BmOnline Norge

En mester i bedrag

Vil du bli kjent med kunstneren, se på hans verk.
Jeg har identifisert Jens Christian Hauges manipulasjonsmetoder i politikken. Hauge behersket de mest avanserte teknikkene innen kommunistisk etterretning. Og han brukte dem.
I hele etterkrigstiden manipulerte Hauge sannheten til å bli oppfattet som stikk motsatt av hva den i virkeligheten var. I viktige politiske forhold for landet. Bedraget var mesterlig. Hauge var en storspiller i det politiske dypet.

En illusjonens mester. Hva skjer når alle andre mennesker er narret til handle på grunnlag av en usann forutsetning om et annet menneske, slik følgen var for meg og som alltid har vært følgen av Hauges teknikk?

Svar: Ingen andre enn det ene mennesket er i virkeligheten interessert i at sannheten kommer for dagen. Hvis dette mennesket i det hele tatt finner ut hva som er hendt - og tør å fortelle sannheten. Ingen ønsker å bli kompromittert. Som følge av å ha blitt narret til å handle feil tidligere.

I denne menneskelige svakheten ligger også en viktig nøkkel til å forstå at Kreml kunne sitte med den innerste makten i det skjulte i Norge under hele den kalde krigen. Det som er hendt meg de siste ti årene, beviser dette menneskelige fenomenet på en særlig overbevisende måte. To feil er lik skyld.
Alt dreier seg om mennesker. Vi kan aldri vite for mye om dem. Som Jens Chr. Hauge selv sa. Da muren falt. I 1989.

Vi har visst altfor lite om Jens Christian Hauge selv som menneske. Alle de merkelige hendelsene i norsk politikk i etterkrigstiden kan forklares som en følge av disse meget avanserte teknikkene innen manipulasjon som jeg har identifisert.

Ingenting stemmer. Ingen har fått det til å stemme heller. Dette er en følge av at rasjonalitetens grunnlov, kontradiksjonsprinsippet, alltid blir brutt ved bedrag. Kontinuerlig.

Det er ved å identifisere og påvise disse bruddene på denne sentrale tankeloven at bedraget kan bli avslørt og bevist.
Når du har fast-slått at dette bruddet på alle lovers mor skjer i hendelsene som du gransker, og at det følgelig dobbelt-krysses konsistent og konsekvent, stemmer plutselig alt. Også i norsk etterkrigspolitikk. Alt fra det skjulte sovjetiske kuppet og den første Gerhardsen- regjeringen i 1945 til Lundkommisjonen og Orderud-drapene i nyere tid.

Jens Christian Hauge narret ikke minst de fremste politikerne i Arbeiderpartiet opp gjennom årene til å begå svik mot hverandre. Dette var en gjennomgående følge av bedrageriteknikken som han benyttet når han trakk i trådene ved viktige lederskifter. Det var også svik han narret alle mennesker i omgivelsene mine til også å begå.

Hva Jens Christian Hauge har bedrevet, blir ofte på engelsk betegnet som "Silent warfare". Stille krigføring. Hvor effektiv slik krig kan være, går fram av norsk etterkrigshistorie. Krigens logikk er ikke alltid lineær. Den er tvert om som regel paradoksal.

Fordi krig nettopp består av kontradiksjoner.
"Jeg synes det går litt fort med deg, Øvrebotten", sa Jens Christian Hauge lakonisk til meg i 1987. Det var eneste gangen som jeg traff ham alene på tomannshånd. Jeg satt da i ledelsen av Forsvarsdepartementet. Selv gikk Hauge saktere fram. Som da han til slutt tok meg, bit for bit, rettighet for rettighet. Menneskerettigheter såvel som redaktørrettigheter. Dette skjedde mens han lurte ethvert menneske i omgivelsene mine til å tro på at noe helt annet skjedde. Nettopp akkurat dette spillet som han hadde gjort så mange ganger før. Han var en sann mester i bedrag.

Kan du avlede oppmerksomheten til publikum, kan du marsjere en elefant over scenen uten at noen merker det.

Det var disse kunstene som Jens Christian Hauge holdt på med i tiår etter tiår. Under den kalde krigen. Og da denne krigen var slutt, gjorde han det enda noen ganger til. Slik han også hadde gjort, da den forrige krigen tok slutt. Følgen av teknikken hans er at alle som saksbehandlet de eksistensielle formelle forholdene mine fra 1996 av, i større eller mindre grad gjorde seg skyld i grov uforstand i tjenesten som følge av å bli narret til å handle feil.

