. For første gang i sitt liv ropte han til Gud om hjelp. Umiddelbart etter operasjonen hadde han et syn som ble vendepunktet i hans liv. Han så seg selv dypt inne i en stor skog. Han hørte vind og raslende blad komme nærmere og nærmere. Han tenkte at det var døden som kom for å hente ham. Og han ropte til Gud for han var ikke rede til å møte sin skaper. Vinden kom nærmere og den tiltok i styrke. Plutselig kjente han seg hensatt til barneårene og stod under popeltreet, der han første gang hørte Guds røst som syvåring. Igjen hørte han den merkelige røsten-Røyk ikke, drikk ikke og besmitt på ingen måte ditt legeme, for jeg har en oppgave...jeg har kalt på deg, men du ville ikke høre. Ordene ble gjentatt tre ganger. Da ropte William Branham: -Herre hvis det er deg, så la meg komme tilbake til jorden igjen, og jeg vil forkynne ditt evangelium fra hustakene og gatehjørnene. Jeg vil fortelle det til alle. Synet var forbi. Han kjente seg sterkere og forstod at han ikke skulle dø, men leve. Legen hadde ikke ville forlate sykehuset etter operasjonen. Han ville nøye overvåke pasientens tilstand. Da han så inn til William Branham, sa han; -jeg er ikke noen kirkegjenger, min praksis er for stor til at jeg får tid til det, men jeg vet at Gud har besøkt denne unge mann. Hverken Branham eller legen kunne fatte at han ble så raskt på bedringens vei, men hadde han visst hva han nå vet hadde han kunnet forklare årsaken til helbredelsen. Etter at William Branham ble utskrevet fra sykehuset begynte han for alvor å søke Gud. Sitat fra Boken, En profet i vår tid.
Malkias 4:5-6 “Se, jeg sender eder Elias, profeten, før Herrens dag kommer,
den store og forferdelige; og han skal vende fedrenes hjerte til barna,
og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet
med bann.” BmOnline
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder... Design: Bjørgulf©Mortensen Lov om opphavsrett
|