BmOnline Norge kristendom

Les mer om :

  • krigen

    Norges grunnlov:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Folkeaksjonen mot Eu- m.

     

  • Diskusjons- forum.

  • Send din e-post til BmOnline om meninger i innv.politikken.
  • Alle henvendelser blir behandlet seriøst. Du kan selv velge om du vil være anonym. Saklig kritikk kommer på trykk.
  • Hovedsiden

    Regjeringen bidrar selv til riksrett

    Statsministeren lyver

    Utlendingeloven

    A.Struksnes, do you belive in GOD? Tror du på GUD?

    Synnøve F Taftø
    Krigshistorie
    Read grandys sad story
    UDI asyl

    Google debatt

    Aftenposten

    Agderavisen
    Norge i dag
    KSN
    VOL nettavis
    Avisa Dagen

    Sjekk IP-en din


    Fotosafari


    KRIPOS
    Narkotika
    Narkopetter
    Operasjon Advent
    Erik tok overdose

    Trontalen KP


    nrK lisensen
    Kjøp Piratkort
    Tantec

    Mobbing på jobben, Bondevik?

    Grunnleggende
    lærersetning
    i politikken

    Korrupte EU

    Senterpartiet A E Lahnstein


    SoS R og Quisling

    Erna Solberg H tre forslag til endring i Grunnlovens §93

    F-PROT virus

    Trial versj F-prot 30 dg.

    Virusbeskytter

    Innvandrere får alt dem trenger, det gjør ikke Ola og Kari.

    Kjøp deg radarvarsler og politiradio, ikke la staten stjele fra deg.


    Erik Knoll



    Klikk på maja.

    For mange i UP
    leker politi


    Æresdrap

    Drammen SV

    Helsekøene

    If I saw you in heaven

    SYNET i Stavanger 1916

    Full støtte fra politiet

    SS-massakrer

    Sluttangrep på Grunnloven

    Underets tid er ikke forbi i Norges Bank

    Krim i Norge

     

  • William Branham ble nektet å be for syke

    Andre lands myndigheter hilser Branham velkommen!


    William Branham var en Guds Profet som reiste rundt i verden og gjorde folk friske i Jesu navn.

    Han ble nektet å komme til Norge og be for syke folk. Det var i 1950. Det var helsedirektør Karl Evang som nektet Branham å komme til Norge. Da William Branham besøkte Norge i 1950 ble han som kjent nektet av våre myndigheter og pinsemenigheten å be for de syke. Grunnen til at pinsevennene var imot Branham er å finne i pinsevennenes påstand om at bare du talte i tunger, så var du i kontakt med Guds Rike. Men Branham sa at dette ikke stemte, djevelen kan også tale i tunger.

    Du må også ha den Hellige Ånd for å komme i kontakt med Guds nådegaver.

    En stab av politimenn ble den gang beordret til møtene å gripe inn hvis forbudet ble overtrådt.

    Vi har i dag en forbannelse over NORGE. En av årsakene til denne forbannelsen er akkurat at Evang nektet Branham å komme til Norge for å vitne om Guds Rike. Den andre årsaken er at Gro Harlem Brundtland bidro å innførte fri abort i Norge. Djevelen raser i Norge, men han vinner ikke.

    Av: Alfred Marøy

    Da W. Branham besøkte Norge i 1950 ble han som kjent nektet av våre myndigheter å be for syke. En stab av politimenn ble den gang beordret til møtene for å gripe inn om dette forbudet ble overtrådt. Siden den gang har det gått mange brev over havet mot vest, med innbydelse til ham fra syke om å komme tilbake. I hilsningen vi fikk fra ham og som står fremst i boken, skriver han at han tror det er Guds vilje at han ennå en gang skal få besøke Norge. "Og jeg fortsetter å tro og be til det skjer", skriver han.

    Men han lover ingen ting før Gud viser ham at tiden er inne. Han har lovet å gi beskjed i forveien, men til denne tid (aug 1958) har vi ikke mottatt noen meddelse fra ham hvor han har angitt noe tidspunkt for sitt komme. Såvidt vi kjenner til, står forbudet mot Branham fremdeles ved makt, og fra bestemte kretser hever der seg sterke røster som krever at forbudet blir opprettholdt.

    Blant annet har der nylig versert en artikkel i flere av landets aviser med et dårlig og uberettiget angrep på Branham og hvor der stod følgende: "Branham bør få den samme betingede oppholdstillatelse som i 1950. Erfaringene fra den gang er tilstrekkelige til å møte opp allerede ved landgangen. Og videre bør der sørges for at myndighetene nøye passer på at loven ikke blir omgått om show- predikantens Norges-ferd blir et faktum."

    "Erfaringene fra den gang", ja det må nok sies å være nedverdigende og en skam, den måten han ble møtt på. Men hva Branhams oppførsel angår, må alle medgi at den var fin og eksemplarisk, og verdig den Guds tjener han er, og etter politiets egne uttalelser den gang fant de ikke noen som helst grunn til å gripe inn. Det var nok mange som var forundret over, og syntes Branhams lovlydighet strakte seg altfor langt, etter som han står i den Høiestes tjeneste. Men vi forstår ikke alltid Guds veier, og ofte har Gud vendt det som syntes å være tap og nederlag til seier.