Men slik har følgen alltid vært. Når de store tyvene lar de små henge.

Når jeg nå mer grundig forteller om hvordan spillet mot meg foregikk, er det ikke fordi jeg anser meg selv for å ha vært så uvanlig viktig verken politisk eller på annen måte. Jeg gjør dette fordi historien min dokumenterer så grundig fremgangsmåten til Hauge & Co. Dette er et brutalt møte med trolig verdens beste etterretning, nemlig den sovjetiske. Da jeg hadde identifisert handlingsmønsteret i mine egne forhold, kunne jeg bare parallell-flytte metodene til andre forhold i arbeiderbevegelsen og norsk politikk for øvrig, og på dette grunnlaget lete etter data som var relevante i forhold til disse teknikkene.

Jeg var å sammenlikne med en seksåring som plutselig hadde brutt lesekoden. Nå kunne jeg lese det meste i moderne norsk historie. En helt annen virkelighet trådte fram. Jeg kunne etter hvert fastslå at samme modus operandi som jeg hadde identifisert i egne forhold, ikke bare var å finne i andre viktige utskiftninger i det politiske livet. Dette modus operandi hadde vært en fast gjenganger i norsk politikk. Slik var Norge styrt.

Jeg fant samme metodene og samme følgene gjennom årtier. Dette operasjonsmønsteret gikk igjen som en rød tråd. Dermed kunne jeg begynne å avmaskere Jens Chr. Hauge. Nøste opp hva som var skjedd helt tilbake til krigen. Sannheten om Hauge er den stikk motsatte av hva den er oppfattet som. Sannheten er alltid det. Når denne typen avansert manipulasjon ved hjelp av kontradiksjoner benyttes i politikken.
Da snus det meste på hodet og andre blir narret til å trekke konklusjoner på disse usanne premissene.
Data er alltid teori-avhengige. Alltid. Så har du identifisert teorien, blir historiske data relevante på en helt annen måte enn de var før du foretok denne identifikasjonen.

Det er i denne sammenhengen at den personlige historien min, slik jeg beskriver den her i "Spillet mot meg" og andre artikler, er viktig og relevant. At jeg var sjefredaktør for Rogalands Avis er i den store sammenhengen ikke av særlig interesse. Hvordan jeg ble utrensket og presist hvordan narrespillet foregikk, er derimot alfa og omega for å forstå langt viktigere hendelser i norsk etterkrigshistorie.
Derfor forteller jeg grundigere nå om hva som hendte meg. Nøkkelen til å forstå hva som skjedde alle andre mennesker i arbeiderbevegelse og toppolitikk i mange tiår ligger nemlig i resultatet av denne etterforskningen i egne forhold. Som jeg har brukt ti år på. Derfor er jeg viktig. Ikke av noen annen grunn.

Først når du har forstått hvordan det dype spillet fra Jens Chr. Hauge har foregått i alle slike forhold, kan du forstå norsk etterkrigspolitikk. Hvordan og hvorfor hendelser ble slik de ble. Den moderne politiske historien vår er nemlig umulig å forstå før du har identifisert fremgangsmåten til Jens Chr. Hauge. Noe jeg altså har gjort. Med maskefall til følge.

Noe pent syn er dette ikke. Men det var slik kommunismens sanne ansikt var. Også her i Norge. Norge var ingen vanlig sovjetisk satellitt. Landet var langt viktigere for Moskva enn som så. Norge var en sovjetisk måne. Noe som brutalt ble forsøkt skjult etter Sovjetunionens sammenbrudd.

USA ga Norge offentlig klar beskjed høsten 2005: En sannhet som er undertrykt og skjult av venner, er det fremste våpenet for fienden. Likevel fortsatte norske myndigheter å undertrykke sannheten. Behovet for et paradigmeskifte i synet på moderne norsk historie er stort. Av mange grunner. De som absolutt ikke har et behov for et paradigmeskifte, er selvsagt de som i dag sitter med makten her til lands med grunnlag i sovjetisk løgn og bedrag i fortiden. De er fortsatt i flertall og fiendens fremste våpen.

Takk til Norulv Øvrebotten
Her ser vi hva gode nordmenn har blitt utsatt for av lystløgnere.

Her kan du kommentere dette.

Skriv inn bmonline forum som svar på forumnavnet, for å poste kommentarer på debattforumet.

Her kan du se de siste landsforræderne, og listen er lengere enn lengst.

BmOnline

Bjørgulf Mortensen

Signer gjesteboken

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

Lov om opphavsrett
http://www.bmonline.no

E-post: bmonline at bmonline.no