    Det at Branham ble hindret, gav ide'en til boken som kom en tid etterpå med opplysninger fra Branhams liv og helbredelses - virksomhet.
    En troende kvinne skrev til meg: "Jeg har ofte undret meg over at Branham tok notis av forbudet, men jeg tror nå å ha funnet løsningen. Vi fikk denne boken i stedet." Denne boken kan trygt sies å være lest av hundre tusener i vårt land. Da Branham der igjennom har nådd store skarer av vårt folk, tror vi det er mulig at hans innflytelse ble langt større enn om hans virksomhet bare ble begrenset til bare noen få tusner som fikk overvære hans møter i Oslo. Mange har fått sin tro styrket ved lesningen av boken, slik at de har opplevd helbredelse på tomannshånd med Gud. Den har også fått være middel til frelse. En skrev nylig: "Eg vil fortelja at det var gjennom lesninga av Branham-boka at eg vart frelst, og er no ein lukkeleg kristen ungdom."

    Takkebrev har strømmet inn i hundrevis, både fra lek og lærd, ledsaget med vitnesbyrd om hvorledes den har fått være til vel- signelse. Vi har også fått brev fra en del leger, som har anbefalt boken. Flere store bokpakker er således blitt bestilt her fra og spredt ved legehånd. Den første Branhamboken er til nå trykt i 7 opplag, tilsammen 32 000, og skulle således være så langt vi kjenner til, den mest solgte kristelige bok i vårt land i den senere tid. Dette er en gåte, og særlig siden ingen forlag turde gi den ut, (25 ble tilspurt) av frykt for at den ikke ville gå. Ved siste opplag for noen måneder siden sa jeg til boktrykker F. Beyer, Bergen at nå kunne kunne de bare styrte satsen, men jeg fikk til svar at de aktet ikke å gjøre det, og med den begrunnelse med at de trodde jeg kom igjen og bestilte flere opplag.

    Det som hendte Branham i Norge har aldri hendt ham hverken før eller siden, ikke en gang i katolske land. Etter tre dager forlot han Norge like stille og beskjeden som han kom, og med bønn på sine lepper for dem som i blindhet og uvitenhet stod ham imot. Som et lite tillegg til denne boken, akter jeg nedenfor å gi noen få opplysninger om hvorledes Branham har blitt mottatt av myndighetene i andre land. For en tid siden foretok han atter en misjonsreise til flere land. I hans følge var en kjent skikkelse fra det politiske liv, baron von Blomberg.

    I Portugal ble gruppen hilst velkommen av landets politiske ledere.

    Branham uttalte etter reisen: "Han priser Gud for dette nå etter å være kommet hjem og da han ser tilbake på hvorledes Gud i stort og smått har vært med. Framtida skal vise at Guds utsådde Ord har virkning."

    -Jeg vet at Gud har gitt meg befaling om å forkynne Guds Ord til dem i lederstillinger, og jeg vil i Jesu navn gjøre det, og resultatet skal ikke utebli, ytret Branham i et intervju.

    Branham og hans gruppe ble i India invitert til hovedstaden New Delhi av presidenten. Flyselskapet TWA eskorterte dem til hotellet, hvor en pressekonferanse ble holdt. De fikk en offisiell mottakelse av borgermersteren i Bombay. Broder Branham fikk møte de religiøse ledere i et møte, hvor Gud viste seg å være den samme. Her er et av de under Gud gjorde gjennom sin tjener:
    Branham talte over emnet, "Jesus og Hans kraft". Det var mange offentlige ledere som tilhørere i møtet, og de hadde vel aldri hørt tale om Jesus og Hans kraft til å forvandle. Kirkelige ledere som representerte forskjellige lærer, hadde aldri vært med på noe møte av en slik art. Leger og mange andre lærde menn hadde innfunnet seg. De fleste tilba andre guder og hadde sin trøst i dem. Etter prekenen kalte Branham opp en blind mann som ble ført opp på plattformen, mens Branham spurte forsamlingen om noen av dem i sine guders navn , som de tilba, kunne gi denne mann synet igjen? Ingen gjorde noen antydning til å ville komme, tross en gjentatt oppfordring.
    Branham spurte da forsamlingen om de ville tro på den Gud han trodde på, når Hans Gud åpnet mannens øyne? Det ble et mektig ja-rop som svar fra alle som var der.

    I et syn så Branham hvorledes den mann han nå hadde for seg, tilba solen som sin gud. Han så på solen og tilba den, til hans øyne ble ødelagt. Da han nå spurte mannen om dette var sant, begynte han å gråte og erkjente at det var som Branham sa. En fattig indisk mann uten Gud og uten håp! Han hadde ofret seg selv og sitt syn til en gud som han trodde var den eneste sanne. Først nå var han kommet i kontakt med en Herrens misjonær og hørte for første gang tale om Jesus.
    Hva ville nå skje?
    Branham legger begge hendene over den blinde manns øyne og ber! Mannen setter i et høylytt skrik, danser i glede omkring på plattformen, mens han lover og priser Himmelens Gud og roper: - Jeg ser, jeg ser!!!
    Kirken som var fullsatt, kom nå i ren oppløsning. Skarer søkte fram til plattformen for å søke frelse.

    Sjelene kom til tro ved at Gud stadfestet sitt Ord gjennom de medfølgende tegn og under!

    Hva er sykdommene?
    Demonlære, hvordan kan Herren kaste ut demonene?

    Mer om William Branham

    BmOnline

     

    Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

    Design: Bjørgulf©Mortensen
    Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse til BMO.

    Lov om opphavsrett
    http://BmOnline.no